Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«Ifølge Teknisk Ukeblad 12. september har oppfinnere nylig fått skjerpet beskatningen ved at lisensinntekter for fremtiden skal beskattes som lønnsinntekter og ikke lenger som kapitalinntekt. En økning av marginalskatten fra 28 pst. til 55,3 pst. for lisensinntekter vil trolig virke demotiverende for mange aktører innen forskning og innovasjon.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette ikke reduserer forskningsinnsatsen og fremtidig verdiskaping?»

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Per-Kristian Foss: Den aktuelle artikkelen i Teknisk Ukeblad som spørreren henviser til, tar utgangspunkt i en høyesterettsdom av 29. april i år, den såkalte Lundgaard-saken. Saken gjelder en seniorforsker ved SINTEF som får utbetalt lisensinntekter fra sin arbeidsgiver på grunnlag av en oppfinnelse som han har gjort, og som arbeidsgiveren har eiendomsretten til. Høyesterett kom til at det i dette konkrete tilfellet er en slik tilknytning mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen at det er mest naturlig å anse lisensinntekten som lønnsinntekt. Det ble lagt vekt på at skattyter hadde forsknings- eller oppfinnervirksomheten som sin vesentligste arbeidsoppgave. Videre hadde oppfinnelsen sitt utspring i arbeidsforholdet, og den videre utviklingen av oppfinnelsen skjedde i regi av arbeidsgiver.

Temaet i saken har altså vært om ytelsen fra arbeidsgiver har en slik karakter at den etter en helhetsvurdering går inn under skattelovens bestemmelser om fordel vunnet ved arbeid. Resultatet i høyesterettssaken kan neppe anses overraskende, slik faktum lå an.

I gjeldende skattesystem har det stor satsmessig betydning om en ytelse anses som arbeidsinntekt eller som kapitalinntekt. Jeg viser til at departementet for tiden arbeider med en oppfølging av Skatteutvalgets innstilling fra februar i år med sikte på å fremme en melding for Stortinget om endringer i skattesystemet. I den kommende meldingen vil satsstrukturen i skattesystemet bli nærmere vurdert, herunder forskjellene i beskatning av arbeidsinntekt og kapitalinntekt.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.

Denne dommen vil openbert få ei viss betydning også for framtidige skattesaker som fell innanfor det same området. No er det slik at det ofte er ein forskjell mellom lisensinntekter og lønsinntekter, ved at lisensinntektene kjem som ujamne pengestraumar. Forskarar går kanskje mange år på ei veldig låg inntekt, og så får dei nokre toppar på grunn av at desse lisensinntektene kjem inn på eit tidspunkt som ligg ei god stund etter at forskingsinnsatsen er gjord.

Då ønskjer eg å stille eit tilleggsspørsmål til statsråden: Fryktar ikkje statsråden at den ujamne pengestraumen som lisensinntektene gir, medfører at ei lønsskattlegging av denne typen inntekt vil slå ekstra uheldig ut?

Statsråd Per-Kristian Foss: Ved enhver høy inntekt slår det ekstra sterkt ut med høy marginalskatt. Det er vel ingen ny politisk opplysning, tror jeg, verken for spørrer eller svarer, at det er en erkjennelse. Og det var i grunnen det temaet jeg henviste til i avslutningen av mitt første svar.

Men for øvrig er jo hovedspørsmålet her om dette etter skatteloven er en fordel vunnet under arbeid, eller om det er en kapitalinntekt. Det kan ikke være en definisjon av kapitalinntekt at det er en lønnsinntekt som kommer ujevnt. Det vil føre til svært mye skjønn i forhold til skattelovens bestemmelser, som jeg tror ingen skatteyter vil være tjent med.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg trur ikkje vi skal gå altfor mykje inn i detaljane her og kva som er definisjonen. Det som er mitt poeng, er at denne dommen kan ha verknader for andre saker. Dette kan skremme unge forskarar vekk frå å satse på ein forskingskarriere, og ein kan dermed få redusert forskingsinnsatsen og framtidig verdiskaping.

Det ligg også i mitt hovudspørsmål, som eg synest at eg ikkje fekk eit heilt godt svar på, nemleg kva statsråden vil gjere for å sikre at ei slik utvikling som eg fryktar at denne dommen vil gi, ikkje medfører at forskingsinnsatsen vil bli svekt, og at dette òg vil redusere den framtidige verdiskapinga?

Statsråd Per-Kristian Foss: Spørreren stiller altså et spørsmål hvor svaret er at virkemiddelet er å gjøre noe med skattelovens bestemmelser og satsstruktur, og jeg har registrert at spørreren ikke har noe alternativt forslag til det. Det er et problem at spennet mellom kapitalinntektsskattesats og marginalskattesats på lønn er veldig stort. Det er et generelt problem med hele skattesystemet. Det har vi et eksempel på her.

Jeg tror derimot ikke at det med utgangspunkt i denne konkrete saken vil være noe demotiverende i systemet i forhold til forskere og deres innsats for å fremme nyskaping som et bidrag til verdiskaping. (Presidenten klubber.) Unnskyld, president, men avslutningsvis vil jeg si at jeg tror ikke det vesentlige incitament overfor forskere er å komme ned på en lavere skattesats, det ligger på det faglige planet.