Vidar Bjørnstad (A): Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Kommunenes Sentralforbund opplyser at mange fylkeskommuner rapporterer om en betydelig økning i andelen voksne som ønsker tilbud om videregående opplæring, og køen av voksne øker. I noen fylkeskommuner er ressurssituasjonen slik at tilbudet til voksne må reduseres kraftig.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre voksnes rettigheter til videregående opplæring?»

Statsråd Kristin Clemet: Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antall voksne som tar videregående opplæring i regi av det offentlige, har stabilisert seg etter en nedgang de siste årene. Anslagene over hvor mange som mangler fullstendig videregående opplæring og hvor mange som står i kø, er svært usikre. For å få et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen har departementet, i regi av VOX, satt i gang kartlegging av antall voksne som benytter rettighetene til opplæring etter opplæringsloven, og hvordan fylkeskommunene håndterer ansvaret for å ivareta voksnes rett. Resultatene vil foreligge våren 2004. De foreløpige resultatene tyder på at fylkeskommunene har svært ulik fortolkning av hvordan retten til opplæring for voksne skal praktiseres, og at det er stor forskjell på hvor godt voksne kjenner til at de har rett til opplæring.

Voksnes rett til videregående opplæring gjelder personer født før 1978. Noe av årsaken til at voksne står i kø for å ta videregående opplæring, kan være at et stadig økende antall uten rett, nå ønsker slik opplæring. Blant annet vet vi at en del ungdom ikke begynner i videregående opplæring, og at noen slutter før de har fullført. I tillegg øker antall innvandrere født etter 1978, men som har kommet til landet slik at de ikke kan benytte ungdomsretten.

Jeg vil også peke på at over 3 000 studenter ved universiteter og høyskoler er tatt opp på bakgrunn av realkompetanse. Dette betyr at mange ikke må gå veien om generell studiekompetanse i videregående opplæring for å ta høyere utdanning.

I Kvalitetsutvalgets utredning foreslås det at rettighetene til voksne suppleres med en ny modell for finansiering for å motivere aktørene til å tilby voksne opplæring. På bakgrunn av dette har departementet satt i gang et arbeid med å vurdere alternative finansieringsordninger for å bedre tilbudet til voksne.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Mitt anliggende ved å stille spørsmål i dag var å sette etter- og videreutdanning og voksenopplæring på dagsordenen særlig det at rettigheter følges opp. Det er viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet, særlig i en situasjon med stor arbeidsledighet, rett og slett å gi voksne kompetanse for arbeidsmarkedet. Regjeringen beskriver også i sitt eget budsjett at et stort antall av de arbeidsledige ikke har fullført videregående opplæring. Vi får rapporter om ventelister og køer – lange køer. Det betyr både at det blir lang ventetid med usikkerhet, og at mange rett og slett dropper planen om kanskje å ta videregående opplæring.

Det svaret som i hvert fall media har fått ved en gjennomgang av situasjonen ute i fylkene, er at de mangler penger. Et enkelt svar. Da er spørsmålet: Bør vi sitte lenger og vente før vi eventuelt bør foreta oss noe?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten Bjørnstad i betydningen av denne og mange andre rettigheter og systemer som vi har innført i Norge for å realisere visjonen om livslang læring. Jeg er også enig med representanten Bjørnstad i at når det er arbeidsledighet, vil slike ordninger som regel være viktigere.

Vi har, som jeg sa i mitt svar, ikke full oversikt i dag over hva som er situasjonen. Foreløpige resultater fra det kartleggingsprosjektet jeg nevnte, viser at i enkelte fylker har ca. 60 pst. av de voksne god eller noe kjennskap til retten, mens andre steder har kun ca. 30 pst. av de voksne god eller noe kjennskap til retten. Dette tyder på at det er stor variasjon, og at dette har sammenheng også med den informasjonsvirksomheten fylkene driver.

Jeg tror videre vi må erkjenne at vi har større frafallsproblemer i ordinær videregående opplæring enn vi har trodd. Det er faktisk en forbausende lav andel av elevene som begynte i 1996 som fullførte på normert tid. Nå har vi tall for det. Det betyr at andre kan melde seg.

Videre har Kvalitetsutvalget foreslått endringer i selve systemet her, med at man kan gi rett til videregående opplæring til voksne over en viss alder. Alt dette vurderes nå, og vi kommer tilbake til det våren 2004.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og synes det er positivt at en vil framskaffe mer kunnskap og også legge til rette for at en øker informasjonen til voksne om deres rettigheter. Men jeg mener samtidig at det foreligger klare indikasjoner på at det er lange ventelister for voksne. Jeg har sett at statssekretær Bergesen ønsker velkommen engasjement når noen kritiserer myndighetene. Og han har sagt at en ikke kan akseptere at folk blir stående i kø. Er statsråden av samme oppfatning?

Statsråd Kristin Clemet: Det er en rett, og den retten har man. Og slik sett skal man ideelt sett ikke stå i kø. Men vi greier jo ikke på alle punkter når det gjelder videregående opplæring – heller ikke for ordinære elever – til punkt og prikke å oppfylle alles ønsker til enhver tid. Men jeg er enig med representanten Bjørnstad i at vi bør gå inn i dette, også det økonomiske, som jeg kanskje ikke svarte skikkelig på i sted. Jeg kan fortelle at det i det ordinære konsultasjonsmøtet med KS ble drøftet hvorledes denne retten blir praktisert, og hvorledes finansieringen av den er, om den er hensiktsmessig. På bakgrunn av at det ble drøftet der, har jeg varslet KS om at jeg vil ta initiativ til et eget møte når det gjelder å drøfte praktiseringen av retten for voksne, og også den fremtidige finansieringen av denne retten.