Lena Jensen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Jeg viser til at utdanningskomiteen i innstillingen til budsjettet for 2003 ba Regjeringen legge frem en helhetlig plan for kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen. Både i Stortinget og i St.meld. nr. 39 (2002-2003) har statsråden bebudet at Regjeringen i budsjettforslaget for 2004 vil komme med en plan for utvikling av skolefritidsordningen. Denne planen foreligger ikke.

Hvilke konkrete tiltak for kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen vil statsråden iverksette?»

Statsråd Kristin Clemet: Spørsmål om en plan for skolefritidsordningen ble reist fra representanten Lena Jensen i spørretimen i Stortinget den 12. februar i år. I mitt svar den 12. februar ble det opplyst at en plan for utvikling av skolefritidsordningen skulle omtales i budsjettet for 2004. Forslaget til budsjett inneholder ikke en slik omtale, av årsaker jeg her gjerne vil gjøre rede for.

Opplæringsloven § 13–7 pålegger kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.–7. klassetrinn. Kommunen kan la andre oppfylle plikten til å ha et tilbud om skolefritidsordning, men skal da drive tilsyn.

For å redusere omfanget av øremerkede tilskudd til kommunene er statstilskuddet til drift av skolefritidsordning innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august i år. Kommunene kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. Det er en kommunal oppgave å legge til rette for en god skolefritidsordning innenfor gjeldende rammer. Ved innlemming av det øremerkede tilskuddet faller også rapporteringsplikten til staten bort, men staten vil følge utviklingen av ordningen gjennom KOSTRA og GSI. Opplæringsloven § 13–7 er endret i tråd med endringer i finansieringsordningen.

Skolefritidsordningen skal være et tilbud som er godt tilpasset lokale forhold, og må derfor utvikles lokalt. Foreldremedvirkning er viktig i drift og utvikling av ordningen.

Kvalitetsutvalget la frem sin utredning om kvalitet i grunnopplæringen i juni. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal stimulere til økt kvalitet i grunnopplæringen, bl.a. forslag om utvidet timetall på småskoletrinnet og tiltak om endret struktur og innhold i hele grunnopplæringen. En stortingsmelding om oppfølging av utredningen blir lagt frem våren 2004.

Utviklingen av skolefritidsordningen vil henge tett sammen med utviklingen av struktur og innhold på småskoletrinnet. Det vil derfor ikke være riktig å utarbeide en plan for utvikling av skolefritidsordningen så lenge det arbeides med forslag om endringer i småskolens timetall, innhold og struktur. Det er for tidlig å si noe om hvilke forslag som vil ligge i stortingsmeldingen på dette området. En eventuell utvidelse av skoledagen på småskoletrinnet vil ikke gjøre skolefritidsordningen overflødig, men vil kunne påvirke omfanget og bruken av ordningen.

Det lokale nivået skal tilpasse seg vedtatte og iverksatte endringer i rammeverket for skolefritidsordningen. I løpet av budsjettåret 2004 kan det bli vedtatt endringer som får konsekvenser for lokal tilrettelegging av skoletilbudet. Etter en helhetlig vurdering har jeg derfor valgt å utsette arbeidet med utvikling av skolefritidsordningen i påvente av Stortingets behandling av stortingsmeldingen.

Lena Jensen (SV): Jeg tar svaret til etterretning.

Jeg vil bare komme med litt fakta: I forrige statsbudsjett kuttet Regjeringen 217 mill. kr, som er en halvering av de statlige tilskuddene til SFO. Den 1. april i år iverksatte man arbeidsmiljøloven for elever i grunnskolen og den videregående skolen, som også omfatter skolefritidsordningen, der man bl.a. sier at man skal fremme trivsel, læring og helse. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen kom i fjor, der Regjeringen bebudet at den, etter at den hadde kommet med forslag til tiltak, skulle komme med denne planen. Den har kommet med en rekke forslag til kvalitetsheving i SFO. Samtidig har statsråden – som sagt tidligere – to ganger bebudet at man skal komme med en plan i dette budsjettet.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Har statsråden nå ingen visjoner om hva SFO skal være?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan nok ha visjoner, men samtidig respekterer jeg lokalsamfunnenes og lokaldemokratiets rett til å ha sine visjoner relatert til de behovene som er lokalt, og jeg synes det er OK at skolefritidsordningen kan variere litt avhengig av lokale behov.

