Arne Sortevik (FrP): Mitt spørsmål til utdannings- og forskningsministeren er følgende:

«I Sem-erklæringen er utdanning tydelig omtalt med mange fremviste mål for skolepolitikken. Men det finnes ikke et ord om foreldre. Ordet «forelder» forekommer faktisk ikke i Sem-erklæringens kapittel 7 om utdanning og forskning.

Hva gjør statsråden for å styrke foreldrenes medvirkning, innflytelse og beslutningsmyndighet i skolen?»

Statsråd Kristin Clemet: La meg først si at representanten Sortevik sikkert har lagt merke til at vi allerede har gjort mye, også i fellesskap, som ikke står i Sem-erklæringen, så det er jo ikke uten videre et bevis på at det ikke er viktig det som ikke står der. Men foreldre har en viktig rolle i barnas utvikling og læring. Jeg har lagt vekt på å lytte til foreldrenes erfaringer med samarbeidet med skolen.

4. februar 2003 inviterte jeg til et fagseminar om brukermedvirkning i skolen. Målet for seminaret var å få frem kunnskapsstatus og ideer på området. Et bredt spekter av aktører var invitert som deltakere, og foreldrene var representert både som innledere og deltakere. Blant innlederne kan nevnes representanter for foreldrenettverket og Foreldreutvalget for grunnskolen.

Foreldrenettverket, som jeg nå nevnte, er et dialogforum for drøfting av aktuelle spørsmål og en lyttepost for departementets politiske ledelse. Jeg har tatt initiativ til dannelsen av dette bredt sammensatte nettverket, som hadde sitt første møte 9. oktober 2002.

Foreldreutvalget for grunnskolen har i inneværende år fått tildelt midler til utvikling av «Elektronisk foreldreNETTverk», som er et nettbasert informasjonstilbud og en arena for drøftinger og erfaringsutveksling. FUG har også fått midler til et treårig prosjekt som søker å utnytte den ressursen minoritetsspråklige foreldre representerer. Dette prosjektet har som hovedmål at foreldre med minoritetsbakgrunn skal få økt trygghet i forhold til barn i norsk grunnskole. Prosjektene er foreslått videreført i 2004.

Rogalandsforskning har evaluert FUG og levert sin rapport «Saman for skulen» 15. juni i år. Jeg skal drøfte rapporten i møte med FUG 7. november, altså i nær fremtid. Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring har blitt undersøkt av NOVA. Resultatene i rapporten ble offentliggjort på Læringssenterets forskningskonferanse 13. oktober i år.

To av prosjektene i evalueringen av Reform 97 har forholdet mellom hjem og skole som hovedsak.

Kvalitetsutvalgets utredning drøfter samarbeidet hjem–skole i et eget kapittel. I forbindelse med høringen har jeg hatt egne møter med brukerne, herunder møte med foreldre. Foreldrene har bidratt med nyttige og interessante synspunkter.

Resultatene av alt dette, undersøkelsene og høringene og alle de dialogene vi har hatt, vil danne grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen som skal legges frem til våren, der dette vil bli et tema.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden blant flere henvisninger også viser til undersøkelsen fra NOVA, som er ganske fersk, og som spesifikt tar for seg foreldrenes medvirkning, innflytelse og beslutningsmyndighet i videregående skole, for der er den formelt ganske fraværende. I undersøkelsen er 1 700 elever og 900 foreldre spurt. Jeg kan nevne at av klassestyrerne er det 17 pst. som ikke har holdt foreldremøter, og 40 pst. som ikke har holdt konferansetimer.

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp denne fremlagte rapporten, som har klare konklusjoner og klare påvisninger, bortsett fra å komme med det etter hvert påregnelige svaret, at vi venter på Kvalitetsutvalgets rapport og dens behandling i Stortinget.

Statsråd Kristin Clemet: Vi skal behandle dette i den stortingsmeldingen, og da tror jeg det er to temaer vi må gå inn på. Det ene er de formelle medvirkningsmulighetene og reglene for foreldremedvirkning i skolen, og det andre er den reelle medvirkningen. Ganske mange forskere påpeker jo at det formelle har veldig liten betydning hvis ikke det reelt sett er godt.

Vi kommer nok også da til å drøfte spørsmålene litt pro et contra. Det er nok helt riktig at de aller fleste peker på at positiv foreldremedvirkning faktisk er positivt for læringsmiljøet og læringsutbyttet. Men det er nok også dem som peker på visse farer i den andre retningen, nemlig: Kan det være risiko for at dette reduserer mulighetene for sosial mobilitet, at det bidrar til å opprettholde forskjeller i skolen? Og er dette etter hvert også blitt byrdefullt for enkelte foreldre i visse sammenhenger? Jeg refererer bl.a. til diskusjonen om lekser og leksehjelp.

Vi kommer til å drøfte disse spørsmålene og ta med oss alle utredninger inn i meldingen. Jeg synes det er et tema som er veldig interessant, og som fortjener å bli belyst kanskje noe bredere enn vi har vært vant til å gjøre til nå i Norge.

Arne Sortevik (FrP): Det er nok riktig som statsråden sier, at man må skille mellom det formelle og det reelle. Men likevel er det etter min oppfatning utvilsomt slik at det formelle grunnlaget – og nå går jeg tilbake til grunnskolen – for foreldrenes medvirkning, innflytelse og påvirkningsmulighet må skjerpes i betydelig grad.

I grunnskolen er denne medvirkningen det jeg vil kalle basert på elskverdighet, ufarlighet og uforpliktende uttalenivå. Derfor er spørsmålet mitt: Hva vil statsråden gjøre for å bringe foreldre nærmere styring, inn i en styrefunksjon, og vil statsråden stille seg positiv til søknader om forsøk med foreldrestyrte skoler? Jeg kjenner til at det er sendt en slik søknad fra bl.a. Os kommune i Hordaland.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke spesielt til den søknaden, men generelt har den nåværende politiske ledelse og Regjeringen gitt beskjed om at vi ønsker å ha en liberal holdning til forsøksvirksomhet for så vidt som det er innenfor det regelverket som eksisterer, og det er stor lokal oppslutning om det forsøket man søker. Da har vi også delegert adgangen til å innvilge slike forsøk.

Jeg kan ikke svare endelig på hva Regjeringen vil gjøre når det gjelder dette temaet rent formelt. Det eneste jeg kan si, er at representanten Sortevik reiser svært interessante og ganske vanskelige spørsmål om balansen mellom medinnflytelse og påvirkningsmuligheter og ansvar, som jo er veldig viktige forutsetninger for at slik innflytelse skal fungere.

Det andre som er veldig viktig å studere nærmere, er det som jeg vet at både representanten Sortevik og jeg fikk høre nærmere om i går, nemlig hvorvidt foreldre som er engasjert, er det på alle barns vegne eller bare på noen barns vegne. Det er også ganske avgjørende for om det skal være vellykket.

Jeg håper jeg kan legge til rette for en god og bred drøftelse i Stortinget, men dessverre ikke før til våren.