Carsten Dybevig (H): «Laksefiske i Iddefjorden er regulert i en egen konvensjon mellom Norge og Sverige. Gjeldende regelverk skiller seg ut i forhold til norske regler. I dag foregår det et utstrakt fiske med fast redskap fra 10. mai til 15. august, som reduserer mengden laks i elvene.

Hva kan statsråden gjøre for å få fortgang i revidering av konvensjonen mellom landene, og vil det legges føringer for å få en tilnærmet norsk lakselov også i Iddefjorden?»

Statsråd Børge Brende: Jeg tok allerede i fjor et initiativ overfor svenske myndigheter for å få satt i gang arbeidet med å revidere avtalen om fiske etter laks og sjøørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva. Bakgrunnen for dette var de problemene vi hadde med å få iverksatt tiltak for å hindre spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra et infisert oppdrettsanlegg i Bullaren – som jeg tror representanten er kjent med, ikke minst som tidligere ordfører i Halden.

I min henvendelse om saken la jeg derfor særlig vekt på behovet for å bygge ut avtalen med bestemmelser som kan gi den viktige laksebestanden i Enningdalselva bedre beskyttelse mot skadelige aktiviteter, bl.a. sykdomsspredning fra oppdrett.

I tillegg var det behov for å se på andre sider ved avtalen, ikke minst reguleringene i laksefisket. I dag er det slik at den gjeldende svensk-norske avtalen på enkelte punkter åpner for en noe videre adgang til å drive fiske i sjøen enn i Norge for øvrig. Det er f.eks. lov å fiske med krokgarn og settegarn i Iddefjorden. På den annen side er fiske med stang og håndsnøre i fjorden bare tillatt i fisketiden, mens det i resten av landet fra og med i år er åpnet for slikt fiske hele året. Også fisketidene er noe lengre i dette området enn det som er vanlig ellers i Sør-Norge.

De ordinære reguleringene i laksefisket i Norge bygger på et solid faglig grunnlag og er utformet slik at beskatningen skal være best mulig tilpasset den enkelte bestand. Blant annet har vi forbudt bruk av krokgarn i hele landet, unntatt Finnmark, for å unngå omfattende fiskedød som følge av garnskader. Vi har også sørget for at settegarn som brukes til fritidsfiske etter saltvannsfisk, senkes ned og ikke ligger oppe i vannskorpen, slik at de ikke fanger laksefisk, som beveger seg øverst. Adgangen til å drive fiske etter sjøørret med stang og håndsnøre hele året i fjordområdene er dessuten viktig for fritidsfisket. Jeg er derfor enig i at det norske regelverket bør være utgangspunkt for de kommende forhandlingene med Sverige.

Forberedelsene til forhandlingene med Sverige er allerede i gang. Blant annet har fylkesmannen i Østfold nylig arrangert et møte med representanter for de lokale interessene for å innhente synspunkter og for å sikre at de norske posisjonene er godt forankret i lokalsamfunnet. Her er det jo et ivrig lokalt fiskemiljø, som jeg ikke minst er kjent med.

Jeg vil gjerne ha på plass en ny og god avtale med Sverige så raskt som mulig, og vil prioritere dette. Jeg minner likevel om at fremdriften også vil være avhengig av prioriteringene på svensk side.

Carsten Dybevig (H): Jeg vil takke statsråden for svaret og for hans personlige engasjement i samarbeid med lokale fiskeforeninger for å få fjernet oppdrettsfisk med Gyrodactylus salaris. Han har gjort en særdeles viktig jobb, og den har vært forbilledlig, særlig med sikte på den langsiktige forvaltningen av laksebestanden i søndre Østfold.

For å ha en bærekraftig laksebestand har lokale fiskeforeninger faktisk innført omfattende selvpålagte restriksjoner i forhold til andre vassdrag i Norge. Det gjelder f.eks. maksimalt antall fisk som man kan fiske pr. person pr. sesong, og antall fisk man kan fiske pr. døgn. Det gjelder også fredning av stille partier i elvene. Tiltakene er nytteløse om f.eks. garnfiske i fjorden ikke er underlagt noen som helst tilsvarende restriksjoner eller regler.

I dag tillates det fiske med fast redskap i 63 døgn i fjorden, mens tilsvarende for andre, langt større vassdrag i Norge er 36. Mitt spørsmål er: Vil statsråden påse – selv om han har sagt litt om det – at konsesjoner og fiskesesong tilpasses norske forhold for å sikre bestanden i fjorden på lang sikt?

Statsråd Børge Brende: Først takk for hyggelige ord i forhold til å bli kvitt sjøørretanlegget i Bullaren som spredde «gyro»-smitte i hele denne svære innsjøen, ved at vi fikk listet opp Gyrodactylus salaris som en fiskesykdom i Sverige, noe det ikke var før det som skjedde i Bullaren.

De selvpålagte restriksjonene som man har i fiskemiljøet i denne delen av Østfold, viser hvilket sterkt engasjement man har, ikke minst rundt laksen. Og jeg ser det paradoksale i å velge å begrense antall fisk man tar opp, hvis man utenfor fjorden kan fiske med krokgarn og settegarn. Derfor vil jeg i forhandlingene med svenskene prøve å få igjennom at vi skal legge til grunn de norske bestemmelsene, som utelukker bruk av bl.a. krokgarn i denne delen av vannet.

Carsten Dybevig (H): Det har jo over lengre tid vært forholdsvis lave gytetall. Det skyldes for det første bl.a. at Iddefjorden har fått flere fiskere, men også mer fiske med fast redskap og da oftest krokgarn, som statsråden her nevner. Denne type fiske reduserer antall gytende fisk til Tista, som er en ny lakseelv i Iddefjordområdet, men også til Enningdalselva. Store prosjekter med utsetting av fisk har jo foregått i mange år. For det andre utgjør elvas beliggenhet – nær store befolkningsgrupper – et stadig større press på fiskeressursene.

Det er et klart ønske om at statsråden, som engasjerte seg så forbilledlig når det gjaldt å bli kvitt «gyroen» i Enningdalselva, kanskje også engasjerer seg personlig i forhold til svenske myndigheter for å få revidert konvensjonen i tråd med de reglene som gjelder for Norge generelt, og særlig også i forhold til den type redskap som kan nyttes, og i forhold til antall dager som man kan fiske. Så mitt spørsmål er om statsråden personlig vil engasjere seg i forhold til denne saken.

Statsråd Børge Brende: Jeg har allerede tatt initiativ til å revidere avtalen etter denne saken om Bullaren og faren for spredning av Gyrodactylus salaris.

Forhandlingene med Sverige vil nå fortsette. Utgangspunktet for de norske forhandlerne er at man ønsker å beskytte laksen også i fjorden og ønsker å unngå bl.a. krokgarn og annen type garn, i tråd med de norske bestemmelsene. Da kan man hindre at laksen blir tatt i fjorden, og den kan heller fiskes oppe i elva. Det er det som er ønskemålet.

Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.