John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede sosialministeren:

«En enslig mor i Oslo som har måttet slutte å jobbe, og som har avbrutt sin videreutdannelse pga. sin kreftrammede gutt på ti år, får ikke økonomisk støtte til livsopphold i en for henne vanskelig livssituasjon.

Vil statsråden her gripe inn og sørge for at denne familien sikres økonomisk utkomme, slik at moren kan følge opp sitt alvorlig syke barn under en lengre behandlingsprosess?»

Statsråd Ingjerd Schou: Det er ingen tvil om at representanten Alvheim har rett i at dette er en fryktelig vanskelig situasjon å komme i for en alenemor med et alvorlig sykt barn.

Regelverk og administrative rutiner skal ikke stå i veien for å finne gode og ikke minst praktiske løsninger når livskriser inntrer. Her har de involverte etatene en klar veiledningsplikt, og det må til koordinering og samarbeid slik at mennesker slipper å måtte fly fra dør til dør uten at noen instanser tar ansvar. Vi ser ofte eksempler på at det er et sterkt behov for å få til en bedre samordning av trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten. Altfor mange må gå i denne skytteltrafikken, fra dør til dør, for å få hjelp til å løse sine problemer.

Vi kan imidlertid ikke vente med å løse konkrete saker til den aktuelle reformen er på plass. Departementet har derfor allerede sørget for å ta kontakt med det lokale trygdekontoret og sosialtjenesten i bydelen. Etter det jeg erfarer, vil man i de involverte etater gå gjennom saken på nytt og se hvilke muligheter som foreligger. Jeg er opptatt av at det blir en slik dialog mellom de involverte aktørene. Departementet vil derfor følge opp denne saken slik at vi kan være sikre på at de ansvarlige etatene raskt kommer på banen og finner frem til en tilfredsstillende løsning i samarbeid med moren.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker sosialministeren for svaret, som jeg ser svært positivt på, og for at departementet allerede har tatt fatt i denne saken.

Denne enslige morens livssituasjon er dessverre et av de mange tilfeller som ikke fanges opp av det velferdssikkerhetsnett som vi har, og som er veldig bra. Men vi vil alltid finne tilfeller hvor regelverket ikke helt stemmer. Da mener jeg at i dette tilfellet burde de respektive organer, spesielt sosialkontoret, i utgangspunktet brukt hodet og hjertet i noe større grad enn de tydeligvis har gjort her, for å hjelpe denne damen som utvilsomt er i en særdeles vanskelig livssituasjon. Når man har alvorlig sykdom i familien, i forhold til sitt eget barn (presidenten klubber), og attpåtil ikke har penger til å kjøpe mat for, da er situasjonen alvorlig, og da må også et sosialkontor bruke hodet.

Vil sosialministeren forsikre meg om her og nå at saken blir fulgt opp, og at dette bringes på plass så raskt som overhodet mulig (presidenten klubber), og i god tid før jul? Så konkret må jeg være.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at tidsrammen skal overholdes.

Statsråd Ingjerd Schou: Som jeg var inne på i mitt svar til representanten, har vi i departementet allerede vært i kontakt med trygdekontoret, nettopp for å forsikre oss om at det vil bli tatt et initiativ til et møte mellom partene. Det er berammet til i morgen allerede.

Så har jeg lyst til å si at i lov og forskrift er det veldig tydelig understreket at disse tre berørte etatene det her er snakk om, har et veiledningsansvar. De har også et koordineringsansvar. Det betyr at hvis man ser at noe ikke hører inn under det man har ansvar for, har man plikt til å koordinere og henvise og hjelpe til med å komme frem til den rette instansen. Jeg synes også denne saken nettopp underbygger behovet for en samordning av disse tre etatene, for situasjoner kan oppstå også i fremtiden. Det arbeidet er Regjeringen godt i gang med. Det skjer veldig mye på forsøkssiden ute i Kommune-Norge, så det er full fart på det området. I forbindelse med det arbeidet er det også nødvendig å ha en gjennomgang av ordningene. Dette ligger litt frem i tid, men i denne konkrete saken er jeg trygg på at de involverte parter engasjerer seg.

John I. Alvheim (FrP): Samordningen av disse etatene er sosialministeren og jeg helt enige om, og det er store forventninger stilt til det.

Men jeg vil i min siste kommentar gjerne påpeke det umenneskelige kravet i denne situasjonen, at denne enslige moren får beskjed om å kvitte seg med bilen og skifte bolig fordi den er for dyr. Bilen er jo særdeles viktig i en slik situasjon – man skal frakte gutten frem og tilbake, og man skal også ha et sosialt liv – så man er sikker på at man kommer seg ut av huset. Litt mer medmenneskelighet i byråkratiet forventer jeg i denne type saker, og det bør sosialministeren ved en gitt anledning gi melding om.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg føler meg trygg på at de ulike aktørene vil tilstrebe å finne en hensiktsmessig løsning. Jeg tror det er slik i all offentlig forvaltning at man skal følge lov- og regelverk og det som ligger der av forskrifter. Så er det innpakningen: Det handler alltid om en god kommunikasjon, en god samtale og et varmt hjerte – og det tror jeg gjelder alle.