Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til justisministeren. Han har nesten svart på spørsmålet i den muntlige spørretimen, men det er som følger:

«Vi viser til at det nå legges ned lensmannsstillinger i distriktene.

Kan statsråden opplyse om hvilke lovpålagte politioppgaver som skal nedprioriteres i de områdene som mister viktige politiressurser med stor lokalkunnskap?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Politireformen er nå inne i en fase hvor politidistriktene vurderer driftsenhetsstrukturen, bl.a. organiseringen av politistasjoner og lensmannskontorer. I denne forbindelse vurderer de enkelte politidistriktene flere alternativer for å organisere polititjenesten slik at den blir mer effektiv og publikumsrettet.

Departementet har senest i budsjettproposisjonen for neste år gitt de nødvendige politiske føringer for å understreke at nærheten til publikum best kan ivaretas ved at politistasjoner og lensmannskontorer består, men at det må jobbes aktivt med å omfordele administrative oppgaver, slik at de enkelte tjenestesteder får en rasjonell og hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling seg imellom. I dette perspektivet ønsker vi i større grad å rendyrke lensmannskontorenes og politistasjonenes operative og publikumsrettede funksjoner.

Det er både i reformmeldingen og i budsjettproposisjonen understreket at antall tjenestesteder skal bestå. I noen tilfeller kan det være aktuelt å slå sammen flere lensmannsdistrikter der det er faglig hensiktsmessig og tilstrekkelig lokalt fordelt og vurdert. Betegnelsen lensmannskontor bør opprettholdes på tjenestestedet selv om tjenestestedet/lensmannskontoret ikke blir en egen driftsenhet, men inngår i et større lensmannsdistrikt med flere lensmannskontorer.

Når det gjelder lensmannen, dekker han i dag en rekke oppgaver. Endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet vil dessuten mange steder ytterligere forsterke lensmannens mangeartede og viktige rolle, slik som jeg også tok opp i den muntlige spørretimen.

De foreløpige rapportene fra politidistriktene går ut på at mange søker regionale samarbeidsløsninger mellom flere lensmannskontorer uten at dette går ut over hensynet til nærhet og tilstedeværelse.

Uansett, det vil ikke være snakk om at lovpålagte politioppgaver nedprioriteres som følge av organisasjonsmessige justeringer. Disse oppgavene vil bli prioritert og utført som tidligere, på en enda mer effektiv måte enn i dag. Hele hensikten med politireformen er at vi skal få et bedre politi til beste for publikum på de steder hvor folk har behov for deres tjenester.

La meg også tilføye til slutt: Det bekymrer meg at vi en del steder i landet hvor det både er ressurser og midler, ikke får besatt stillinger fordi folk ikke søker seg dit. Det er en spesiell utfordring som understreker det som jeg oppfatter er kjernen i representanten Bastesens spørsmål til meg.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret. Spørsmålet kunne kanskje ha vært presisert litt bedre, for statsråden var inne på det som er kjernen.

Det er begrenset hva et menneske kan klare å gjøre. Når vi har ubesatte stillinger ute ved lensmannskontorene i distriktene, er det ikke på grunn av at det ikke er søkere, men det er på grunn av at det ikke er penger, og det er på grunn av at miljøet har blitt så lite at lensmannsbetjentene flytter derfra.

Hva kan statsråden og Justisdepartementet gjøre for å få besatt de stillingene som står ledige? For det er begrenset hva en lensmannsbetjent kan klare å gjøre alene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er nok noen steder at det er stillinger ledige på grunn av at de holdes ledige. Selv har jeg som prinsipp at det bør være siste metode. Man bør heller se om man kan gjøre andre grep innenfor et budsjett.

Men jeg sikter ikke til det forholdet. Jeg sikter til de steder hvor det både er bevilgninger og vilje og man ikke får søkere. Dette varierer enormt utover landet. Jeg har selv vært i Vestfinnmark politidistrikt og opplevd hva som er situasjonen der. Jeg kjenner situasjonen i politiet i Ryfylke. Andre steder i Norge er det helt annerledes.

Jeg vet at Politidirektoratet er svært opptatt av at det skal drives en aktiv rekruttering når folk går ut av Politihøgskolen. Jeg må si at jeg har også en viss undring her, for da vi forleden opprettet en enhet for voldsoffererstatning i Vardø, krydde det av søkere. Det var til og med søkere som trodde at dette var i Bærum, og som opprettholdt søknaden da de fikk beskjed om at det var i Vardø. Så jeg har nok en betydelig tro på den personrettede agitasjon overfor folk for å rekruttere. Jeg håper også at den avdelingen av Politihøgskolen som vi har fått i Bodø, iallfall skal gi bidrag til de tre nordligste fylkene for å løse noe av spørsmålet som representanten nå tar opp.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Jeg har ikke fått svar på spørsmålet: Hvilke lovpålagte oppgaver skal nedprioriteres? Vi har i distriktene noe som heter faunakriminalitet. Det var høgt flagget og høgt på sakskartet for noen år siden. Lensmenn ute i distriktene har ikke tid til å ta seg av den jobben, og da må den jo være nedprioritert, selv om den er lovpålagt.

Er det etter justisministerens vurdering slik at folk ute i distriktene er mer lovlydige enn folk i byene? Er det derfor vi har den nye reformen, kanskje?

Statsråd Odd Einar Dørum: Lovlydigheten har mange interessante variasjoner i Norge, men jeg skal ikke komme med geografiske kommentarer til den. Sannheten er jo at det overveiende flertall av det norske folk er meget lovlydige.

Det er slik at det er store forskjeller lokalt. Det er mange små lensmannskontor som er opptatt av faunakriminalitet. Det er mange steder hvor de til og med er opptatt av det at det er svært kontroversielt lokalt. Men kjernepunktet i mitt svar til representanten Bastesen på hans spørsmål om lovpålagte politioppgaver skal nedprioriteres som følge av organisatoriske justeringer og endringer, var nei, det skal ikke skje. Det var det som var kjernen i spørsmålet, og jeg har svart at det skal ikke skje.