Torstein Rudihagen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til justisministeren:

«Den 12. juli 2003 ble en mann fra Skjåk drept under et besøk i Praha. En mann ble anholdt for drapet, men er senere løslatt, da vitneforklaringer utpekte en annen gjerningsmann. Så langt den dreptes familie er kjent med, er ikke den angivelige gjerningsmannen arrestert. Det er også uklart hvor etterforskningen står. Dette er en ekstrabelastning for familien, og reiser spørsmål om nordmenns rettssikkerhet i utlandet.

Hva gjør norske myndigheter for å få fortgang i oppklaringen av denne saken?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Ambassaden i Praha ble umiddelbart koblet inn i denne tragiske saken. I dagene etter ugjerningen hadde ambassaden direkte kontakt med familien og bistod den med kontakt overfor forsikringsselskap og sykehus. Etter familiens ønske har ambassaden også holdt en person, utpekt av familien, informert om sakens videre utvikling.

Den norske ambassadøren i Praha har hatt i alt tre møter med visepresidenten for det tsjekkiske politiet i denne saken. I tillegg har ambassaden hatt jevnlig kontakt med det aktuelle politidistrikt og Interpol-kontor.

Ambassaden fikk i august opplyst at den antatte gjerningsmannen var blitt løslatt fordi etterforskningen hadde vist at det ikke var han, men en serbisk venn av ham, som hadde utført handlingen. Tsjekkiske myndigheter har siden arbeidet med å få de nødvendige informasjoner og et bilde av den nye mistenkte fra myndighetene i Beograd. Utenriksdepartementet har fått opplyst at dette nå skal være på vei til Praha. Forutsatt at vitnene på ny bekrefter at de mener den mistenkte er gjerningsmannen, har tsjekkisk politi sagt at de vil ta de nødvendige skritt for utsendelse av internasjonal etterlysning.

Det er tsjekkiske myndigheter som må oppklare denne saken. Norske myndigheter representert ved vår ambassade i Praha vil imidlertid fortsatt følge opp saken overfor tsjekkiske myndigheter på passende måte. I tillegg har jeg henvendt meg til min tsjekkiske kollega, innenriksminister Stanislav Gross.

Helt uavhengig av denne saken vil jeg si at det å miste et barn er det verste som kan skje oss som foreldre. I den ekstreme situasjonen er man sårbar. Derfor har vi også påbegynt et arbeid med å se nærmere på oppfølgingen av pårørende generelt. Vi har altså begynt på noe som jeg ser på som svært viktig, og som jeg vil jobbe videre med, og som da er i tillegg utover det spørsmål som representanten tok opp.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, særleg det siste om at ein no har sett i gang eit arbeid for ei betre oppfølging av dei pårørande. Det som undrar meg i denne saka, er dei til dels motstridande og forvirrande opplysningane som kjem frå den nordiske sambandsoffiseren i Praha, frå Kripos og frå Utanriksdepartementet.

Den 4. september uttalar pressetalsmenn i Utanriksdepartementet til avisa Gudbrandsdølen Dagningen at tsjekkisk politi har skrive ut arrestordre på den mistenkte gjerningsmannen, og at Interpol er kopla inn, slik at han kan bli pågripen om han viser seg i eit anna land i Europa enn Serbia. Det er gitt lovnad om å skjerpe og prioritere etterforskinga. Den 10. september uttala Kripos-sjefen at Interpol jaktar saman med serbisk politi på den drapsmistenkte serbaren. Kripos-sjefen uttala at han hadde stor tru på at den mistenkte ville bli pågripen. Så viser det seg den 1. november, ifølgje opplysningar frå ambassadøren og den nordiske politioffiseren, at den mistenkte enno ikkje er etterlyst gjennom Interpol. Familien som sit att i Skjåk, veit lite eller ingenting om det som eventuelt er skjedd i saka.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg holder meg til den informasjonen jeg har innhentet. Det framgår av det svaret jeg har gitt, at ambassaden har jobbet jevnt med denne saken, og at de også skal ha hatt kontakt med familien. Det må jeg holde meg til.

Fordi jeg synes slike saker som denne, uten å prøve å snakke om det som noe generelt, alltid er vanskelige, har jeg også tatt det litt spesielle skrittet å skrive til min kollega. Jeg gjør vanligvis ikke det. Jeg har kun gjort det ved to andre anledninger tidligere, og da ikke i forbindelse med en sak som er som denne. Men i og med at jeg traff innenriksminister Stanislav Gross i april, og vi snakket om politisamarbeid, syntes jeg at jeg skulle gjøre det. Summen av saken, de faktiske forhold i saken slik jeg kjente dem, har altså foranlediget at jeg har sendt et slikt brev. Det betyr at jeg legger betydelig trykk i saken, og at jeg selvfølgelig er opptatt av at man skal få den løst så raskt som mulig.

Jeg må holde meg til den kunnskap som jeg har fått, men jeg får sjekke de informasjoner som representanten nå gir meg.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, og eg vil rose justisministeren nettopp for at han tok kontakt med sin tsjekkiske kollega for å øve påtrykk i denne saka. Ein av hovudgrunnane til at eg reiste spørsmålet, var nemleg å få litt fortgang i etterforskinga av denne konkrete saka.

Men dette reiser òg eit meir prinsipielt spørsmål om rettstryggleiken og oppfølginga av pårørande. Eg kan vise til at avisa Gudbrandsdølen Dagningen for få dagar sidan hadde eit oppslag om eit drap på ein 35-åring frå Dombås som skjedde på Gran Canaria for fem år sidan. Der blei ein britisk statsborgar pågripen og seinare tiltala for drapet, men så langt har det ikkje vore verken rettssak eller ein eventuell dom. Så her blir det avslørt ein tregleik i det spanske rettsvesenet som er til stor fortviling, ikkje minst for familien som er att. Eg trur det er viktig at dei etterlatne blir sikra god rettshjelp når det gjeld saker i utlandet, bistand til informasjon og eventuelt nærvær under rettssaka.

Meiner justisministeren at rettshjelpsordninga fungerer bra nok, eller er det nødvendig å ta eit grep når det gjeld dette området?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det blir for langt å gå inn på rettshjelp generelt her. Jeg mener at vi har en ordning som skal dekke, men her var jo spørsmålet: hvordan får man informasjon, og hvordan når den fram? Det er et viktig spørsmål.

Mitt generelle inntrykk, uten å kunne gå inn i den saken som representanten Rudihagen nå tok opp, er at norske utenriksmyndigheter engasjerer seg. Jeg kjenner til det fra et helt annet felt enn det som er dagens tema – barnebortføringssaker. Man legger veldig mye arbeid i det. Man har kontakt med landets myndigheter. Selv prøver jeg også å skaffe meg et grunnlag ved å reise en del for å skaffe meg innsikt rett og slett i hvordan man jobber i praksis.

Så representanten må se det som et uttrykk for min holdning at jeg har sagt to ting her i tillegg til den praktiske informasjonen. Jeg har skrevet til den tsjekkiske innenriksminister Stanislav Gross, og jeg er opptatt av å se hvordan rettsmyndighetene generelt, politiet inkludert, kan bli bedre til å møte pårørende. Det tror jeg politiet er svært opptatt av selv, og det er et felt der vi uten videre kan bli enige om at vi skal gjøre vårt ytterste for å bli gode nok.