Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne få lov til å stille helseministeren følgende enkle spørsmål:

«Hvordan kan man forsvare at omorganisering fra fødeavdeling til jordmorstyrt fødestue skal være et bedre tilbud for de fødende enn fødetilbud med gynekologer til stede?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten Enoksen selvsagt er klar over, foreligger det klare nasjonale føringer for organiseringen av fødetilbudet. I forbindelse med behandlingen av akuttmeldingen, som ble fremmet av sentrumsregjeringen og behandlet i Stortinget mens representanten Enoksen var medlem av Stortinget og parlamentariske leder for Senterpartiet, vektla Stortinget at organiseringen av fødselsomsorgen skal være desentralisert og differensiert, og at Statens helsetilsyns forslag til nivåinndeling for fødselsomsorgen skal gjøres gjeldende for planlegging og organisering av denne delen av helsetjenesten. De tre nivåene er kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. For hvert nivå er det stilt krav til bemanning, beredskap og fødselstall. En kvinneklinikk skal ha minst 1 500 fødsler i nedslagsfeltet. Det skal være tilstedevakt av gynekolog og anestesilege og barneavdeling med nyfødtintensivbehandling. En fødeavdeling skal ha minst 400–500 fødsler. Det skal være vaktberedskap av gynekolog og anestesilege, og barnelege skal være tilknyttet. En fødestue skal ha minst 40 fødsler og vaktberedskap av jordmor. Sosialkomiteen har påpekt at tallene ikke skal være absolutte.

Kravene til kvalitet og sikkerhet for pasientene må være utgangspunktet for organisering av fødetilbudet. Bak dagens nivåinndeling ligger det en medisinskfaglig begrunnelse knyttet til utviklingen innen medisin, bemanningskrav og rekruttering, og at fødeavdelinger som yter operativ fødselshjelp, bør ha et minimum av fødende for å opprettholde nødvendig kompetanse og fingerferdighet, ikke bare hos legespesialisten, men også hos det øvrige personalet. Den nedre grensen på 400–500 fødsler for fødeavdelinger er for øvrig lav sammenliknet med andre land. Jeg kan nevne at i Sverige er denne grensen satt til 1 000 fødsler, noe som der betraktes som en kritisk grense for å opprettholde adekvat bemanning, trening og kompetanse.

For å opprettholde en fødeavdeling med et tilfredsstillende kvalitetsnivå er kravene til vaktberedskap for ulike personellgrupper relativt omfattende. En fødeavdeling må sikre å dekke opp 24 timers vaktberedskap av gynekolog. I henhold til dagens krav til arbeidsmiljø og tariffavtaler innebærer det at en fødeavdeling må ha minst fire, helst fem kompetente gynekologer som deler på vaktbelastningen. I mange tilfeller er befolkningsgrunnlaget så lite at det ikke vil være dagarbeid til så mange gynekologer. De vil altså bli nærmest virkesløse på dagtid. Situasjonen ved mange fødeavdelinger er i dag preget av rekrutteringsproblemer, stor utskifting av leger og permanente vikarstafetter. Dette er vanskelig driftsmessig, men har også betydning for kvaliteten på tilbudet. Organisering av fødetilbudet må derfor tilpasses denne virkeligheten.

Omorganisering fra fødeavdeling med gynekolog til jordmorstyrt fødestue kan derfor være et bedre tilbud for de fødende dersom de kravene til medisinskfaglig kvalitet, bemanning eller beredskap som er fastsatt av Stortinget, ikke kan ivaretas. Ved å gjøre om de små fødeavdelingene som ikke tilfredsstiller fastsatte krav, til jordmorstyrte fødestuer vil man ivareta både kravet til faglig kvalitet og behovet for å ha et desentralisert fødetilbud. Kvinner som trenger spesialisert fødselshjelp, og det er heldigvis et mindretall, må reise lenger, men de sikres da samtidig et fødetilbud som oppfyller faglige krav.

Odd Roger Enoksen (Sp): Bakgrunnen for mitt spørsmål er et vedtak i styret i Helse Nord, og jeg vil gjerne sitere følgende:

«Det foreliggende materiale tilsier at intensjonene i vedtaket» – altså om en forsterket fødestue med beredskap for akutt operativ forløsning – «ikke kan tilrås nå. Etablering av en forsterket fødestue på det foreliggende grunnlag vil kunne gi inntrykk av en trygghet for de fødende som det er god grunn til å stille faglige spørsmål ved.»

Dermed vil man i stedet etablere en jordmorstyrt fødestue ved Hålogalandssykehuset Narvik, en sak som helseministeren kjenner godt. Jeg er også kjent med at helseministeren har gitt relativt klare instrukser i forhold til hva han forventer av sykehuset i Hålogaland. Så ut fra den redegjørelsen helseministeren nå gav, den helt korrekte beskrivelse av de kriterier som er lagt til grunn fra Stortingets side, kan jeg ikke oppfatte helseministeren på noen annen måte enn at den tenkningen som er lagt til grunn fra styret i Helse Nords side, deler ikke helseministeren.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den saken representanten Enoksen nå refererer til, er en sak som har vært behandlet av meg i foretaksmøtet i juni i år. Jeg stilte da opp flere forutsetninger som måtte være på plass for at man kunne gjennomføre en omlegging fra en fødeavdeling til en forsterket jordmorstyrt fødestue. Det jeg har registrert, uten at jeg ennå har fått satt meg inn i saken grundig nok, er at de forutsetningene så langt har vært vanskelige å oppfylle fullt ut. Jeg har fått en redegjørelse for det fra styret i Helse Nord som jeg vil studere grundig før jeg gir en tilbakemelding til Helse Nord om hvordan de skal følge opp dette videre. Men det er min klare intensjon at de forutsetninger som ble stilt opp for denne omleggingen, også skal realiseres.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Jeg har en bunke med en betydelig pressedekning av denne saken. Det framgår at de intensjonene som helseministeren la til grunn i foretaksmøtet, langt på vei i utgangspunktet ikke ble etterkommet av styret i Helse Nord, hvor man tilsynelatende ikke ville oppfylle de krav som helseministeren stilte. Jeg forutsetter, på bakgrunn av det helseministeren nå har sagt, og med bakgrunn i de signaler kirurgene ved sykehuset i Narvik har gitt om at man vil kunne bistå ved bl.a. keisersnitt, at helseministeren følger opp og sørger for at de kravene han har stilt, blir innfridd.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er min klare intensjon med behandlingen jeg skal ha av denne saken, at de forutsetninger som ble stilt fra foretaksmøtets side, skal følges opp. Det er ikke mitt inntrykk at det er et spørsmål om vilje fra Helse Nords side. Det er mer et spørsmål om hvor langt man har kommet med faktisk å kunne gjennomføre den type forutsetninger som jeg stilte opp.