Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdanningsministeren:

«Kvalitetsreformen av høyere utdanning omfatter også overgang til bokstavkarakterer med fem beståtte trinn, A-E, og F for stryk. Dette er også i tråd med European Credit Transfer System (ECTS) som gjør utveksling og sammenligning lettere. Men en overgang fra tallkarakterer med tiendedeler og 31 ulike beståttkarakterer til fem bokstavkarakterer kan resultere i likebehandling av studenter med svært ulikt resultat.

Hva gjør statsråden for å sikre at innføring av bokstavkarakterer ikke medfører tilfeldig behandling?»

Statsråd Kristin Clemet: Spørsmålet om hvilke vurderingsuttrykk som skal brukes i høyere utdanning, har ikke vært lovregulert før i forbindelse med Kvalitetsreformen. Det er tidligere blitt brukt ulike karakterskalaer – den vanligste har vært skalaen fra 1,0 til 4,0, som med tidelsintervaller har gitt 31 ulike beståttkarakterer. Bruken av denne karakterskalaen har variert mellom fag og studiesteder, og mange har i praksis brukt bare en mindre del av skalaen.

Nytt karaktersystem er innført ut fra ønsket om et enklere og mer samordnet system for karaktergivning i norsk høyere utdanning. En av målsettingene er at samme karakter i større grad enn tidligere skal være et uttrykk for en felles forståelse av hvilket nivå kandidatenes prestasjoner ligger på, enten det er norske eller utenlandske læresteder eller arbeidslivet som skal vurdere det.

Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet generelle, kvalitative beskrivelser for de nye karaktertrinnene som de anbefaler universiteter og høyskoler å legge til grunn. Samtidig må konkretiseringen av hva som kjennetegner besvarelser som kvalifiserer til de ulike karaktertrinn, forankres i fagmiljøene. Her har de nasjonale fakultetsmøtene og fagrådene, som skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder, vært viktige organer.

I forhold til tidelsskalaen gir det nye karaktersystemet en grovere rangering av studentenes kunnskaper. Vurderingen av kunnskap innebærer et element av subjektivt skjønn. Bruken av en karakterskala med tidels trinn kan gi inntrykk av en sikkerhet i vurderingen av kandidatene som kan diskuteres. En mindre nøyaktig angivelse av studentenes prestasjoner vil derfor kunne resultere i en like riktig og rettferdig vurdering av studentenes innbyrdes prestasjoner.

Institusjonene har fått fullmakt til å fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn for rangering av studentene for opptak til videre studier. Når det gjelder studier der mange ikke kommer inn, oppstår det alltid et dilemma ved valg av kriterier. Jeg forutsetter at institusjonene selv velger kriterier ut fra hensynet til at de faglig beste studentene skal gå videre, men uten å oppmuntre til lengre anvendt studietid. Samtidig er det viktig at opptakskriteriene har legitimitet blant søkere og i fagmiljøene.

Etter loven er det institusjonenes ansvar å praktisere det nye karaktersystemet slik at det virker rettferdig mellom studentene og tjener til å fremme faglig kvalitet. Departementet har bedt Norges forskningsråd forestå en omfattende uavhengig evaluering av Kvalitetsreformen, der også effektene av nye evalueringsordninger vil bli gjennomgått. Stortinget har bedt om å få seg forelagt resultatene når reformen har virket i tre år, og det vil bli gjort.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

For dem som er ute i utdanningssystemet i dag, er det jo klart at situasjonen som bl.a. er omtalt i Bergens Tidende for litt siden, om ren loddtrekning, oppfattes som alt annet enn rettferdig. Det er også slik at i forbindelse med St.meld. nr. 27 for 2000-2001, om nettopp kvalitetsreform av høyere utdanning, ble det sagt noe under komitebehandlingen. I en merknad fra Fremskrittspartiet og Høyre ble det understreket i forbindelse med karakterer:

«Disse medlemmer vil understreke at ønsket om «etterprøvbarhet» og likebehandling av studentene også forutsetter et system som ivaretar studentenes mulighet til å klage over evalueringen på en tilfredsstillende måte.»

Loddtrekning gir ikke mulighet for etterprøvbarhet og slett ikke likebehandling. Hvordan vil statsråden i tiden frem til man får denne evalueringen – for det vil det jo gå litt tid før man får – følge opp denne presiseringen, som Fremskrittspartiet og Høyre faktisk var enige om?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror vi står overfor to typer problemer her. Det ene er knyttet til visse ulemper ved en overgang fra et karaktersystem til et annet. Jeg erkjenner at det kan være slike ulemper, og noen studenter har jo reagert, de følte at det gamle karaktersystemet var bedre enn det nye. Det vil alltid kunne være slike omstillingsproblemer. Jeg mener at de omstillingsproblemene må veies mot de store fordelene studentene vil ha av at vi får et karaktersystem som gjør det mye enklere både for arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner både i Norge og i andre land å tolke studentenes kvalifikasjoner for videre arbeid og utdanning.

Det andre settet av problemstillinger her er det som representanten Sortevik mer presist er inne på, nemlig opptak til høyere studier, altså ikke opptak til grunnutdanningen, som vi regulerer nasjonalt, men hvor institusjonene selv bestemmer opptakskriterier når det er oversøkning. Dette er opp til institusjonene. Jeg registrerer det representanten Sortevik sier om en type av inntaksreglement, nemlig loddtrekning. Jeg for min del vil bare gjenta det jeg sa i mitt første svar, at det er viktig at institusjonene finner frem til opptaksreglementer som har legitimitet, samtidig som de ikke appellerer til en senere progresjon enn nødvendig.

Arne Sortevik (FrP): Slik jeg oppfatter det, er ikke situasjonen som er beskrevet i eksemplet fra Bergen, enestående. Det er tvert imot slik at flere institusjoner i samme situasjon, altså med oversøkning til høyere grad, vurderer å løse problemet sitt med loddtrekning.

Vil statsråden gi institusjonene anbefalinger eller retningslinjer om å etablere vurderinger i tillegg til ren bokstavkarakter der bokstavkarakterene alene åpenbart ikke gir en sortering som er etterprøvbar, og som sikrer likebehandling?

Statsråd Kristin Clemet: Det har vært forutsatt, og det er et forskriftsutkast på høring som eksplisitt fastslår, at institusjonene selv skal bestemme opptakskriterier når det gjelder videre studier, altså ikke selve grunnutdanningen i høyere utdanning. Jeg synes ikke det er riktig at jeg intervenerer i forhold til hva institusjonene gjør her, men jeg regner med at institusjonene selv gjør seg erfaringer nå, bl.a. ut fra det eksemplet representanten Sortevik var inne på. Jeg synes selv at jeg har gitt uttrykk for noe som er viktig og betydningsfullt i svaret mitt, nemlig at det er viktig at slike opptaksreglementer også har legitimitet.

Presidenten: Det er mer Sortevik lurer på i dag.