Heikki Holmås (SV): «Regjeringen fører en boligpolitikk der kun de som trenger det aller mest, skal få hjelp. Samtidig som Husbanken melder at de mangler over 100 mill. kr for å kunne finansiere utleieboliger, melder beboere i kommunale boliger, blant annet i Oslo, at det blir for mange folk i kommunale boliger med store sosiale problemer.

Når har statsråden tenkt å komme med nok penger for både å hjelpe dem som trenger det aller mest, og skape gode bomiljøer?»

Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet bærer preg av retorikk innledningsvis. Det er ikke slik at det kun er de som trenger hjelp aller mest, som skal få hjelp. Vi har et vidt sett av virkemidler der noen får subsidier og andre får bedrede lånemuligheter. Det når altså en betydelig større mengde enn bare dem som aller mest trenger å få hjelp.

Det er riktig at Husbanken tidligere i år hadde inne søknader på over 100 mill. kr mer enn det de hadde igjen av disponible midler når det gjelder støtte til kjøp av utleieboliger. Husbanken behandler søknader om tilskudd fortløpende. Jeg har bedt Husbanken målrette og prioritere prosjekter rettet mot dem som trenger det aller mest – det gjelder altså ikke lånespørsmålene, men subsidiene som gis – og de som er definert som de som trenger det aller mest, er flyktninger og bostedsløse. Gode prosjekter rettet mot disse gruppene vil derfor gå foran andre mindre prioriterte prosjekter. Nå tror jeg at etterspørselen etter ordninger som boligtilskudd alltid vil være høyere enn bevilgningene. Når man har tilskudd fra statens side, vil også kommunene komme til å be om mer til ulike prosjekter. Samtidig ser vi at våre signaler og prioriteringer har nådd frem til potensielle søkere. Søknadsinngangen når det gjelder boligtilskudd til utleieboliger hadde pr. 30. september gått ned i forhold til i fjor, fordi vår målretting helt klart har gitt et signal.

Regjeringen er opptatt av å bedre levekårene for dem som trenger det mest. Vi har også i årets statsbudsjett prioritert å følge opp St.meld. nr. 6 for 2002–2003, Tiltaksplan mot fattigdom. Vi foreslår i årets budsjett å øke boligtilskuddet med 42,7 mill. kr. Rammen kommer da til å bli på 712 mill. kr for neste år, den høyeste rammen som har vært, med unntak av det ekstratilskuddet vi hadde i fjor knyttet til bosetting av flyktninger. Bevilgningene er på 702 mill. kr. Videre har vi målrettet bostøtteordningen.

Samtidig ønsker vi en mer målrettet boligtilskuddsordning. Boligtilskudd til utleieboliger skal bidra til å øke antall utleieboliger. Byggforsk har dokumentert at for hver 100 tilskuddsfinansierte utleiebolig øker ikke nettotilbudet med 100, men det øker med 50–85 boliger. En del kommuner har som strategi at de ikke selv skal eie flere utleieboliger. Vi tar også innover oss den virkeligheten når vi fremover skal utforme våre virkemidler. Jeg kommer til å legge frem en boligmelding som på en helhetlig måte gjennomgår boligvirkemidlene, også tilskuddene.

I forbindelse med Prosjekt Bostedsløse er det fokusert på oppfølgingsbehovet til den enkelte, bl.a. for å motvirke dårlig bomiljø. Vi har altså sørget for å bevilge 22 mill. kr til oppfølgingstjenester i bolig på Sosialdepartementets budsjett.

Dersom kommunene har gode ideer til hvordan en kan forebygge utkastelse og stimulere til gode bomiljø, kan kommunene søke Husbanken både om midler til utvikling og til informasjon.

Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret. Med all respekt føler jeg at det ikke var et godt nok svar på det som var kjernen i spørsmålet mitt, for når de utleieboligene som finnes i storbyene, i stadig større grad skal rettes inn utelukkende mot dem som trenger det aller mest, altså mennesker som er bostedsløse, som ofte har sosiale og psykiske problemer, ofte med rusproblemer i tillegg, hvordan skal man da samtidig klare å skape gode bomiljøer? Jeg vil gjenta det spørsmålet.

