Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hans Seierstad til miljøvernministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist.

Hans Seierstad (Sp): «Det viser seg at det er svært vanskelig for eiere av freda hus å få støtte til vedlikehold. Mange eiere må koste alt sjøl. Oppland fylke har flest verneverdige bygninger i landet. Bare i Gudbrandsdalen er det mellom 400 og 500 freda hus. I Oppland fylke var det søknader om støtte for 11 mill. kr i 2001, mens det bare blei innvilga 2,4 mill. kr. Regningene for den enkelte huseier blir svært store.

Hva vil statsråden gjøre for at det offentlige skal ta større del av dette viktige samfunnsansvaret?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Regjeringen er opptatt av å sikre en best mulig forvaltning og ivaretakelse av våre fredede bygg og anlegg. I dag står private eiere for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer. Privat verneinnsats har vært og vil fortsatt være bærebjelken i arbeidet med å ivareta vår kulturarv. For å få til en best mulig forvaltning og ivaretakelse av våre fredede bygg og anlegg er vi derfor avhengig av at de private eierne blir sikret gode rammebetingelser for å kunne ta vare på sine eiendommer. Her er det tale om både å gi eierne kunnskap om bygningenes kulturhistorie og verdi, og det er snakk om metoder for vedlikehold og hvilke materialer som bør velges. Men også de økonomiske rammebetingelsene er viktige. Regjeringen er opptatt av at de økonomiske forpliktelsene som følger med det ansvaret det er å eie et fredet hus, ikke skal bli en urimelig belastning for private eiere. Regjeringen opprettet derfor i 2002 Norsk Kulturminnefond. I tillegg har vi i 2002 og 2003 økt de samlede tilskuddsmidlene til ivaretakelse av fredede kulturminner og kulturmiljøer på Riksantikvarens budsjett. Fra Regjeringens side er dette et uttrykk for en opprioritering av private eiere og en forståelse for at byrdefordelingen i en del tilfeller oppfattes som urimelige.

Byrdefordelingen mellom det offentlige og private var også et sentralt punkt i mandatet for det offentlige Kulturminneutvalget. Utvalget avgav sin utredning NOU 2002:1, «Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk», i desember 2001. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om kulturminnepolitikken der også eiers situasjon vil være et viktig tema.

Hans Seierstad (Sp): Det er veldig bra at Norsk Kulturminnefond nå er på plass, og som statsråden sier, det såkornet som her blir etablert, er viktig for å få private eiere til å yte sin skjerv i forhold til å ta vare på disse nasjonale verdiene.

I St.meld. nr. 25, som sier noe om rikets miljøtilstand, står det at det vil bli lagt fram ei stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Den vil omhandle kulturminner som skal tas vare på og brukes til å utvikle distriktene i forhold til reiseliv, næringsliv og landbruk, noe nettopp distriktene trenger i den omstillingstida som vi nå er midt oppe i.

Spørsmålet mitt blir da: Vil det bli lagt inn føringer i denne meldinga som tilsier at Regjeringa vil gå lenger i forhold til å gi større avkastning på Kulturminnefondet? Er det mulig å tenke seg at Regjeringa eventuelt vil se på skatteendringer, momsfritak, på den type investeringer? Og for det tredje, det som går på kirkebygg, som også er viktige kulturminner, og som kommunen har ansvaret for: Vil dette bli sett i sammenheng i forhold til det som skal legges fram?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil gjerne få innlede med å si at jeg er glad for at også spørreren legger vekt på disse fredede bygningenes betydning i forhold til både reiseliv og landbruk og andre næringer. Personlig synes jeg at Gudbrandsdalen og deler av Lom og Vågå og Bøverdalen er noe av det vakreste vi har, og all ære til disse personene som har tatt vare på bygningene. Jeg understreker det nettopp fordi jeg som tidligere medlem av næringskomiteen i Stortinget vet hvor stor betydning disse bygningene har for reiselivsnæringen og for turismen. Det er jo også en av grunnene til at dette området får økt oppmerksomhet fra Regjeringens side.

Jeg kan selvfølgelig ikke love hva som vil stå i den stortingsmeldingen som kommer, men jeg konstaterer at spørreren tar opp en del muligheter, både avkastningen på Kulturminnefondet, størrelsen på den offentlige støtten og andre tiltak som kan bedre eiers situasjon. Og at eiers situasjon vil være et viktig tema i den meldingen som legges fram, det kan jeg i hvert fall bekrefte.