Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Jacobsen til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille spørsmål til utanriksministeren som blir svart på av utviklingsministeren:

«Israel har hittil bygd til sammen 125 km» – av FN-tala såg eg i dag at det var 150 km – «med mur og gjerde opp mot palestinske områder på Vestbredden. Israel følger ikke den grønne linjen fra våpenhvilen i 1949. Muren går flere steder inn på okkupert område.

Hva gjør Regjeringa for å påvirke Israel til i første omgang å stanse bygginga av muren?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Israel hevder at muren som bygges delvis langs den grønne linjen og delvis langt inne på Vestbredden, bygges for å hindre palestinere i å gjennomføre terroraksjoner inne i Israel.

Israel har rett til å forsvare seg mot terrorisme. Regjeringen er imidlertid sterkt bekymret for den trasé Israel nå velger i byggingen av muren. Dyrkbar mark eksproprieres, bønder blir delvis utestengt fra jordene sine, og hele landsbyer får innskrenket bevegelsesfrihet. Det er også en sterk frykt for at murens trasé skal prejudisere grensen i en endelig sluttstatusavtale, slik at byggingen av muren innebærer en de facto annektering av land. Dette vil kunne sette en to-statsløsning i fare. Som alle er kjent med, er en to-statsløsning en viktig del av sluttstatusløsningen av konflikten. Regjeringen er derfor motstander av at muren bygges – eller gjerdet, det varierer jo litt – og hvis Israel likevel gjennomfører prosjektet, må muren bygges på den grønne linjen.

Både statsminister Bondevik og utenriksminister Petersen har tatt dette spørsmålet opp med den israelske regjeringen. Denne saken ble også behandlet i et åpent møte i Sikkerhetsrådet 14. oktober. I Norges innlegg gjentok Regjeringen sin motstand mot muren og oppfordret nok en gang Israel til å avstå fra å bygge muren inne på Vestbredden.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

Det er svært gledeleg at utanriksministeren besøkte president Arafat i går, men det var synd at ein i natt ikkje klarte å få til ein resolusjon i FNs Tryggingråd mot muren. Men dersom Regjeringa vil gå endå lenger enn til den positive haldninga som utviklingsministeren her legg til grunn, kva synest utviklingsministeren at ein kunne gjere av praktiske tiltak for å lirke Israel på ein veg vidare mot å stoppe bygginga av muren og kanskje i tillegg på sikt vere med på å rive han?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Dette er et vanskelig spørsmål for meg å svare på. Det er primært utenriksministerens ansvar å gjøre en vurdering av hvilke andre tiltak som kan iverksettes for å lirke Israel på plass. Jeg er neppe sikker på at veldig mange andre land har mange gode ideer til dette for øyeblikket heller. Det er en meget komplisert situasjon. Vi har jo fra norsk side, utenriksminister Petersen ved besøk og statsminister Bondevik ved telefonsamtaler, hatt mange runder med president Sharon både om dette og andre spørsmål, og det er ikke lett å se hvordan man skal kunne påvirke Israel i rett retning i dette spørsmålet. Det er vel egentlig primært den amerikanske regjeringen som har den største innflytelsen i denne sammenheng, og det er en forventning det internasjonale samfunn har, at dette ansvaret bør tas av den amerikanske regjeringen også.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret igjen.

Eg trur utviklingsministeren har rett i at løysinga ligg eigentleg i den amerikanske kongressen, i og med at dei finansierer veldig mykje av dei irregulære tiltaka som Israel set i verk.

I landsbyen Jayyous på Vestbreidda har innbyggjarane no vore utestengde i 10–14 dagar frå områda sine med sitrusfrukttre og olivenlundar, og utviklingsministeren veit veldig godt kva problem det skaper for småbønder. I tillegg ligg seks av grunnvassbrønnane deira på feil side av muren, og utviklingsministeren kjenner veldig godt til korleis vassproblema er, spesielt for folk som er fattige og lever på landsbygda. Utan vatn stoppar mest heile verksemda. Ser utviklingsministeren noko vi kan gjere, anten via budsjettet i Noreg eller av politiske tiltak, for å hjelpe dei som blir ramma aller mest? Det dreier seg hittil kanskje om 4 000–5 000 palestinarar, som heilt klart blir ramma dagleg av denne muren som sperrar dei ute frå jorda sine. Ser ho nokon kortsiktige tiltak som Noreg på nokon måte kunne bidra med?

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Ja, jeg planlegger selv å reise til Vestbredden og Gaza, som ledd i oppfølgingen av vårt utviklingssamarbeid med de palestinske selvstyremyndighetene, forhåpentligvis i desember. Da vil jeg få anledning til å se nærmere på hvordan situasjonen er langs muren, også de palestinske områdene som er sterkest berørt når det gjelder praktiske problemer som representanten her er inne på, og som jeg også er kjent med. Det tror jeg vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt det er enkelttiltak vi fra norsk side kan gjøre for å bøte på situasjonen. Jeg skal love representanten at dette skal jeg vurdere, og vurdere seriøst.