Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren følgende spørsmål:

«Helseforetakene er i statsbudsjettet for 2004 pålagt ytterligere endringer og omstillinger i tjenestetilbudet. Nå kommer det meldinger om at helseforetak vil divisjonere og seksjonere virksomheten, bl.a. ved å samle ulike faglige spesialiteter. Dette vil rive opp gode, etablerte samhandlingskjeder og bl.a. svekke akuttberedskapen ved det som i dag er fullverdige akuttsykehus.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre dette?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det går ikke fram av representantens spørsmål hvilke tiltak det siktes til, så jeg må svare generelt, men jeg skal prøve å eksemplifisere mitt svar.

Det har i lang tid vært igangsatt tiltak for å skape større og mer robuste fagmiljøer innenfor foretakene. Eksempelvis har man i Helse Midt-Norge på flere fagområder etablert felles klinikkledelse for sykehusene innen samme foretak. Det vil være viktige tiltak for å etablere bedre faglige nettverk, for å sikre kompetansespredning og dermed heve kvaliteten i det faglige arbeidet.

I noen sammenhenger kan det også være viktig og riktig å samle fagspesialister på ett sted for derved å heve kvaliteten på tilbudet. Som jeg antydet i mitt svar til representanten Skjælaaen, iverksettes det, i henhold til Stortingets overordnede føringer, nå en rekke tiltak for å heve kvaliteten på behandlingen innen visse fagområder. Jeg nevnte eksemplet brystkirurgi. På flere områder er det en positiv sammenheng mellom volum og kvalitet, og det er en viktig dimensjon ved et kvalitetsmessig godt sykehustilbud at behandlingen gir gode, og helst optimale medisinske resultater. Jeg mottar f.eks. ikke mange protester fra pasienter som må dra lang vei til Rikshospitalet eller til Radiumhospitalet – når de vet at de der tilbys behandling av en spesiell sykdomstilstand, eller der må gjennomgå en særlig krevende behandling – fordi de erkjenner at den høyspesialiserte kompetansen ikke kan være tilgjengelig over hele landet.

Når det gjelder organiseringen av akuttberedskapen ved små sykehus, er det et svært viktig spørsmål, der man må avveie ulike dimensjoner ved kvalitet, som jeg har vært inne på i flere av svarene i dagens spørretime. Det er avveiningen mellom den kvaliteten man faktisk kan få med et spesialisert tilbud med et lite pasientvolum, der det lokale fagmiljøet ikke får praktisk erfaring, vurdert opp mot den tryggheten et sykehus med et bredt tilbud gir befolkningen, som er avgjørende. Samtidig er nærhet en viktig kvalitets- og trygghetsdimensjon. Det er påkrevd å definere klarere hvilke akuttfunksjoner som et lokalsykehus skal kunne dekke, ikke minst innen de kirurgiske fagområdene. Departementet vil arbeide videre med dette framover, i samarbeid med bl.a. Den norske lægeforening.

Samhandlingskjedene mellom ulike institusjoner og nivåer vil bli ivaretatt gjennom andre mekanismer enn det som er mulig gjennom å gå inn for status quo. Derfor oppnevnte vi nylig et eget utvalg som går gjennom ansvarsforhold omkring samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, bl.a. med tanke på å understøtte de mest effektive tiltakene for god samhandling for å få bedre rammebetingelser mellom tjenestenivåene.

Når det gjelder budsjettforslaget for 2004, vil jeg gjerne markere at å gjennomføre strukturendringer ikke er den eneste måten man kan realisere et effektiviseringskrav på. Det jeg legger opp til i budsjettet, er i første rekke å sette i fokus en bedre og mer bevisst prioritering. De pasientene som trenger det mest, skal tilbys behandling først. Forslaget om å redusere ISF-satsen fra 60 pst. til 40 pst. reflekterer dette. Debatten som Senterpartiet her inviterer til, der man gjør strukturtiltak og krav til effektivisering til en og samme sak, er etter min oppfatning et blindspor som ikke bør følges.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ikke noe blindspor vi følger her. Vi tar opp dette med at en gjør strukturtiltak og effektivisering til en og samme sak. Det skjer rundt om i landet vårt nå, og det er derfor vi ønsker å ta det opp med helseministeren.

Det skjer en oppsplitting av samhandlingskjeder på sykehusene, der en f.eks. plasserer ortopedi på et sted, bløtkirurgi på et annet, nevrologi på et tredje, kanskje, og den oppsplittingen gjør at en tapper samhandlingskjeder og fagmiljøer for det totalitetstilbud som egentlig skal være ved et fullverdig sykehus. Dette er veldig farlig ikke minst fordi akuttberedskapen da blir borte. Det er den som er veldig viktig, og som har gått igjen i spørsmålsstillingene her hele tiden.

Jeg vil spørre statsråden om han, ut fra det han har sagt om klarere definerte akuttfunksjoner ved lokalsykehusene, vil stoppe det som nå skjer, før det er for sent, og stille i bero en del av nedbyggingen og flyttingen av fagområder, slik at vi kan få disse kravene på plass før det skjer noe.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er umulig for meg å svare på et spørsmål som er så generelt. Jeg tror representanten Gløtvold vil erkjenne ved nærmere ettertanke at det systemet jeg må forholde meg til, er det systemet Stortinget har vedtatt. Det innebærer at Stortinget trekker opp rammebetingelsene, og Stortinget vedtar budsjettene. Det ligger nå i Stortingets hender. Stortinget vedtar de overordnede helsepolitiske føringene, og statsråden styrer i henhold til det gjennom foretaksmøte. Jeg kan ikke gjennom Stortingets spørretime forholde meg til den enkelte sykehusavdeling og de enkelte forslag, om de måtte være på utredningsstadiet eller på skissestadiet. Jeg vil forholde meg til endelige vedtak, og jeg tar, som jeg har sagt gjentatte ganger i dag, ansvaret for det.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg synes det var veldig mangelfullt i forhold til det som var hovedpoenget her. Hovedpoenget er konkret nok, nemlig å opprettholde en akuttberedskap der hvor folk bor, slik at de har denne tryggheten. Som helseministeren selv har påpekt, er trygghet og nærhet viktige kvalitetsbegrep her.

Jeg har fortsatt det samme spørsmålet: Mener helseministeren at en skal stille i bero en del av den nedbygging, divisjonering og seksjonering som går på fagfeltflytting nå, og samling på ulike sykehus, slik at en kan føle at dette med akuttberedskap blir godt nok ivaretatt?

Samtidig er jeg enig med statsråden i det han har sagt bl.a. om generalisten. Jeg er enig i at en del av spesialitetene må samles. Den spisseste kompetansen må f.eks. være på Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Der er vi ikke uenige. Men det er det å beholde en grunnenhet av spesialiteter som kan samhandle, som er viktig.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg velger å si det positivt: Jeg er opptatt av å sikre en desentralisert og forsvarlig akuttberedskap i Norge. Det er en retningslinje jeg styrer etter, og som jeg har fra Stortingets behandling av akuttmeldingen.

Det ville være direkte uansvarlig av meg å takke ja til invitasjonen om å fryse status quo i sykehusene og stoppe alle omstillingsprosesser. Stortinget har jo nettopp vedtatt at sykehusene skal gjennomføre omstillingsprosesser når det gjelder fødetilbudet og akuttilbudet. Stortinget har stilt krav om effektivisering gjennom budsjettbehandlingen. Man kan være uenig i det, men det er tross alt Stortingets vedtatte rammebetingelser som jeg som helseminister må forholde meg til.