Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I Justisdepartementets trusselvurdering og prioriteringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003 er den globaliseringskritiske bevegelsen omtalt under overskriften politisk ekstremisme. Den eneste andre gruppen som omtales her, er de høyreekstreme.

Står statsråden inne for en slik kategorisering av de norske organisasjoner og miljøer som har markert seg som kritiske til økonomisk og politisk globalisering?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil først si at dette spørsmålet er reist tidligere i år gjennom dagspressen og blitt svart på der, og man har også gitt svar til organisasjonen Attac. Men jeg gjentar gjerne svaret og gir gjerne en utdyping av det spørsmålet som Bjørlo Lysbakken nå har reist.

Det er viktig at folk engasjerer seg og bidrar til mangfold i samfunnsdebatten. De frivillige organisasjonene er en særdeles viktig og avgjørende bestanddel i den demokratiske og åpne debatten som både representanten Bjørlo Lysbakken og jeg ønsker skal prege vårt samfunn.

Antiglobaliseringsbevegelsen er en svært viktig bidragsyter i globaliseringsdebatten. Men det er dessverre også en del av bildet at voldelige elementer kan ønske å skjule seg i – og derved opptre som en del av – fredelige demokratiske bevegelser. Det er f.eks. kjent at voldelige elementer var til stede under demonstrasjonen i forbindelse med Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i fjor sommer. Jeg viser i den forbindelse til at arrangøren av demonstrasjonen, politiet og det overveldende demokratiske flertall av demonstranter samlet bidrog til at disse elementene ikke fikk bruke vold. Når det er sagt, så fortjener alle parter stor honnør for at nettopp denne demonstrasjonen nærmest ble en gatefest hvor budskapet stod i fokus. Det skyldtes demonstrantene, det skyldtes politiet, det skyldtes samarbeid mellom politi og demonstranter. Dette synliggjorde et levende demokrati som vi skal være stolte av. Antiglobaliseringsbevegelsen hører med i en slik offentlig meningsytring.

Når antiglobaliseringsvirksomheten ble omtalt i trusselvurderingen for 2003 under overskriften «politisk ekstremisme», var det utelukkende på grunn av at voldelige elementer kunne skjule seg i bevegelsen og dernest for å framheve, som det står i trusselvurderingen, at bevegelsen som sådan deltok aktivt for å forhindre slike voldelige elementer. For ytterligere å tydeliggjøre dette: Antiglobaliseringsbevegelsen i Norge, slik jeg kjenner den, er ikke noen politisk ekstrembevegelse, men derimot en samfunnskritisk bevegelse som gir viktige bidrag i en nødvendig samfunnsdebatt.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg er enig i justisministerens vurderinger og er glad for at han ser det slik. Likevel er det viktig å påpeke at det bildet som er gitt i den teksten vi snakker om her, er nokså unyansert, fordi det ikke legges vekt på nettopp det som justisministeren selv var inne på, og som er et viktig poeng, at det aldri har vært voldelige episoder i tilknytning til demonstrasjoner, markeringer eller andre ting som har skjedd rundt den globaliseringskritiske bevegelsen i Norge, og at det er slik at en del organisasjoner og personer gav uttrykk for at de følte seg stigmatisert av den måten man her var omtalt på, som åpner for både spekulasjoner og misforståelser. Derfor lurer jeg på om justisministeren er klar for å si seg enig i at måten dette ble satt opp på og kom ut på, var uheldig.

Statsråd Odd Einar Dørum: Måten det kom ut på, var at en journalist stilte et åpent spørsmål. Justisdepartementet gav da i hovedsak den kommentaren jeg gav nå. Det man ikke sa, og som jeg ikke tror kom med f.eks. i intervju i Dagsavisen, var at det står en positiv beskrivelse nettopp knyttet til dette. Det er ellers ikke så mye positivt som står i en slik trusselvurdering, hvis man går igjennom den ugraderte utgaven av den. Når det ble tatt med, var det vel nettopp fordi det er et faktum at det innenlands, men kanskje først og fremst utenlands, er mennesker som har misbrukt demonstrasjoner i en slik sammenheng. Det som er poenget, også med det som faktisk står i trusselvurderingen, som er offentlig tilgjengelig, er at man får en gladattest. Det er vanligvis ikke måten å uttrykke seg på i slike trusselvurderinger. Der uttrykker man bekymringer, litt sorg og litt tungt alvor. Men det at man kan si noe ordentlig til noen i en slik trusselvurdering, tilhører unntakene. Det kommer til uttrykk i teksten. Jeg gjentar ikke noe annet her enn det som står i teksten, og jeg synes det er rimelig og riktig å gjøre det.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg synes det er viktig å påpeke at denne gladattesten likevel muliggjorde den offentlige oppmerksomhet og den vinkling som dette fikk. Det er jo det som til syvende og sist er avgjørende for hva slag inntrykk folk ute får av myndighetenes forhold til en viktig systemkritisk og radikal politisk bevegelse. Det vil si at myndighetene også har et ansvar for hvordan man ordlegger seg ikke bare ut fra hva man selv synes man har sagt, men ut fra hva det oppfattes ute i samfunnet at man har sagt. Derfor mener jeg faktisk at justisministeren burde beklage at teksten ble satt opp på den måten under denne overskriften. Det burde være en enkel sak, uten at noen derved mistenker justisministeren eller andre i departementet for å ha ment noe annet enn det de sier de har ment. Jeg synes det ville være en naturlig ting å gjøre.

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå har ikke det å ha åpne, ugraderte trusselvurderinger en lang historie i Norge. Jeg har vært medvirkende til at vi har det, så det står jeg selvfølgelig fast ved.

I en slik sammenheng tilhører det unntakene at man gir noen positive kommentarer, og det er min plikt å snakke sant om at det ofte finnes mennesker som ønsker å benytte seg av andre menneskers positive og gode motiver. Men vi har i Norge en overveldende historie som viser at vi takler det. Jeg kjenner veldig godt til Alta-demonstrasjonene, for veldig lenge siden. De ble nettopp taklet fordi politi og demonstrasjonsledelse hadde en meget ryddig og god kontakt. Det var en stor glede for meg å konstatere at da vi hadde ABCDE-konferansen, gjentok dette seg. Men gjennom politirapporter vet jeg veldig godt at det var noen som prøvde seg. Jeg skal ikke gå i detalj her i Stortinget. La oss bare prise oss lykkelige for at demokratibevegelser og politi til sammen hadde så mye sindighet og ro og kontakt at disse elementene aldri fikk lov til å skade noe som skulle være en verdig og skikkelig markering.