Jeg erkjenner at jeg har sagt at jeg skulle komme tilbake med en plan om dette, og at det ikke har skjedd. Da jeg sa det, var jeg ikke klar over i hvilken grad Kvalitetsutvalgets innstilling og debatten om den samt høringen faktisk ville berøre SFO direkte og/eller indirekte. Det gjelder også diskusjonen mellom partiene i valgkampen om skolen som også direkte og indirekte berørte SFO. Nå synes jeg det er vanskelig å løsrive SFO fra den vurderingen som skal foregå av hele Kvalitetsutvalgets innstilling, før den er bedømt og kommet til Stortinget, og vi har foretatt en behandling her.

Dels er det slik at en utvidelse av timetallet på småskoletrinnet vil berøre omfanget og bruken av SFO, men det er også fremkommet forslag om at SFO på ulike måter, enten fordi det er nasjonalt bestemt eller fordi man bestemmer det lokalt, integreres i skolen på en annen måte enn i dag. Vi vet at det kan være ulike meninger om det blant partiene nasjonalt, men det forhindrer jo ikke at det faktisk også skjer en del. Så jeg vil be om å få komme tilbake til dette i forbindelse med meldingen til våren.

Lena Jensen (SV): Dette er et viktig spørsmål som berører nesten alle småbarnsfamilier, de som har barn som går i 1.–4. klasse, og dem med særskilte behov som går i 1.–7. klasse. Behovet for SFO er økende, viser evalueringen. Samtidig har man den utviklingen at personaltettheten går ned i SFO, prisene på tilbudet stiger i mange kommuner, det er – som statsråden sa – veldig stor forskjell fra plass til plass. Samtidig vet man at 8,8 pst. av dem som jobber i skolefritidsordningen, har førskole- eller lærerutdanning, mot 60 pst. i Sverige. Videre kan jeg nevne at 11 pst. av dem som jobber i SFO, er menn, og 89 pst. er kvinner. Man står overfor mange utfordringer når det gjelder SFO, og man vet at skolefritidsordningen er viktig for veldig mange foreldre.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil skolefritidsordningen ha en sentral plass i Kvalitetsutvalget, og vil statsråden komme med konkrete forslag til kvalitetsutvikling i SFO når man legger fram Kvalitetsutvalgets innstilling?

Statsråd Kristin Clemet: Den reduksjonen som ble foreslått i statstilskuddet for en tid tilbake, før innlemmingen, forutså vi kunne føre til en viss økning i egenandelene, eller prisene, på SFO. Meg bekjent har ikke den økningen vært mer enn vi kunne forutse, og den var ikke veldig omfattende.

Jeg tror de fleste foreldre, og det gjelder også meg som politiker, prioriterer kvalitetsutvikling i skolen foran SFO, tross alt. Det jeg kunne tenke meg, som jeg drømmer om og har en visjon om, er at vi får en skole som holder høyere kvalitet, hvor vi kan greie å utvide timetallet, særlig noe på småskoletrinnet, for vi vet at der har norske elever et svært lavt timetall i forhold til barn i andre land. Det er også det Kvalitetsutvalget foreslår. Men jeg tror også at den utviklingen vi ser i enkelte kommuner, at man får mer faste tidsrammer for skoledagen, vil gjøre at det blir mindre behov for SFO for mange foreldre. I dag er det vanskelig både å ha heltidsarbeid og deltidsarbeid når barn går på skole til veldig forskjellige tider hver dag. De begynner halv ni den ene dagen, halv ti den andre og slutter tolv eller halv ett. Det gjør det vanskelig for foreldre å opprettholde et arbeid utenfor hjemmet.

Hvis vi kan se for oss en slik utvikling i skolen, blir det etter min mening noe mindre behov for SFO, men det kan også gjøre det lettere for kommunene å gi et kvalitativt godt tilbud, som jeg jo ønsker at de skal gjøre. Men jeg vil ikke finstyre og detaljstyre det, fordi det er opp til kommunene og lokaldemokratiet å bestemme innholdet.