May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«I sommer var noen krisesentre stengt i ferien. Jeg tok problematikken opp i et spørsmål til barne- og familieministeren og pekte på situasjonen ved Indre Østfold krisesenter. Det barne- og familieministeren svarte på mitt spørsmål, var at Moss krisesenter var åpent og kunne ta beboerne fra Indre Østfold. Moss hadde ikke kapasitet til dette, og det som skjedde, var at man tok med seg kvinnene til et privat hjem. Dette er uakseptabelt og statsrådens ansvar.

Hvordan kunne statsråden svare meg at Moss hadde kapasitet?»

Statsråd Laila Dåvøy: På bakgrunn av tidligere henvendelser fra stortingsrepresentant May Hansen ble det sist sommer foretatt undersøkelser for å kartlegge den reelle økonomiske situasjonen for Indre Østfold krisesenter. De opplysninger vi har mottatt fra Fylkesmannen i Østfold, viser at Østfold krisesenter på lik linje med de fleste krisesentrene har fått økt sitt lokale og statlige tilskudd for 2003, og det er jo gledelig. I 2002 ble det bevilget ca. 1,2 mill. kr i statlige tilskudd til Indre Østfold krisesenter. Staten har for 2003 bevilget ca. 1,4 mill. kr til krisesenteret. Dette tilsier et totalbudsjett for krisesenteret på ca. 2,8 mill. kr i år mot 2,5 mill. kr i 2002 – altså en økning på mer enn 300 000 kr. Det er positivt, det har jeg lyst til å påpeke først.

Så til selve spørsmålet. Indre Østfold krisesenter meddelte Barne- og familiedepartementet at senteret måtte stenge i fire uker i juli måned i år, og at dette ikke var noen ideell situasjon. Vi tok imidlertid kontakt med Moss krisesenter, som forsikret at de ville kunne ta imot i denne perioden for Indre Østfold krisesenter, noe de også faktisk har gjort. Dette var en midlertidig løsning i en vanskelig budsjettsituasjon, og det er positivt at senteret gjør noe aktivt selv for å oppnå budsjettbalanse.

Moss krisesenter har gjennomgått journalene fra juli måned og har opplyst departementet om at senteret mottok totalt tre henvendelser fra Indre Østfold krisesenter i den aktuelle perioden. Krisesenteret i Moss sa ja til å ta imot kvinner uansett om det skulle være fullt eller ikke. De som henvendte seg, ble orientert om at senteret hadde dårlig kapasitet, men at det var mulig å bruke senteret hvis det ikke fantes andre boalternativer. I ett av tilfellene ble en kvinne bedt om å komme til senteret umiddelbart grunnet den aktuelle akuttsituasjonen, der det var kvinnen selv som tok kontakt. I sommerperioden har Moss krisesenter vært inne i en byggeperiode, noe som har medført en ekstra belastning. Moss krisesenter har likevel ikke nektet noen brukere hjelp, til tross for at senteret hadde dårlig fysisk kapasitet i den aktuelle perioden. Moss krisesenter har meddelt at senteret fant løsninger, slik at brukerne ikke skulle bli skadelidende.

Videre vil jeg påpeke at krisesentrene er frivillige foretak, og at ansvaret for krisesentrene er forankret lokalt i kommunene inntil ny finansieringsordning og forvaltning av krisetiltakene er på plass. Kommunene skal berømmes for at de gav en stor økning samlet sett til krisetiltakene også i 2003. Moss krisesenter skal også berømmes for å ha funnet nødvendige løsninger i den perioden Indre Østfold krisesenter var stengt.

May Hansen (SV): Statsråden sier at dette er kommunenes ansvar. Vi har behandlet denne saken i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag som SV fremmet, og det Stortinget sa da, var:

«Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter er i i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen må finne en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte …»

Statsråden sier her at krisesenteret i Indre Østfold har fått 300 000 kr mer på budsjettet sitt. Nå viser det seg rundt omkring at krisesentra har hatt skyhøye strømpriser. Man har en KLP-regning som, når man skal lønne sine ansatte, kostet veldig mye mer i fjor. Det er også store regninger for tolketjenester.

