Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marit Arnstad til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av representanten Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg vil rette følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Planane om nedbygging av fødeavdelingar og akuttberedskap rører ved grunntryggleiken til mange menneske i distrikta.

Er statsråden samd i at nedbygging av desse tilboda kan føre til fråflytting og ytterlegare sentralisering?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg har skjønt fra tidligere deler av denne spørretimen at spørsmål knyttet til helsetjenestene engasjerer. Det skjønner jeg godt, for det er en viktig del av trygghetsopplevelsen for den enkelte av oss både at vi har gode sykehus, og at vi har sykehus som er tilgjengelige når vi trenger dem. Sykehusene er viktige samfunnsinstitusjoner. De er viktige som helsetilbud og som arbeidsplasser. De er også en viktig trygghetsbase for befolkningen. De skal vite at de kan få hjelp der de er, når noe skjer. Ikke minst er dette viktig i forhold til akutte hendelser. Jeg vet at dette er et viktig og berettiget anliggende lokalt, både på det politiske planet, for fagforeninger og for bedriftsledelse, og det er et viktig regionalt og nasjonalt politisk anliggende å diskutere tilgjengeligheten av helsetjenester.

Men det er også en vanskelig balansegang mellom det å opprettholde et desentralisert tilbud, f.eks. fødeavdelinger og akuttberedskap, og det samtidig å opprettholde et høyt faglig tilbud som gjør at befolkningen som skal bruke tjenestene, har full tillit til at sykehustilbudet man får på et mindre sted, er så godt at det gir en like god sikkerhet som de tjenestene man får på et større og mer spesialisert sykehus med et større befolkningsunderlag.

Jeg ser at endringer i viktige tjenestetilbud i distriktene kan ha innvirkning på folks valg av bosted, både fordi viktige arbeidsplasser forsvinner, og fordi den viktige tryggheten for at de får nødvendig hjelp i avgjørende livssituasjoner, kan rokkes. Derfor er det viktig å fokusere på hvordan disse endringene skjer, og det er viktig å fokusere på at eventuelle alternativer til det tilbudet som er i dag, også er alternativer som gir god trygghet, uansett hvor man bor i landet.

Når det så gjelder endringene i fødetilbudene, har helseministeren opplyst meg om at de endringene som nå skjer, ved at noen av de minste fødeavdelingene, med 200–300 fødsler pr. år, gjøres om til jordmorstyrte fødestuer, i noen tilfeller med beredskap for akutte keisersnitt, er en oppfølging og realisering av de føringene som Stortinget, inklusive Senterpartiets representanter, våren 2001 gav ved behandlingen av den såkalte akuttmeldingen.

Den medisinske teknologien er i konstant utvikling. Med fare for å bevege meg inn på helseministerens fagområde og hans ansvar vil jeg vise til at det vil skje endringer, bl.a. fordi mulighetene for å kommunisere utvikler seg, både gjennom IKT og teletjenester – og ikke minst gjennom samferdselsinvesteringer. Vi skal aktivt bruke de mulighetene som ny kunnskap gir oss. Det er gjennom det daglige arbeidet i team, der man er avhengig av flere yrkesgrupper og spesialiteter, at sykehusene oppnår bedre resultater, og sykehusene må ha mange nok pasienter til å opprettholde den faktiske kompetansen i hele teamet. Det kan være problematisk i sykehus med svært få akutte tilfeller.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som eg ikkje finn utfyllande.

Regjeringa sin distriktskommisjon, som skal leggje fram sitt arbeid neste haust, har alt signalisert at ein samlar seg om ei målsetjing om å auke tilflyttinga til distrikta. Ei svært viktig målgruppe er unge kvinner. For mange av desse er gode velferdstilbod ein føresetnad når val av bustad skal gjerast.

Distrikta i Noreg har i motsetning til distrikta i våre naboland konkurrert veldig bra på det området. Resultatet av den samla politikken som no blir ført – og eg understrekar den samla politikken – er at distrikta taper, både arbeidsplassar og i høve til velferdstilbod. Ungdommens fylkesting i Sogn og Fjordane som var samla sist helg, refererte slik i ei fråsegn til dei føreslegne endringane i helsetilbodet:

«I tillegg til at dette kan føre til unødige tap av liv, forsvinn arbeidsplassar – og ein uviss helsesituasjon gjer det mindre freistande å bu i fylket. Eit desentralisert sjukehustilbod er viktig for busetnad, tryggleik og velvere i eit fylke som Sogn og Fjordane, der folk bur svært spreidd.»

