Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 5. november 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 31

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Signe Øye til miljøvernministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende.

Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Nexans i Halden er helt avhengig av å kunne ta inn større skip for å hente kabler som de produserer. Også Norske Skog Saugbrugs trenger en utvidet farlei. Bedriftene vil stå overfor store problemer dersom ikke den planlagte utvidelsen av farleien gjennom Svinesund gjennomføres.

Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i saken?»

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det en overordnet målsetting å få mer transport på kjøl, og dernest er utbedring av innseilingen til Halden omtalt i Kystverkets handlingsprogram 2002–2011. Prosjektet innebærer at fartøyene som seiler inn til Halden, kan økes fra 7,3 til 10,3 meter i forhold til dyptgående. Riksgrensen mellom Norge og Sverige er imidlertid en problemstilling i dette, fordi den går midt i sundet. Drøyt halvparten av inngrepene vil derfor skje på svensk grunn.

På grunn av antatte virkninger for naturressurser, miljø og samfunn både i Sverige og i Norge, er det besluttet at tiltaket skal konsekvensutredes. I samråd med svenske myndigheter er det lagt opp til at utredningsprosessen skal følge Espoo-konvensjonens bestemmelser, som behandler grenseoverskridende miljøspørsmål. Det innebærer at det må foreligge tillatelse fra både svenske og norske myndigheter før tiltaket kan iverksettes.

Kystverket Sørøst har som tiltakshaver foretatt en konsekvensutredning, og Kystdirektoratet har som ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven, godkjent dette med vilkår om krav til utarbeiding av miljøoppfølgingsprogram. Til tross for dette har det ikke vært mulig å få aksept for kvalitet og omfang av miljøutredninger fra svenske myndigheter. Fra den svenske regjeringen er det uttrykt at Iddefjorden er særskilt sårbar fra et økologisk synspunkt, samt at det er knyttet nasjonale interesser til yrkesfiske, naturvern og friluftsliv. Dette synspunktet må bl.a. ses i sammenheng med at Iddefjorden er en av Sveriges to terskelfjorder. Svenske miljøvernmyndigheter har på denne bakgrunn uttrykt sterk motstand mot ethvert fysisk inngrep.

Kystdirektoratet har på den bakgrunn foretatt en vurdering av den videre framdriften for planarbeidet. Kystdirektoratet legger her vekt på at etaten står overfor store utfordringer med tanke på planlegging av maritim infrastruktur langs hele kysten, noe som stiller krav til prioritering av prosjekter. Det er Kystdirektoratets vurdering at svenske myndigheter ikke vil gå inn for realisering av dette prosjektet. En videreføring av prosessen vil derfor kreve betydelige ressurser. På den bakgrunn anbefaler Kystdirektoratet at prosjektet stoppes fra Kystverkets side.

Det er stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen av et slikt prosjekt. Slik situasjonen er nå, medfører dette at Fiskeridepartementet slutter seg til de anbefalinger om at planarbeidet stoppes, som jeg redegjorde for i forbindelse med de vurderinger som Kystdirektoratet har gjort. I denne vurderingen ligger både hensynet til å sikre framdrift for andre prosjekter samt hensynet til de spesielle miljømessige utfordringene i farleden ved Svinesund. Spesielt er det tatt hensyn til at Iddefjorden har unike naturverdier i svensk sammenheng.

