Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørund Leknes til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne av arbeids- og administrasjonsministeren.

Jørund Leknes (SV): Jeg har tillatt meg å stille arbeids- og administrasjonsministeren et spørsmål:

«Den norske statsforvaltningen benytter i dag i stor utstrekning programvare basert på lukkede standarder og protokoller. Dette er konkurransevridende og vanskeliggjør overgang til alternativer basert på åpen kildekode. Det finnes nå gode alternativer til Microsoft som er gratis, særlig kan kontorpakken OpenOffice og operativsystemet Linux nevnes.

Hva vil statsråden foreta seg for å øke bruken av programvare som er basert på åpne standarder og protokoller?»

Statsråd Laila Dåvøy: Også her gjør jeg oppmerksom på at jeg svarer på vegne av en annen statsråd, denne gangen arbeids- og administrasjonsministeren.

Regjeringens strategi for IKT i offentlig sektor, som ble vedtatt i februar i år, gir den overordnede retningen for vår politikk på området. I tråd med Regjeringens politikk om mest mulig desentraliserte beslutninger er det nedfelt i IKT-strategien et viktig prinsipp om at valg av programvare er et lokalt ansvar. Det er dermed opp til den enkelte offentlige virksomhet å vurdere hvilken programvare den ønsker å benytte. IKT-strategien peker på at det til syvende og sist er den enkelte offentlige virksomhet som må vurdere hvilken programvare den er best tjent med og selv vurdere tilbudene ut fra egne forutsetninger og krav, f.eks. kostnader for å tilpasse annen programvare, egen teknisk kompetanse, vedlikeholdskostnader, langsiktighet m.m. De enkelte virksomhetene vil komme til ulike konklusjoner her.

Bruk av åpne formater og protokoller er viktig når informasjon skal utveksles med publikum og næringslivet. Regjeringen vektlegger bruk av åpne løsninger i sin IKT-strategi. Dette kommer bl.a. til uttrykk i Regjeringens arbeid med innrapportering og gjenbruk av informasjon, der det legges vekt på bruk av åpne formater når nye løsninger skal etableres. Regjeringens nettsted, ODIN, bruker åpne protokoller og formater i sin presentasjon av informasjon. Det er anbefalt at offentlige nettsteder følger åpne formater og protokoller for å sikre tilgang til informasjon for flest mulig brukere.

Utbredelsen av åpne standarder og åpen kildekode-løsninger er også en viktig konkurransepolitisk problemstilling som jeg regner med at Konkurransetilsynet er oppmerksom på innenfor sitt ansvarsområde.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet gjennomført en bred undersøkelse på kort sikt som kartlegger initiativer på området åpen programvare og gir en oppdatert status med hensyn til bruk av denne typen programvare. Denne undersøkelsen skal også skissere mulige handlingsalternativer for de sentrale myndighetene. Resultatene fra undersøkelsen vil foreligge i løpet av november 2003.

Når denne undersøkelsen og resultatene av den foreligger, vil departementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet vurdere hvordan den skal følges opp.

Jørund Leknes (SV): Jeg takker for det jeg betrakter som et oppløftende svar, men vil likevel følge opp.

Bruk av lukkede formater og protokoller fører til at man blir bundet til programvare fra én leverandør. Det er viktig at alle skal kunne benytte seg av statens tjenestetilbud, uansett økonomisk bakgrunn. Prisene på datamaskiner ligger i dag så lavt at også de minst ressurssterke brukerne kan anskaffe dem. Men da vil programvare være en stor kostnad, og siden det finnes gode gratisalternativer, er det viktig å sikre at flest mulig kan benytte seg av dem.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil statsråden jobbe for å sikre at den norske forvaltningens tjenester benytter åpne formater og protokoller, slik at tilgangen sikres for flest mulig brukere?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig i intensjonen om at flest mulig brukere skal få tilgang til dette. Samtidig må departementet nøye vurdere at sentrale offentlige støttetiltak ikke bryter med statsstøttereglene eller regelverket for offentlige anskaffelser, for ikke å favorisere noen aktører i dette markedet.

Andre land er også bundet av tilsvarende regler. Det er derfor store variasjoner i hvilken tilnærming land har tatt til åpen programvare, og hvor konkret man kan støtte dette. Myndighetene i noen land har inntatt en rolle som – skal vi si – passive informatører, mens andre er mer aktive som tilretteleggere. Vi vil vurdere vår tilnærming ut fra resultatet av den undersøkelsen som jeg varslet i mitt første svar. Så dette må vi få lov å komme tilbake til.

Jørund Leknes (SV): Jeg takker på ny for et hyggelig svar.

Jeg synes også det er hyggelig at Select-avtalen med Microsoft ikke ble fornyet. Men jeg føler samtidig at departementet kanskje burde foretatt seg litt mer for å sikre en fri konkurranse. Den norske staten bruker flerfoldige millioner kroner årlig og er derfor en veldig stor aktør som kjøper av programvare.

Mitt spørsmål er: Er det aktuelt i større grad aktivt å bruke den store markedsmakten som den norske staten har, for å presse leverandører til i større grad å ta i bruk åpne formater og protokoller?

Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av arbeids- og administrasjonsministeren tror jeg at jeg tar med meg dette som en kommentar og et ønske fra representanten som har stilt spørsmålet. Vi legger ganske stor vekt på at vi skal komme tilbake med en helhetlig strategi knyttet til denne undersøkelsen, også i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, som jeg hittil har sagt. Så det får være mitt svar.