Kan liv målast i kroner? spør Ungdommens fylkesting.

Eg spør: Ser kommunal- og regionalministeren at nedlegging av viktige velferdstilbod, som føde- og akuttilbod ved lokalsjukehusa våre, er eitt utviklingstrekk som vil gjere distrikta mindre attraktive som bualternativ for ungdom, og då særskilt unge kvinner i etableringsfasen?

Statsråd Erna Solberg: Nå har jeg svart på spørsmålet om det kan medføre et problem og distriktsmessige utfordringer. Ja, selvfølgelig kan det gjøre det, men det viktige da er spørsmålet om det gir mer eller mindre trygghet. Jeg tror at litt av den diskusjonen som pågår nå knyttet til helsetjenestene og troen på at det bare er dagens måte å organisere helsetjenestene på som gir akutt-tryggheten for folk, faktisk kan bidra til, hvis det skjer strukturendringer, å skape en utrygghet som er unødvendig. Et av de områdene hvor det skjer en rivende utvikling nettopp fordi vi har hatt den geografiske, befolkningsmessige fordelingen vi har, hvor Norge ligger i front, er knyttet til IKT-basert medisin og til det arbeidet som skjer innen medisinsk teknologi med faglig støtte og kommunikasjon. De erfaringene man har fått bl.a. fra sykestuen i Alta, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, som viser at man kan gjøre mye mer lokalt, gjør at vi kan tilby, med andre organisasjonsformer, uten at man nødvendigvis opprettholder dagens struktur, et betydelig trygghetsnivå selv om det skjer strukturendringer.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg takkar igjen for svaret.

Det er vel slik at ved ein fødsel er det framleis behov for jordmor og gynekolog, det er vel ikkje hjelp nok med IKT.

Eg har eit oppfølgingsspørsmål. Ved eventuell omdanning av fødeavdelingar til fødestover blir trongen for følgjetenester utvida. Alle som får reisetid på over ein time, og det blir mange av dei med dei planane som no ligg føre omkring i landet, har rett til følgje av jordmor eller kommunelege. Ei godt utbygd følgjeteneste er viktig for tryggleiken til den fødande kvinna.

Følgjeteneste er eit kommunalt ansvar. For kommunane i Indre Sogn er det berekna at kostnadene til følgjetenestene vil auke med meir enn 1 mill. kr dersom fødeavdelinga ved lokalsjukehuset i Lærdal blir omdanna til fødestove.

Dei same kommunane hadde i 2002 eit samla underskot på vel 40 mill. kr. I brev frå fylkesmannen til Kommunal- og regionaldepartementet datert 4. mars i år heiter det:

«… den økonomiske situasjonen i kommunane og for innbyggjarane er i ferd med å bli dramatisk.»

Vil kommunalministeren kompensere for dei ekstra utgiftene som på denne måten blir velta over på kommunane frå staten? Eller skal ei trygg følgjeteneste for fødande kvinner finansierast gjennom kutt i skule og eldreomsorg?

Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at IKT kan brukes til veiledning også under fødsel når man har en jordmor og en jordmorledet fødestue. Det er jo en av de spennende tingene knyttet til mye av det som nå utvikles rundt Universitetssykehuset i Tromsø. Spesialisten kan faktisk sitte et annet sted og hjelpe andre. Hvis det er tilfeller som forekommer veldig sjelden, og sykehuset på stedet ikke er trent for å håndtere det, er det faktisk bedre å bli flyttet på og få behandling et annet sted enn å være på et sykehus som ikke har god nok trening på området. Jeg har lyst til å understreke at vi er opptatt av tryggheten, men vi må også se at vi har nye muligheter for å kunne skape den tryggheten.

Når det gjelder kommuneøkonomien, ser vi på alle områder hvor det kan skje endringer i fordelingen av oppgavene som følge av strukturendringer som gjør at kommunene får økte utgifter. Det er bl.a. innbakt i mandatet til det nye inntektsutvalget som vi har nedsatt, å se på om det også er uformelle oppgaveforskyvninger. Det er også et eget utvalg som ser på første- og andrelinjetjenesten og finansieringsformene dem imellom. Jeg regner med at hvis det skjer gradvis flytting av ansvar, vil dette være noe vi adresserer etter hvert. Men jeg kan ikke stå her nå og si at vi har mer penger knyttet til akkurat den endringen. Men vi ser på hvordan vi skal ta hånd om en dynamisk endring av oppgaver mellom første- og andrelinjetjenesten.