Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Statens kartverk ivaretar viktige samfunnsoppgaver, blant annet oppgaver relatert til sikkerheten innenfor flere områder. Ulykker med helikopter som har styrtet på grunn av kollisjon med kraftlinjer som ikke har vært merket av på kart, er eksempler som viser konsekvensene av et uoppdatert kartmateriale.

Kan statsråden garantere at omorganiseringen av Statens kartverk og budsjettreduksjonene som stortingsflertallet har vedtatt, ikke vil gå ut over de sikkerhetsrelaterte oppgavene til Statens kartverk?»

Statsråd Børge Brende: Den forserte sjøkartleggingen er bl.a. et viktig bidrag til sikkerheten til sjøs og bidrar til sikker ferdsel og reduksjon i antall miljøkatastrofer.

På landsiden vil fokus for Statens kartverk de nærmeste årene skyves mer over fra geodataproduksjon til tilrettelegging og sikring av eksisterende og nye digitale data. Disse data vil produseres innenfor spleiselaget Norge digitalt, et spleiselag mellom kommuner og statlige organer. Den samlede tilrettelegging og produksjon av data er et viktig bidrag til beredskap og sikkerhet og angår nær sagt alle sikkerhetsaspekter. Blant annet utgjør kart et grunnlag for beredskapsplanlegging av sikkerhetstiltak knyttet til flom, skred og ulykker. Digitale kartdata og satellittposisjoneringstjenester benyttes av politi, brannvesen og ambulanser.

De planlagte aktivitetene de kommende år vil generelt ivareta en god kvalitet på de sikkerhetsmessige samfunnsoppgaver Kartverket er satt til å ivareta. Sammenlignet med dagens nivå vil kvaliteten bedres.

Representanten Konglevoll nevner spesielt helikopterulykker. Her har Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap finansiert oppdatering og drift av luftfartshinderdatabasen til utgangen av 2004. En vesentlig oppgave er innsamling av data for kraftledninger med høye luftspenn. Fra 2005 er det forventet at etableringsfasen i hovedsak er fullført, og at en går over i en driftsfase hvor alle tiltakshavere må rapportere tiltak over en viss høyde.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er også eksempler på at det har skjedd ulykker selv om kraftlinjene ikke er på over 15 meters høyde, det vil si det kravet som er for å være med i registeret til luftfarten. Det viser jo at det å ha oppdaterte kart er viktig for sikkerheten. Dette er bare ett eksempel på viktigheten av det arbeidet som Kartverket gjør. Skal det være et oppdatert redskap, krever det også ressurser. Som statsråden sa, er gode kart viktige for at samfunnet skal fungere på mange områder.

Problemet for Kartverket og for sikkerheten i Norge er at det har vært gjennomført store kutt de siste årene. I og med at Regjeringen allerede i 2003 må antas å hente inn det man kunne spare ved å legge ned fylkeskartkontor, må vi altså regne med at de kuttene som er foreslått i år, må spares gjennom å kutte i oppgaver andre steder. Mitt spørsmål til miljøvernministeren er da: Hva slags oppgaver er det man har tenkt å kutte ytterligere i?

Statsråd Børge Brende: Først må jeg slutte meg til det representanten fastslår, nemlig at kart er meget viktig. Det er en viktig innsatsfaktor også i økonomien å ha et godt kartgrunnlag, og det stilles strengere krav til godt kartgrunnlag når man også går inn i en digitalisert kartverden. Derfor har departementet lagt stor vekt på at vi skal spisse Statens kartverk i forhold til det som er kjerneoppgaven, nemlig å ha et godt oppdatert kartgrunnlag. Vi har gjennom en intern evaluering og ulike konsulentrapporter funnet ut at det å ha et fylkeskartkontor i hvert fylke ikke er hensiktsmessig. Det er mer hensiktsmessig å slanke den biten ned for så å få mer penger å bruke på det som er viktig oppdatering av kartgrunnlaget. Det er også slik at det effektiviseringspotensialet som det er vist til i proposisjonen til neste år, er det mulig å ta ut gjennom effektivisering og rasjonalisering og ikke færre kartdata.

Synnøve Konglevoll (A): Vi er tydeligvis enige om betydningen av kart, men ikke enige om hva dette krever av politisk innsats. Statsråden sier at man skal spisse oppgavene, og viser til at man har kuttet ned på antall fylkeskartkontor. De klare tilbakemeldingene vi har fått fra veldig mange kommuner, er at det å ha et fylkeskartkontor i sitt fylke er veldig viktig for at kommuner skal kunne gjøre en god jobb. Derfor vil nedlegging av fylkeskartkontor ramme kommunenes arbeid.

Det som statsråden likevel ikke svarer på, er hva man skal kutte i når man har tjent inn det man kan tjene inn på å legge ned fylkeskartkontor, spesielt med tanke på at mange av de ansatte vil måtte ha ventelønn. Hva er det da man skal spare penger på, og hvor store oppsigelser ser man for seg at det kan bli i Kartverket?

Statsråd Børge Brende: Representanten Konglevoll og jeg er helt enige om at vi skal ha et effektivt og godt kartverk. Men det er også min oppgave å påse at staten, som i dag bruker 350 mill. kr hvert år på Kartverket, får mest mulig igjen for pengene. Når det da ligger dokumentasjon på mitt bord om at man kan få mer kart ved å effektivisere, spisse, modernisere og omorganisere, synes jeg det er riktig å gjennomføre det. For på statens utgiftsside er det mange ting det ropes om og kreves mer penger til, både innenfor psykiatri, sykehussektoren og barnehagesektoren – jeg bare nevner noe. Det leverer Regjeringen i budsjettet. Det er helt riktig at hvis det er slik at man bruker mer penger på å produsere kart enn hva som er nødvendig gjennom en uhensiktsmessig struktur, må vi ta tak i det. Jeg forventer at opposisjonen også støtter en mer moderne stat som leverer mer effektive tjenester.

Presidenten: Da tror presidenten alle de spørsmål som skulle stilles i dag, er blitt stilt, og vi har fått svar.

Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.