Det Stortinget mente da vi sa at statsråden skulle se på strakstiltak for å holde krisesentrene oppe til vi hadde ny finansiering på plass, var at man skulle gå inn og se på det enkelte senter. Mener statsråden at det er forsvarlig å sommerstenge krisesentre – i den verste perioden?

Statsråd Laila Dåvøy: For å ta det siste først: Vi synes også at det var leit at man måtte stenge et senter i en periode. Det var også derfor vi forsikret oss i forkant om at kvinner som trengte krisesenter, likevel ville få en plass i umiddelbar nærhet av der de bodde.

Når det så gjelder det andre spørsmålet, generelt om økonomi og krisesentrene og strakstiltak for krisesentrene, har vi tatt dette opp etter dette Dokument nr. 8-forslaget. Vi har via fylkesmennene tatt kontakt med kommunene og oppfordret dem til å gi midler til krisesentrene. Dette har også medført en økning på oppimot 15 pst. totalt i landet fra 2002 til 2003. Det ønsker jeg faktisk å berømme kommunene for – det synes jeg er positivt.

Så skal vi heller ikke glemme at i forbindelse med kommuneproposisjonen i vår vedtok Stortinget å videreføre den finansieringsordningen som pr. dags dato er for krisesentrene. Det foregår slik at kommunene godkjenner budsjettene for krisesentrene. Det sendes inn til departementet, og departementet har da anledning til å betale ut det samme som kommuner og andre har gitt i tilskudd. Departementet sitter ikke med noen ekstra pott ledig for å dele ut til krisesentre eller andre. Jeg må forholde meg til den finansieringsordningen vi har, og som Stortinget har bekreftet at vi skal ha også for 2004. Men vi jobber fortsatt med finansieringen.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

May Hansen (SV): Statsråden er pålagt av Stortinget å se på strakstiltak. Jeg vil referere hva statsråden sa i debatten om Dokument nr. 8-forslaget:

«Det er behov for å endre tilskuddsordningen raskt. På dette punkt er jeg enig med forslagsstillerne.» – Altså SV – «Vi har ikke tid til å vente lenger. Krisesentrene har behov for en avklaring med hensyn til hva som skjer med tilskuddsordningen nå.»

Det er altså sånn at Stortinget har sagt at statsråden skal se på strakstiltak. Men det statsråden også har sagt, er: «Derfor synes jeg det er naturlig at spørsmål om lovfesting også blir vurdert.»

Når man legger en finansiering inn i ramma når kommunene har så dårlig økonomi som de har nå, og krisesentrene ikke er en lovpålagt tjeneste, vet statsråden veldig godt at det betyr at krisesentre blir nedlagt. Det har allerede skjedd flere steder i landet. Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Laila Dåvøy: I forhold til strakstiltak og Stortingets vedtak har vi gjort det vi har kunnet innenfor den finansieringsordningen som har vært. I den grad kommunene har gitt mer midler på bakgrunn av henvendelser, har staten gitt det tilsvarende. Det er altså blitt en ganske stor økning fra i fjor til i år. Det synes vi har vært svært positivt.

Vi er ikke ferdig med finansieringsordningen for krisesentrene ennå. Det er riktig at Regjeringen la fram et forslag, som også Stortinget tidligere har besluttet, om å innlemme dette i rammen – det er et flertallsvedtak i Stortinget på det. Samtidig signaliserte vi i kommuneproposisjonen at vi også ønsket å se på lovtiltak, f.eks. å lovfeste et krisetiltakstilbud eller på annen måte få det inn i lov- og regelverk.

Men så sent som under behandlingen av kommuneproposisjonen i år, like før ferien, vedtok Stortinget at den nåværende finansieringsordningen skulle opprettholdes også for 2004. Det må jeg som statsråd forholde meg til. Men når det er sagt, har vi også signalisert utad at når Kvinnevoldsutvalget nå kommer med sin innstilling i desember, der de også skal se på krisesentrene, om ikke akkurat direkte på finansieringsordningen, er vi innstilt på å følge videre opp. For selv om Stortinget har sagt at vi nå skal videreføre denne ordningen enn så lenge, er jeg ikke tilfreds med den manglende forutsigbarheten som er for krisesentrene.

Så vi kommer tilbake til saken, men vi har på en måte måttet stoppe opp fordi Stortinget gjorde sitt vedtak i juni.