Skulle imidlertid situasjonen endre seg – og vi vil ha løpende kontakt med svenske myndigheter – kan det være grunnlag for å se på saken på nytt. Kystverket er derfor blitt bedt om å holde seg orientert om utviklingen i saken sett fra et svensk synspunkt. Dersom noe skulle oppstå, er vi beredt til å vurdere saken på nytt. Dersom kommunen også skulle ønske å gå videre med prosjektet, vil Kystverket bistå både med innspill og rådgivning.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo ikke et svar som gir så store forhåpninger, for her føler jeg at statsråden egentlig ikke er villig til å ta den fighten med svenskene som dette vil medføre, og at det innebærer betydelige ressurser. Men det er også betydelige ressurser som går tapt når disse bedriftene – som i dag er moderne bedrifter og kan konkurrere med den store verden – ikke får bruke det fortrinnet de har ved å bruke båt til å frakte det de produserer. Det er helt klart at hvis man ikke får orden på dette, kan det fort bli slik at bedriften flagger ut eller må innskrenke vesentlig. Det har lenge vært kjent at svenskene ikke er enig i dette.

Det har også kommet meg for øre at miljøvernministeren har sagt at han støtter det svenske standpunktet, og at han har gitt fiskeriministeren beskjed om at slik skal det være. Stemmer det? Og er fiskeriministeren enig i at dette ikke er noen stor sak som det trengs å ta noen fight om?

Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen har bare ett syn. Det ville vel antakelig vekke litt oppmerksomhet hvis det var slik at miljøvernministeren gav fiskeriministeren beskjed om at slik skal det være. Vi har en annen form for dialog i denne regjeringen enn kanskje andre har erfaringer med.

Men jeg er enig i at for næringslivet er infrastruktur som havner og farleder et viktig virkemiddel, og for Fiskeridepartementets del er det slik at nærmere 40 pst. av vårt budsjett nettopp går til å holde infrastrukturen langs kysten i orden.

Når representanten ber meg om å ta en fight med Sverige – nå er det slik at jeg skal svare på spørsmål, og ikke stille spørsmål – må jo det bety at vi skal bryte internasjonale konvensjoner, gå i gang med sprengning i fjorden, og på den måten ta en fight med Sverige. Men i henhold til internasjonale konvensjoner har vi altså ikke rett til å iverksette et arbeid uten at vi har en enighet med Sverige. Og det har vi dessverre ikke oppnådd. Men som jeg sier, vi har dette til løpende vurdering.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg merket meg også i det første svaret at statsråden sa at det kunne komme til å gå ut over andre prosjekter dersom man stod ganske steilt på at man skal gjøre noe med farleder i Svinesund. Det vil jeg gjerne at statsråden utdyper noe mer.

Så vidt jeg har skjønt, mener både Kystverket og alle norske høringsinstanser at det både er samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig å gjøre noe med dette, at det altså ikke er fare for miljøet om man utvider den farleden. Derfor er det veldig mange instanser som mener at det er viktig å få løst denne saken.

Hvis det er slik at det er et behov for at man tar et initiativ fra Halden kommune, og at fiskeriministeren da vil se på denne saken en gang til, så vil jeg gjerne ha bekreftet det.

Statsråd Svein Ludvigsen: Som kystminister er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at for disse bedriftene som er der, ville dette være av betydning. Det er jo også hele begrunnelsen for at vi har brukt betydelige ressurser på å utrede dette. Men som samarbeidsminister vil jeg nødig følge den noe tvilsomme framgangsmåte som her anbefales, at vi skulle ta en konflikt med Sverige, i den forstand at vi skulle sette i gang et arbeid. Vi er nødt til å forholde oss til de avtaler og de konvensjoner som gjelder, og det forhindrer at vi kan iverksette dette.

Så til spørsmålet om prioritering. Ja, det er slik at det foreløpige kostnadsoverslaget på dette prosjektet var ca. 60 mill. kr. Vi har valgt, ut fra det jeg nå har redegjort for, å disponere midlene på en annen måte, fordi det er en rekke prosjekter som står og kan realiseres, og da finner jeg det urimelig og uriktig å øremerke et så vidt stort beløp på et prosjekt som vi må erkjenne at vi ikke er i stand til å realisere, fordi svenske myndigheter ikke tillater oss å sprenge bort halvparten av sundet som ligger i nabolandet vårt.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 25 – spørsmål 24 er allerede besvart.

: