Carsten Dybevig (H): «Forsvaret bruker årlig betydelige midler til innkjøp av materiell og utstyr. Store innkjøp foretas i visse tilfeller av få personer. Tidligere ansatte i innkjøpsfunksjoner kan bli/er blitt vervet til sentrale posisjoner hos leverandører av forsvarsutstyr. Disse personene vil ha innsiktsfulle relasjoner i, og mye kunnskap om, Forsvaret.

Hva kan statsråden gjøre for å bedre innkjøpsrutinene mht. rullering av personell, og vil statsråden vurdere å innføre karantenebestemmelser for tidligere ansatte i innkjøpsfunksjoner?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Forsvaret foretar årlig investeringer for nærmere 10 milliarder kr. Jeg forstår at det på denne bakgrunn kan oppfattes problematisk hvis tidligere ansatte i innkjøpsprosjekter i Forsvaret trer direkte inn i stilling hos potensielle leverandører til de samme prosjekter.

Spørsmålsstilleren har særlig vist til spørsmålet om karantenetid eller karenstid for tidligere ansatte i innkjøpsfunksjoner. Dette spørsmålet har vært behandlet i St.meld. nr. 11 for 2000–2001, Om forholdet mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører. Det framgår her at karenstid som innebærer at arbeidsgiveren nedlegger et tidsbestemt forbud mot at arbeidstakeren tar ansettelse hos ny arbeidsgiver eller driver virksomhet innenfor nærmere angitte arbeidsområder, kan være et mulig virkemiddel til å trekke opp klarere grenser i forholdet mellom statens ansatte og tunge samfunnsaktører.

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttalte den gang at personellovergang kan være problematisk «ved at private interesser får tilgang til sensitiv eller strategisk viktig offentlig informasjon». Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av denne stortingsmeldingen når det gjelder regler for alle statsansatte, og arbeider med utformingen av retningslinjer ved nettopp personellovergang.

I motsetning til i en rekke andre land er det i Norge i liten grad fastsatt generelle regler i forhold til personellovergang. Jeg mener at bruk av karenstid kan være et aktuelt virkemiddel for å trekke opp klarere grenser ved personellovergang. Utveksling av personell mellom offentlig og privat sektor har samtidig mange positive sider, og det er derfor viktig at det ikke bygges unødige barrierer mot personellovergang. I tillegg til utforming av regelverk og retningslinjer vil det også være et spørsmål om moral og integritet hos den enkelte ansatte.

I Forsvaret har vi etiske retningslinjer for Forsvarets anskaffelsesrelaterte virksomhet, nedfelt i det vi kaller BAF, Bestemmelser vedrørende anskaffelser i Forsvaret. I dette regelverket er det fastsatt at

«det skal utvises særlig aktsomhet overfor leverandører som i løpet av den senere tid har tilsatt personell som i løpet av de siste to år har vært ansatt i Forsvaret».

Dette kommer i tillegg til regler som gjelder taushetsplikt, habilitet og lignende.

Spørsmålet om personellovergang er likevel en problemstilling jeg ønsker å se nærmere på. I Forsvarsdepartementet arbeides det med fastsettelsen av et nytt anskaffelsesregelverk, kalt ARF. I dette arbeidet vil jeg særlig påse at de etiske retningslinjene i regelverket ivaretar behovet for kontroll av relasjoner mellom Forsvarets ansatte og leverandører, herunder spørsmålet om innføring av karenstid, som vil bli vurdert. Dette arbeidet vil også skje i nært samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret fra statsråden.

Forsvaret står fremover overfor betydelige investeringer i teknisk svært avansert utstyr. Summen for 2004 er på nærmere 10 milliarder kr, ca. 7,5 milliarder kr til materiell og utstyr og resten til EBA-investeringer.

Både i videreføringen av helikopteranskaffelser og i forbindelse med fremtidige kampflykjøp kreves det ikke minst omfattende teknisk kompetanse i utvelgelsesprosessen av det best tenkelige utstyret. Ofte er innkjøpene fra én enkelt leverandør svært store. Innkjøpene Forsvaret gjør, vil noen ganger være særdeles viktige for fremtiden til produsentene av utstyret.

Om nøkkelpersonell blir rekruttert av disse produsentene som salgspersoner overfor Forsvaret, vil dette skape uheldige spekulasjoner om habilitet. Hvordan kan statsråden påse at Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse til ikke å la produsentene styre Forsvarets innkjøp, men å la Forsvaret selv styre innkjøpene?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg føler meg trygg på at Forsvaret er i stand til å sikre seg nettopp den kompetansen. Den måten vi nå divisjonaliserer FLO på, gir oss f.eks. en egen investeringsenhet, der en viktig investeringskompetanse samles i én enhetlig divisjon.

Samtidig har vi også omorganisert departementet. Vi har fått både sivil og militær kompetanse samlet i de enkelte avdelingene, slik at folk som har betydelig teknisk innsikt fra brukersiden, også medvirker til at departementets samlede kompetanse stiger.

Jeg vil likevel si at det spørreren her har pekt på, at folk som tidligere har hatt stillinger i Forsvaret eller i departementet, plutselig møter en potensiell leverandør i en kjøp- og salgsituasjon, er en fare; det har jeg blitt gjort oppmerksom på har skjedd. Det er situasjoner vi så godt vi kan, skal forsøke å unngå for framtiden.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for svaret og vurderingene.

Statsråden har tilkjennegitt et syn som vil være forebyggende og en forutsetning for å unngå uheldige etiske og habilitetsmessige spekulasjoner i forhold til en sammenblanding av roller.

Det foregår store omkalfatringer av personell i Forsvaret, samtidig som Forsvaret står overfor den største økonomiske og teknologiske investeringssatsingen noensinne. Jeg er derfor tilfreds med statsrådens fokusering på både kompetanse og – ikke minst – habilitetsvurderinger.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Et tilleggsmoment kan kort være at utover det å skaffe kompetansen selv til Forsvarets organisasjoner og til Forsvarsdepartementet, er også internasjonalt samarbeid veldig viktig. Det at vi har fått et mye tettere integrert NATO, der flere land som opererer sammen, også samarbeider om innkjøpsfunksjonen, er også med på å styrke kvaliteten i innkjøpsleddet. Det gjør oss til mer profesjonelle aktører, og det vil også være en ytterligere styrking overfor de problemstillinger som spørreren tar opp.