Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Man registrerer med undring at mange nettselskap, i en tid med sterkt økende kraftpriser, øker nettleien i både fastledd og energiledd. Det fremstår i dag som svært urimelig at nettselskapene utnytter sin monopolsituasjon til å hente ut en stor profitt.

Hva akter statsråden å gjøre for å sikre forbrukerne mot den urimelige prissettingen på nettleie, og vil det bli tatt skritt for å sikre et offentlig eierskap over nettselskapene?»

Statsråd Einar Steensnæs: Siden dette er et litt omfattende tema i forhold til spørretimen, ber jeg om presidentens tillatelse til å gå noe utover den reglementerte taletid.

Presidenten: Det går bra.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg takker for det.

Jeg vil innledningsvis presisere at inntektene til et energiselskap fra nettleien er uavhengig av inntektene fra strømsalg. Et energiselskap kan ikke ta igjen tapte inntekter på strømsalg ved økt nettleie.

I hvert forsyningsområde har det lokale nettselskapet monopol på å transportere strøm til forbrukerne. Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer inntektene nettselskapene kan få, og nettselskapene tar inn inntekten gjennom nettleien som den enkelte kunden betaler.

Inntektsrammen er basert på historiske kostnader og verdier for hvert enkelt selskap. Årlig justeres inntekten for inflasjon, rente, markedspris på krafttap og kostnader for nyinvesteringer. Rammen reduseres hvert år med et effektivitetskrav.

Når transportert strømmengde reduseres, vil nettselskapets inntekt falle, fordi deler av nettleien er avhengig av forbruket. NVE gir nettselskapene mulighet til å øke satsene for nettleien for at inntektene ikke skal falle for langt under den inntekt NVEs regulering har tillatt. Nettselskapene kan dermed øke nettleien i perioder med midlertidig lavt forbruk. Dette er i hovedsak årsaken til justeringen i satsene for nettleien. NVE har imidlertid påbudt nettselskapene å redusere nettleien dersom inntekten over tid øker utover den tillatte rammen, f.eks. på grunn av et midlertidig høyere forbruk. Nettselskapene skal forsøke å holde nettleien mest mulig stabil.

I 1997 ble det nåværende reguleringsregimet basert på inntektsrammer innført. NVEs regulering av nettselskapene gir incentiver til effektiv drift. Ifølge NVE har en rekke nettselskaper valgt å ha samlede inntekter lavere enn det inntektsrammen har tillatt. De siste årene har selskapene, uavhengig av eierskap, fokusert mer på effektiv ressursbruk. Dette kan kanskje være den viktigste grunnen til at nettleien har økt de siste årene.

Uavhengig av om nettleien økes eller reduseres, vil det alltid lønne seg for den enkelte forbruker å redusere forbruket, slik at den samlede utgiften til strøm blir mindre. En vil spare på utgiftene til kraftkjøp og utgiftene til nettleie. En forbruker som sparer, vil få lavere utgifter til nettleie enn en som ikke sparer. Et generelt lavere forbruk vil bidra til lavere sats for nettleien på lengre sikt.

Jeg vil imidlertid også vise til St.meld. nr. 41 for 2002-2003, Om tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon, som bl.a. omtaler prinsippene for robust og enkel nettleie. En nettleiemodell der fastleddet dekker en større andel av nettkostnadene, kunne gjort nettselskapenes inntekter og kundenes kostnader mer stabile og robuste mot endringer i forbruket. En slik modell ville imidlertid ha uønskede virkninger. For eksempel ville en nettleie med et høyt fastledd ramme kunder som benytter alternative fyringskilder, kunder som har mindre boliger, og kunder med et relativt lavt energiforbruk. En nettleiemodell hvor energileddene i større grad gjenspeiler det marginale tapet, oppfyller imidlertid i større grad hovedmålet med fastsettelsen av nettleien, som er effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

Jeg synes det er meget forståelig at mange reagerer på årets økning i nettleie hos mange nettselskaper, sett i forhold til de høye kraftprisene vi opplevde sist vinter. Og tidspunktet for økningen av nettleien synes heller ikke alltid å være like velvalgt. Samtidig har jeg forståelse for at nettselskapene over noe tid ønsker å ta de inntekter som reguleringen gir adgang til. Det gir bl.a. bedre grunnlag for å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer i årene framover og dermed sikre en forsvarlig drift av nettet. Jeg forventer imidlertid at nettselskapene og eierne har et helhetsperspektiv, for bl.a. å skape tillit til kundene, når de fastsetter sin strategi for nettleien.

Sommeren 2002 bad departement NVE om å gjennomføre prinsipielle og faglige analyser av modeller for regulering av nettvirksomheten. Dette er ledd i prosessen med å fastsette den reguleringen som skal gjelde fra 2007. NVE skal legge fram sitt forslag til modell 1. mars neste år. På bakgrunn av den kritikk som er framkommet av dagens utforming av nettariffen, vil jeg vurdere endringer som kan gi forbrukerne en tilstrekkelig robust og stabil nettleie som også motiverer til en effektiv energibruk.

Når det gjelder siste del av spørsmålet, som går på offentlig eierskap, vil jeg få påpeke at reguleringen av nettselskapene vil være den samme, uavhengig av offentlig eller privat eierskap. Den altoverveiende del av nettet i Norge er i offentlig eie.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til ministeren.

Utbyttekravet til Statkraft økes, og det må betales av den menige mann og kvinne. Er dette i tråd med Kristelig Folkepartis politikk?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder utbyttekravet til Statkraft, er det i tråd med det viktige hensynet at Statkraft skal ha de nødvendige midler til både å være en sikker strømleverandør, og med hensyn til nettleien, hvor Statkraft også har eierandeler, å kunne vedlikeholde nettet slik at en har en stabil strømforsyning. Vi mener at det budsjettet som Statkraft har, er tilstrekkelig til å ivareta disse grunnleggende hensyn og forhold.

Steinar Bastesen (Kp): Det var ikke det vi fikk opplyst av Statkrafts mann på TV, men la nå det hvile.

Det gir legitimitet til de andre kraftselskapene til å øke nettleien, og jeg er ikke så helt sikker på at hele beløpet blir brukt til å vedlikeholde linjene. Kan statsråden bekrefte eller avkrefte at økning i nettleie også gir legitimitet til de andre selskapene, som ikke er i Statkraft?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil først presisere at når det gjelder regulering av nettleien, er det NVE som bestemmer inntektsrammen. Den er bestemt i forhold til effektivitetskrav og også med nødvendig hensyn til at nettselskapene vedlikeholder nettet slik at vi har en sikker og robust energiforsyning, og at energien kommer fram dit den skal.

Når det så gjelder økt utbytte, er det et forhold som vil måtte reguleres i forhold til inntekten til selskapet. Igjen er det monopolbedriften som må forholde seg til NVEs regulering, og jeg mener at dette gjennomføres på en forsvarlig måte. Det er også slik at det finnes bestemmelser for uregelmessigheter når det gjelder nettransport, som straffer selskaper som ikke vedlikeholder nettet på en tilfredsstillende måte. Det såkalte KILE-prinsippet er derfor en viktig del av omleggingen av nettariffene, som vi fikk på begynnelsen av 1990-tallet.