Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede helseminister:

«Etter at staten overtok sykehusdriften, er ventelistene ved Sykehuset Østfold blitt betydelig redusert. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en reduksjon i den innsatsstyrte finansieringen fra 60 til 40 pst. Dette vil virke aktivitetsdempende. Mange i fylket frykter at den positive trenden med merkbare kutt i helsekøene vil stoppe opp.

Hva vil statsråden bidra med slik at den positive utviklingen med reduserte helsekøer i fylket kan videreføres?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ventetiden for behandling ved norske sykehus har vært altfor lang. Derfor har det de seneste årene vært gjennomført ulike tiltak med sikte på å få ned ventetidene. Bevilgningene til sykehusformål har hvert år økt, og flere pasienter har fått behandling. Innføringen av innsatsstyrt finansiering og rett til fritt sykehusvalg har stimulert sykehusene til økt effektivitet og til økt aktivitet. Et viktig mål med sykehusreformen har vært å redusere ventetidene for sykehusbehandling ytterligere. Aktivitetsnivået i sykehusene er nå på et historisk høyt nivå, og flere pasienter behandles enn nye som kommer til. Det betyr at ventetidene fortsatt reduseres. Regjeringens budsjettforslag legger opp til at det høye aktivitetsnivået fra 2003 skal opprettholdes på om lag samme nivå i 2004.

Jeg er svært glad for å kunne konstatere at tiltakene virker, og at ventetidene nå reduseres betydelig. Årsaksbildet er, som det framgår av det jeg allerede har sagt, sammensatt. Det er ikke ett tiltak alene som forklarer denne gledelige reduksjonen i ventetidene. Behovet for fortsatt sterk stimulans til videre vekst i pasienttilbudet er likevel som følge av dette endret. På noen områder kan det nå heller ikke utelukkes at det er en viss overkapasitet. Det kan medføre et ønske om å utløse stykkprisrefusjon ved å behandle pasienter med mindre alvorlige lidelser, med liten medisinsk nytte. Dette er ressurser som alternativt kunne hatt mye større nytte dersom de hadde kommet andre pasienter til gode. Jeg vil her særlig trekke fram behov innen habilitering, rehabilitering og psykisk helsevern. For å få til en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med politiske prioriteringer må vi derfor finne den riktige balansen mellom aktivitetsfinansiering og grunnfinansiering. Regjeringen mener at en styrking av basisbevilgningen og en tilsvarende reduksjon av ISF-satsen til 40 pst. vil gjøre ISF-ordningen til et bedre redskap for å oppnå en balansert utvikling av spesialisthelsetjenesten og unngå mulige vridningseffekter som kan komme av en ubalansert løsning.

Jeg vil også vise til at det ikke kan påvises noen sterk sammenheng mellom størrelse på ISF-satsen og behandlingsaktivitet, så lenge ISF-satsen er lavere enn det det koster å behandle flere pasienter. Det har hele tiden vært en forutsetning at ISF-satsen ikke skal dekke marginalkostnadene fullt ut. I så fall ville vi hatt en inntektsmodell for sykehusene uten noen form for bremser, og sektoren ville vært unntatt fra ordinær budsjettmessig prioritering. Man hadde rett og slett drevet sykehus etter regning.

Målet om å fjerne unødig ventetid er fortsatt høyt prioritert, og ISF-ordningen skal fortsatt være et viktig virkemiddel. Derfor ønsker Regjeringen å videreføre og videreutvikle ordningen, slik at en større del av pasientbehandlingen kan aktivitetsfinansieres, både desentraliserte behandlingstilbud og etter hvert psykiatrien. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid som vil bli gitt høy prioritet, og som vi foreslår å bevilge penger til i neste års budsjett.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er gledelig at man satser på å videreutvikle og videreføre den innsatsstyrte finansieringen. Likevel, spesialister og personer i Østfold som har kjennskap til dette, frykter nå at de helsekøene som er i ferd med å nedarbeides, ikke lenger vil bli det, eller kanskje vil øke. Fremskrittspartiet deler den frykten. Vi er det partiet på Stortinget som først introduserte stykkprisfinansiering. Det er det aktørene i Østfold i hvert fall sier er detsom har hatt størst betydning for nedarbeiding av helsekøer, selv om det også er andre virkemidler. Ikke noe system er 100 pst. perfekt. Men nedarbeidingen av helsekøene ønsker vi skal videreføres. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir: Før man nå så drastisk reduserer den innsatsstyrte finansieringen fra 60 pst. til 40 pst., har man vurdert konsekvensene og virkningene som kan være negative av dette, ved at helsekøene igjen kan øke?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Hedstrøm og jeg deler intensjonene på to veldig viktige punkter. For det første: Det er viktig fortsatt å ha en kamp mot unødig lange ventetider, og det er viktig fortsatt å ha et godt stykkprisfinansieringssystem i sykehusene.

Jeg mener at i en situasjon hvor vi er i ferd med å få mangel på pasienter på en del områder, overkapasitet enkelte steder, vil det være en risiko ved å gå videre med en veldig høy stykkprisandel av finansieringen, for det kan føre til en vridning av sykehusenes oppmerksomhet over mot såkalt lønnsomme pasienter, og bort fra det som er hovedretningslinjen for prioriteringene i helsetjenesten, nemlig alvorlighet. Vi kan få en vridning vekk fra psykiatri, som ikke er stykkprisfinansiert, og vi kan også få utslag i forhold til en overdreven fokusering på koding, som vi har sett enkelte utvekster av. Derfor mener jeg at det beste forsvar for stykkprisfinansieringsordningen er å gjøre den mer balansert.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

At man ønsker å videreutvikle systemet og inkludere nye grupper, bl.a. forsøke seg på psykiatrien og eventuelt innlemme dialysebehandling, cellegiftbehandling for kreft, osv., har vært møtt positivt i mitt eget fylke. Nå er det alltid avhengig av hvem man snakker med, hvilket svar man får, men de jeg har snakket med, er stort sett positive til dette.

Så blir mitt andre tilleggsspørsmål: Når man nå beviselig har et system med en innsatsstyrt finansiering på et nivå som nedarbeider helsekøene, hva er da det logiske i når man ønsker å utvide dette – i hvert fall forsøke på det – til nye områder, å redusere virkningen av det systemet, altså innsatsstyrt finansiering, som i dag fungerer?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer at representanten Hedstrøm og helseministeren begge har såpass erfaring fra helsetjenestene at vi vet at hva slags svar man får, er avhengig av hvem man snakker med. Det tror jeg det er klokt i disse dager å legge seg på minne.

Vi ønsker å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til nye områder, fordi vi ser at hvis vi går videre og bare har det innenfor somatikken, er faren for at psykiatrien igjen systematisk taper i balansen mellom disse to delene av spesialisthelsetjenesten, til stede. Dessuten er det et uttrykk for at vi faktisk tror at stykkprisfinansieringssystemet bidrar ikke bare til større effektivitet og bedre utnyttelse av ressursene, men også til økt aktivitet. Spørsmålet er hva som er en god dosering. I en situasjon hvor vi har oppnådd veldig mye, er faren for at vi får uønskede utslag av en for høy stykkpris, til stede. Det ønsker jeg å unngå, for jeg ønsker ikke at systemet skal komme i miskreditt.