Bjørgulv Froyn (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Byrådet i Oslo foreslår i budsjettet for 2004 å legge ned Vahl skole på Grønland. Vahl skole er en god nærmiljøskole i et område med en stor andel barn fra minoritetsmiljøene. Midler fra handlingsplanen for Oslo indre øst er brukt aktivt på Vahl skole for å bedre skolegjennomføringsevnen, bl.a. til SFO og i et eget IKT-prosjekt, bl.a. for å styrke integreringen.

Hva mener statsråden om at Oslo kommune vil legge ned en skole som staten støtter økonomisk med midler til å bedre skolegjennomføringsevnen og styrke integreringen?»

Statsråd Kristin Clemet: I opplæringsloven § 9-5 heter det: «Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.» Det er dermed et kommunalt ansvar å opprettholde en god skolestruktur, og det omfatter frihet til både å opprette nye skoler og legge ned eksisterende skoler, slik denne saken er et eksempel på, forutsatt, antar jeg, at bystyret vedtar byrådets forslag.

Når en skole foreslås nedlagt, oppstår et stort engasjement blant berørte foreldre og i nærmiljøet. Oppslag om slike saker kan lett skape et inntrykk av at omfanget av nedleggelser er stort, og at antall skoler er drastisk redusert de siste årene. Tall fra Nordlandsforskning viser imidlertid at antall skoler bare er redusert med 36 fra 1997 til i dag, av et totalantall på 3 127 kommunale og interkommunale skoler. 212 skoler er lagt ned. 176 nye er opprettet. Dette viser kommunenes tiltak for å tilpasse seg endringer i bosetting og andre rammefaktorer.

Handlingsprogrammet for utviklingen av Oslo indre øst er statens og kommunens felles satsing for å bedre levekårene i tre bydeler i Oslo indre øst. Handlingsprogrammet har en intensjon om felles satsing over en tiårsperiode fra 1997, og satsing på skole og utdanning, med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet, har vært et sentralt område i handlingsprogrammet.

Skoleetatens tiltak omfatter alle grunn- og videregående skoler, dvs. 18 skoler med 7 000 elever, i de tre bydelene i Oslo indre øst. Det er derfor ingen grunn til å tro at elever som må flyttes fra en skole til en annen i dette området, mister de fordelene det innebærer å være involvert i skoleetatens og statens handlingsprogram. Mange skoler i Norge nyter godt av ulike statlige midler uten at det innskrenker kommunenes ansvar for skolestrukturen.

Jeg er tilhenger av den handlingsfrihet og det ansvar som opplæringsloven legger til rette for i bestemmelsen om ansvar for grunnskoler, og har tillit til at kommunene forvalter sitt ansvar og disponerer tilgjengelige midler på en god måte til beste for både grunnskoleelever og andre.

Bjørgulv Froyn (A): Jeg takker for svaret.

Jeg er naturligvis klar over at det er bystyret som skal fatte vedtak om budsjettet for 2004, og så får vi se hvordan det går. Men det er viktig å ta det signalet som ligger i Byrådets forslag. Jeg tror det er viktig å understreke at Byrådets forslag naturligvis er et utslag av den økonomiske situasjonen i sin alminnelighet når det gjelder Oslo kommune.

Men vi står overfor særskilte valg og konsekvensen av de valgene som foretas. Vahl skole er en skole i et miljø som har en viktig rolle i integreringen. Skolen er passe stor, den ivaretar barnas behov for trygghet, og den ivaretar rollen med å ha oversikt over hva som skjer på skolen. Derfor er denne skolen et særdeles godt bidrag til integreringen. Legges den ned, er det det motsatte som finner sted – man foretar et aktivt bidrag til en segregering. Mitt spørsmål til statsråden er: Syns statsråden dette er en god utvikling?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke selv noen gang besøkt Vahl skole, men jeg har besøkt kanskje et hundretall andre skoler i landet. Jeg kan love representanten Froyn at det finnes en hel masse skoler som det er noe spesielt med, og som gir utrolig verdifulle bidrag på ulike områder i sine lokalsamfunn og vis à vis sine elever. Veldig mange av dem mottar også statlige midler av en eller annen art på toppen av den ordinære kommuneøkonomien til spesielle tiltak eller forsøk eller utviklingstiltak som skal gjennomføres. Så jeg har ingen grunn til å tro at ikke dette er en positiv skole i likhet med veldig mange andre.

Men jeg mener at det ikke er belegg for å si at det kan påvises at den endring i skolestrukturen som har vært i Norge – man kunne si de siste 100 år, men la oss holde oss til de senere år – har vært til ugunst for elevene. Snarere er svært mange av endringene i skolestrukturen også begrunnet med andre hensyn enn økonomi. Jeg forstår likevel at de aktuelle elevene og foreldrene som berøres av dette, gjerne vil protestere og vil opprettholde sin skole, men til syvende og sist må min kommentar til representanten Froyn være, selv om han sikkert slipper å svare: Det er kommunene som skal ha ansvar for skolestrukturen. Slik må det være. Jeg tror ingen ville foreslått noe annet, spesielt ikke i den valgkampen vi nettopp har lagt bak oss.

Bjørgulv Froyn (A): Jeg er alltid varsom med å gjøre den politiske debatten til en debatt om statistikk. Da forsvinner det personlige elementet i det, og jeg tror vi skal ta vare på den reaksjonen som er til stede på Vahl skole, og ikke bruke en skole f.eks. i Nord-Norge som argument for nedleggelsen.

Et tema i sammenhengen, som jeg syns statsråden må kunne forholde seg til, er: Vahl skole har vært nedlagt tidligere. Det ble på 1990-tallet brukt millioner av kroner for å pusse opp skolen, slik at den kunne gjenåpnes i 1997. Syns statsråden det er god økonomi å åpne en skole i 1997, for deretter å foreslå den nedlagt i 2004?

Statsråd Kristin Clemet: Dette har jeg overhodet ikke noe grunnlag for å ta stilling til. Det er Oslo kommune som har avgjørelsesmyndigheten. Det er de som kjenner sine egne budsjetter, og som foretar sine prioriteringer, og de har sikkert veid denne prioriteringen mot andre mulige prioriteringer, slik det også skjer i statsbudsjettet, og slik representanten Froyns parti er vant til å gjøre når de sitter i styrende posisjon, både i kommunene og i staten.

Jeg er enig i at man skal ta hensyn til det personlige element og til følelser, men til syvende og sist må man, hvis man skal styre og drive nasjonal eller lokal skolepolitikk, faktisk også forholde seg litt til statistikk. Det ville vært helt umulig med en fastlåst skolestruktur i landet. Da ville det virkelig gått ut over elevene. Så at det må skje endringer, både av økonomiske og skolefaglige hensyn, er helt sikkert.

Jeg finner ingen grunn til å intervenere overfor kommunen – det ville jeg ikke gjort overfor noen andre kommuner heller – når det gjelder skolestruktur.