Tore Nordtun (A): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren:

«I Norge har vi et stadig økende strømforbruk uten at kraftproduksjonen øker i noen særlig grad. I en slik situasjon er det helt nødvendig med politisk initiativ for å få økt produksjonen, eksempelvis sette seg ned med de berørte selskap for å få realisert de to gitte gasskraftkonsesjonene.

Hva vil statsråden gjøre for å minke gapet mellom forbruk og produksjon?»

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen arbeider målbevisst for å få til en sikker og miljøvennlig energiforsyning. Samtidig legges det til rette for energisparing og energiomlegging der direkte varme erstatter elektrisitet til oppvarmingsformål.

I 2003 har det i første halvår vært en merkbar reduksjon i forbruket, mens nye vannkraftkonsesjoner er på et rekordhøyt nivå i forhold til hva det har vært de siste ti årene. Likevel er ikke dette nok.

Departementet arbeider nå med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet. Jeg tar sikte på å legge denne fram for Stortinget i desember. Regjeringen arbeider derfor målrettet videre for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi til akseptable priser, både for husholdninger, for industrien og for den offentlige forvaltningen. Med den rike tilgangen vi har på ulike energikilder, skulle det være mange muligheter for å få dette til.

Representanten Nordtun ber meg sette meg ned med de berørte selskap for å få realisert de to gitte gasskraftkonsesjonene. Det er tre gasskraftverk som har fått konsesjon av regjeringen Stoltenberg. Det er altså Arbeiderpartiet som har lagt vilkårene for å bygge de tre konvensjonelle gasskraftverkene. Jeg ser det imidlertid ikke som min oppgave å tvinge igjennom beslutninger som må tas på kommersiell basis av de berørte selskapene. Det er heller ikke aktuelt å frata selskapene deres rettigheter, slik det også er blitt antydet. Jeg ser det derimot som en viktig statlig oppgave å bidra til å fremme mer miljøvennlig energiproduksjon.

Energiproduksjon uten utslipp av forurensende gasser er et alternativ til konvensjonell, fossilbasert kraftproduksjon, som på lang sikt vil kunne redusere klimagassutslippene fra energiproduksjonen. I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker derfor Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 mill. kr for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. I budsjettet foreslår Regjeringen også å styrke satsingen på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Innbetalingene til Energifondet ventes å bli totalt 600 mill. kr i 2004, en økning på om lag 130 mill. kr i forhold til 2003. Dette vil gi en økt produksjon av vindkraft og vannbåren varme.

Det er vedtatt bygd ut om lag 1,2 TWh ny vannkraft under regjeringen Bondevik II. Mikro-, mini- og småkraftverk har et potensial på minst 4,5 TWh. Regjeringen ønsker å stimulere bygging av slike, fordi slik utbygging kan gjøres svært skånsomt. Vi har allerede foreslått at alle verk på 5 MW eller mindre skal slippe naturressursskatten og grunnrenteskatten.

Ett viktig element i politikken for en sikker energiforsyning er også satsingen på et effektivt kraftmarked og kraftutveksling med de øvrige nordiske land. Siden de nordiske landene har ulik sammensetning av produksjonen, er vi mindre sårbare for tørrår når vi utveksler kraft med våre naboland. De nordiske ministrene er enige om å fortsette arbeidet med å utdype og styrke det nordiske elsamarbeidet.

Tore Nordtun (A): Jeg takker statsråden for svaret. Svaret var som forventet, men jeg ble overrasket da statsråden i sitt svar sa at det er Regjeringens oppgave å sikre nok energi til husstandene og industrien, til en forsvarlig pris.

