Ingrid I. Opedal (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Av artikkel i Romsdals Budstikke 28. oktober går det fram at bedrifta Hustadmarmor kan verte tvinga til å avslutte eit 20 år langt samarbeid med NSB/CargoNet om transport av flytande kalk frå Elnesvågen til Hønefoss med Raumabanen. Årsaka er at CargoNet går over til konteiarvogner og dermed ikkje lenger kan tilby transport med tankvognene Hustadmarmor er avhengig av. Resultatet kan verte 1 000 nye vogntog i året, auka utslepp og fleire ulukker.

Kan og vil statsråden gjere noko for å hindre at dette skjer?»

Statsråd Torild Skogsholm: CargoNet vil i framtiden satse på kombinerte transporter. Dette omfatter transport av containere, vekselflak og semitrailere. Denne typen transporter over lange avstander utnytter jernbanens komparative fortrinn og kan legge grunnlaget for en betydelig godstransport på jernbane også i framtiden. Jeg mener dette er en viktig strukturell tilpasning. Denne strategien ble fastlagt bl.a. ved stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 48 for 2000-2001, Om NSB BAs virksomhet 2001–2003. Dette er også sammenfallende med den strategi EU legger opp til i forhold til godstransport på jernbane.

CargoNet har hatt stor suksess med satsingen på kombinerte transporter mellom terminaler plassert i nærheten av større by-, nærings- og regionsentre. I løpet av de siste ti årene har CargoNets frakt av containere økt fra om lag 90 000 til om lag 300 000. Så langt i 2003 har CargoNet økt sine kombinerte transporter med 7 pst.

En rekke godskunder som tidligere har benyttet seg av CargoNets tradisjonelle vognlasttilbud, har tatt i bruk kombinerte transporter, hvor containere først fraktes med semitrailere, for så å fraktes videre med jernbanen. Ifølge CargoNet opplever de fleste godskundene en mer effektiv logistikk ved overgang til kombinerte transportløsninger.

Innenfor kombinerte transporter finnes det effektive godstransportløsninger for de aller fleste formål. Dette gjelder også frakt av tankcontainere som bl.a. kan transportere flytende kalk. Etter det jeg har fått opplyst, har CargoNet lagt fram flere forslag til transportløsninger for Hustadmarmor og har tro på at de vil kunne komme fram til gode løsninger både på kort og på lengre sikt. Dette er imidlertid forretningsmessige forhold som må løses mellom CargoNet og berørte kunder.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det fra og med 15. mars i år ble åpnet for konkurranse innenfor godstransport på hele det norske jernbanenettet. Dette muliggjør en fortsatt vognlastdrift i Norge dersom andre godstransportører finner det lønnsomt og ønsker å satse på en slik virksomhet.

Ingrid I. Opedal (SV): Eg takkar for svaret. Det var mykje positivt å høyre.

Grunnen til at eg tok opp dette – bortsett frå sjølve den konkrete saka, som eg forstår det kan vere gode moglegheiter for å få løyst – var at eg var redd for at dette kan vere ein av spikrane i kista for det mest framtidsretta transportalternativet i denne delen av landet, nemleg Raumabanen. Trafikkgrunnlaget for Raumabanen er ikkje større enn det som trengst. Når det gjeld persontransport, har han vorte redusert på grunn av at det no har kome nye ekspressruter gjennom Romsdalen, og eg veit at andre bedrifter tidlegare har kutta ut å transportere med tog på grunn av regularitetsproblem.

Eg vil berre spørje: Er ministeren optimistisk med tanke på framtida til Raumabanen?

Statsråd Torild Skogsholm: Raumabanens framtid er avhengig av mange faktorer, bl.a. av at den blir brukt både når det gjelder gods- og persontransport.

Jeg vil minne om at i forslaget til statsbudsjett for 2004 ligger det inne et forslag om investering i et nytt togkommunikasjonssystem, GSMR, bla. på Raumabanen. Her planlegger vi å bruke betydelige midler, og det bør være et rimelig sterkt signal om at vi legger opp til at Raumabanen både har en framtid og skal brukes.

Ingrid I. Opedal (SV): Eg takkar igjen for svaret. Eg trur eg er fornøgd med det.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4.