For en god del av dem som bor i kommunale boliger, har det å bo i en kommunal bolig vært et godt boalternativ, som har vært trygt. Mange av dem som har bodd i kommunale boliger, flyttet inn i etterkrigsboliger og bebodde dem. Dette er mennesker som på en måte har hatt sin lønn og tjent sin inntekt og slik sett ikke har vært blant dem som har trengt det aller mest, slik som Erna Solberg mener. Men de har bidratt til å skape gode bomiljøer. Det er det Oslo kommunale leieboerforening bl.a. sier at de sliter med å få til.

Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet var når jeg hadde tenkt å komme med pengene. I budsjettet er det altså foreslått over 700 mill. kr til boligtiltak knyttet til utleieboliger og til boligetableringer, altså boligtilskuddsordningen. Det er et høyt beløp. Men det er ikke på den måten man nødvendigvis skaper gode bomiljø. Det er spørsmål om hvordan man bruker pengene praktisk innenfor den kommunale boligpolitikken.

Et av de viktigste virkemidlene for å spre en del av problemene og sørge for at man ikke får en gettofisering i form av sosiale problemer og annet, er å sørge for at kommunene også benytter seg av anledningen til å bruke den 10 pst.-regelen vi har, ved å kjøpe boliger forskjellige steder og bruke dem istedenfor å bygge egne boligkomplekser der summen av problemer kan bli for stor. Det er altså ikke spørsmål om penger. Det er spørsmål om prioriteringer.

Noe av det viktigste jeg tror vi kan gjøre med Husbanken, er å bygge ut Husbanken til en kompetansebank nettopp for hvordan vi kan løse denne type problemer, at kommunene har en strategi for det. Det er blant de ting vi jobber med når det gjelder den nye meldingen om boligpolitikken.

Heikki Holmås (SV): Det er likevel et problem. Jeg er helt enig i at det er veldig viktig for kommunene f.eks. å kjøpe opp nye leiligheter, bruke 10 pst.-regelen. Det gjør også kommunene. Men det er for dårlige systemer – jeg synes statsråden skal se på det – i forhold til hvordan man kan gå inn i det eksisterende bruktboligmarkedet og kjøpe opp der. Det er vanskeligere for kommunene på grunn av saksbehandlingstid og den type ting. Det kan statsråden se på.

Men det som er kjernen i denne saken, er at mens kommunene tidligere gjerne har gått inn og samarbeidet med boligbyggelag som har bygd – la oss si – ungdomsboliger som for en stor del har vært til vanlig ungdom og som boligbyggelaget har tildelt, har også noe blitt tildelt fra kommunen. Man har dermed skapt gode, integrerte bomiljøer der man ikke har fått en opphopning av sosiale problemer. Men det det meldes om fra alle byer nå at man sliter med, er at når man bare er nødt til å prioritere dem som trenger det aller mest, får man større boligenheter der det er en opphopning av sosiale problemer. Jeg lurer på hva statsråden har tenkt å gjøre med det.

Statsråd Erna Solberg: Jeg føler faktisk ikke at dette er et problem som nødvendigvis dreier seg om hvor mye penger som stilles disponibelt. Det dreier seg om hvilken strategi en kommune velger for å løse boligbehovet til de svakeste. Jeg er enig med spørreren i at det må spres mer, og jeg ser ikke at det er noe i våre føringer som gjør det vanskeligere å spre dette hvis man har en bevisst politikk i kommunene for å gjøre det.

En av de tingene som skjer, er at boligtilskuddet i stor grad brukes til å kjøpe nye boliger samtidig som man avhender gamle boliger, altså en sirkulasjon hele tiden. Det gjør at vi dessverre ikke får et økt tilbud hele tiden med de pengene vi gir, men vi får et oppkjøp av nye boliger mens man selger andre boliger. Hvis man har den strategien, betyr det faktisk at man kan avhende noen av de boligene man tidligere har hatt i byggekomplekser, som er rene kommunale utleieboliger, og kjøpe seg inn andre steder. Jeg har også lyst til å minne om at vi har økt muligheten for å forlenge lånetiden for lån i Husbanken til 50 år. Det gjør at det vil bli rimeligere husleie, og vi mener at kommunene må bruke det noe mer. Vi tror ikke det er mulig å ha et rent utleiemarked som skal løse alle problemer for alle som trenger det. Vi må målrette innsatsen mot dem som har de største problemene i boligmarkedet.