Det kom ingen konkrete svar på spørsmålet mitt. Det som jeg bad om svar på, var hvilke initiativ statsråden vil ta når det gjelder de tre – det har han rett i – gitte konsesjonene. Ser ikke statsråden det som sin oppgave å snakke med eierne for å se hvilke rammebetingelser som kan legges på plass, osv. for å få denne produksjonen i gang? Det er ikke tilfredsstillende med de alternativer som er lagt opp, når vi nå ser det behovet som er, etterspørselen i markedet og de høye prisene. Energien, industriarbeidsplassene og også husholdningene spør om hva som gjøres. Det jeg spør statsråden om, er: Skal disse tre konsesjonene fortsatt bare ligge brakk?

Statsråd Einar Steensnæs: Denne regjeringen har gjort mer enn noen annen regjering på hele 1990-tallet når det gjelder å øke produksjonen av energi i markedet, spesielt gjelder dette vannkraft. Vi har også økt forskningen når det gjelder gasskraft, for å få fram miljøvennlige gasskraftverk.

Når representanten Nordtun nå spør meg om ikke statsråden skal gjøre noe med de tre konsesjonene, kan jeg bekrefte overfor Nordtun at jeg har meget god kontakt med de to angjeldende selskapene som har de tre konsesjonene. De kan bekrefte at det er prisen i markedet når det gjelder gass, som er høy i forhold til den framtidige prisen på vannkraft, altså elektrisitet, som er lavere. Det er altså lønnsomheten det går på. I mellomtiden jobber denne regjeringen for å få fram de miljøvennlige, framtidsrettede gasskraftverkene, fordi vi ser det som en meget interessant mulighet for å bedre balansen i energimarkedet. Vi trenger mer kraft, og gasskraftverkene, de miljøvennlige sådanne, vil være et meget viktig element for å få dette til.

Tore Nordtun (A): Da de tre konsesjonene ble gitt i Stortinget, fikk det konsekvenser for den forrige regjeringen, som jeg ikke skal komme inn på nå. Men da var det en meget klar forutsetning for de tre konsesjonene at de som da ville sette i gang, skulle ha de samme rammebetingelsene som ved produksjon i Europa for øvrig.

Jeg forventer at statsråden – nå når vi er i den ulykkelige situasjonen i Norge at etterspørselen er mye større enn produksjonen, og prisene er høyt oppe – tar initiativ overfor disse tre som har fått konsesjonene, og kommer til Stortinget med en sak. Hvis det er slik at noen av rammebetingelsene ikke er på plass, må vi få det klargjort her og nå i Stortinget, slik at de kan starte denne produksjonen. Når industrien nå sier at vi har så dårlige rammebetingelser at industriarbeidsplasser går tapt – mange tusen hver måned – og vil gjøre det framover når industrikontraktene går ut, er dette maktpåliggende for også å få denne produksjonen opp og gå. Da burde vi starte med en av konsesjonene, slik at vi vil kunne utprøve dette i praksis.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke at denne regjeringen til punkt og prikke, til siste komma og punktum, følger de rammebetingelsene som Stortingets flertall har lagt, og som regjeringen Stoltenberg var ansvarlig for å legge. Det er de samme rammebetingelsene som gjelder for andre EØS-land.

Jeg har understreket at det ikke er aktuelt for Regjeringen å gå inn og pålegge utbygger å bygge ut noe de anser for kommersielt uforsvarlig. Styrelederen i Industrikraft Midt-Norge har overfor meg bekreftet at det er det som er årsaken til at disse kraftverkene ikke bygges. Vi ser på hvordan vi kan stimulere den miljøvennlige energiproduksjonen, slik at vi når dette blir lønnsomt på noe lengre sikt, kan få de miljøvennlige framtidsrettede gasskraftverkene fram.

Det er ikke bare gasskraftverkene som er svaret på dette, det er miljøvennlig energiproduksjon i form av både vannbåren varme, bioenergi, vindmøller og ytterligere utbygging av vannkraftverkene. Jeg refererer nok en gang til at vi i 2003 har hatt en rekordhøy satsing på vannkraftverk, slik at vi til sammen får en bedre balanse i markedet og mer akseptable priser, både for industri og for private husholdninger.