Presidenten: Dette spørsmålet, fra Morten Lund til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av nærings- og handelsministeren, som er bortreist.

Morten Lund (Sp): Spørsmålet er som følger:

«Utenlandsk overtagelse av Hydro Seafood ble i 2000 behandlet og akseptert etter lov om erverv. Marine Harvest har lagt ned hjørnesteinsbedriften i Osen, og det fryktes at 150 arbeidsplasser kan forsvinne på Frøya. Eiere med lokal tilknytning har ikke i samme grad møtt motgangen med nedlegging og utflagging.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Nutrecos løfter ved overtagelsen, bl.a. om tryggere arbeidsplasser langs kysten, blir innfridd?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Nutrecos erverv av Hydro Seafood var til vurdering og behandling etter ervervsloven våren/sommeren 2000. Melding om ervervet ble sendt Nærings- og handelsdepartementet 18. april 2000, og ervervet ble godkjent 20. juli 2000. Departementets vurdering tilsa at det ikke var grunnlag for å underlegge ervervet nærmere prøving. Ved vurdering ble det lagt vekt på Nutrecos planer om utvikling av sin nasjonale og globale oppdrettsvirksomhet med utgangspunkt i Hydro Seafood-organisasjonen i Bergen. Imidlertid ble det uttalt at med det konglomerat av selskaper som finnes under Hydro Seafood-paraplyen, måtte det forventes en viss rasjonalisering av selskapsstrukturen.

Som kjent ble ervervsloven opphevet 1. juli 2002. Samtidig ble vilkår og forutsetninger som tidligere var fastsatt i medhold av ervervsloven, industrikonsjesjonsloven og konsesjonsloven, opphevet. Bakgrunnen for å oppheve ervervsloven var at erfaringene viste at det reelle behovet for å kontrollere eierskifter er lite, fordi det sjelden er knyttet dramatiske endringer til eierskifter. De strukturelle endringene i næringslivet skjer først og fremst som følge av endringer i markedsforhold o.l., og uavhengig av eierskap og eierskifter. Dette underbygges av at det i ervervslovens funksjonstid, fra 1995 til sommeren 2002, ble behandlet ca. 2 200 ervervsmeldinger. Ingen erverv ble nektet, og bare 13 erverv ble underlagt nærmere prøving, hvorav det i åtte av disse tilfellene ble stilt vilkår for godkjenning. Videre ble de samlede kostnadsbesparelsene for næringslivet anslått til ca. 30 mill. kr.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg synes det er rart at dette betraktes som en hvilken som helst næring og hvilke som helst bedrifter. Dette er hjørnesteinsbedrifter, og det er dramatisk. Det er verdens største oppdrettsselskap vi snakker om, og det største videreforedlingsselskapet innenfor havbruk i Norge. Det var ikke dette som ble lovet fra selskapet, som sa det var tryggere med oss som eiere, med den norske grupperingen. Det var ikke det som ble sagt fra statsråden for å berolige oss, og ikke fra Hydro. Men det var dette som mange fryktet. En stor utenlandsk eier tenker og handler annerledes, var det mange som sa. Helge Gåsø, som er en av de store innenfor havbruk i dette området, sa at dette er like dumt som om oljeressursene var blitt solgt på 1970-tallet. Det ser ut som om han kommer til å få rett. Skottland nektet full overtakelse av Hydro Seafoods eiendommer, og Hydro måtte bøye seg.

Spørsmålet mitt er: Har Regjeringen i det hele tatt noen kontakt med denne viktige bedriften, som har fått lov til å disponere så stor del av kysten vår?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nå svarer jeg på vegne av nærings- og handelsministeren, men jeg kan bekrefte at fiskeriministeren har meget god kontakt med oppdrettsnæringen totalt. Det understrekes fra det hold, uavhengig av om det er eierskapet, at næringen sliter med lønnsomheten, at selv hjørnesteinsbedrifter må ha lønnsomhet for å overleve – og at det er den sikreste måten å overleve på.

Vi må ta med oss at havbruk er en av våre mest internasjonale næringer – den er ung, den er dynamisk, den er sterkt eksponert for globale utviklingstrekk. I en tid da denne næringen er preget av stor konkurranse og lav lønnsomhet og man sliter på markedet, da sliter man også med en kapasitetsmessig ubalanse. Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette for langsiktig lønnsomhet og verdiskaping i næringslivet. I dette ligger det bl.a. at en ser det som naturlig at næringen selv skal ha ansvaret for å strukturere egen virksomhet, og at den best farbare veien er å trygge det gjennom lønnsom drift.

Det er da ikke slik at hjørnesteinsbedriftene i bygdene og på småsteder er annerledes innrettet enn andre. Regjeringen er opptatt av lønnsomhet, det er den sikreste garantien for å opprettholde arbeidsplassene langs kysten.

Morten Lund (Sp): Jeg hører hva statsråden sier.

Dette er ikke bare hjørnesteinsbedrifter, det er en hjørnesteinsnæring i Norge. For to år siden sa vi at dette snart blir like viktig for oss som oljen – det skal bli mer volum, det skal bli mer foredling, og det skal bli nye arter.

Det blir ikke slik av seg selv. Og det blir i hvert fall ikke slik hvis en lar en krise føre til at det blir nedgang i stedet for oppgang i det vi vil skape, for da greier vi ikke å komme oss opp igjen. Vi får ikke til den satsingen og den veksten som vi hadde trodd, uten at nasjonen er med. Og i hvert fall i en krisesituasjon må det forventes.

Hvis en ser på hva som foretas fra Regjeringens side, er det mindre til forskning og utvikling på dette området. Det er mindre til lån og tilskudd. Kronekursen har fått lov til å ødelegge. Næringsnøytraliteten tilsier at kioskdrift skal være likestilt med havbruk i dette landet. Det er Regjeringens politikk. Finnes det nå noe i Regjeringens verktøykiste som kan bidra til vekst i stedet for til utflagging i Marine Harvest og i andre deler av havbruksnæringen vår?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er redd for at det hadde vært få hjørnesteinsbedrifter og hjørnesteinsnæringer langs kysten hvis vi skulle ha fulgt representantens anbefaling om at politikerne skulle se bort fra lønnsomhet som en viktig og vesentlig faktor når det gjelder næringslivets overlevelsesevne. Det er det viktige.

Den beskrivelse som her gjøres, at det blir mindre satsing på forskning og utvikling, er ikke riktig. Jeg holder fortsatt fast ved visjonen om at dette er en vekstnæring. Men det må ikke forhindre at næringen får lov til å strukturere seg og utvikle seg. Det er jo ikke slik at enhver endring i struktur medfører lavere bemanning i Norge.

Fra Regjeringens side fører vi bl.a. en økonomisk politikk som har fått renten ned og kronekursen ned. Det er et vesentlig bidrag til å øke lønnsomheten i denne næringen. Vi er i løpet av disse dager forhåpentligvis i ferd med å få avviklet minsteprisen. Lakseavtalen har Regjeringen og næringen fått avviklet. Det er vesentlige bidrag for å øke lønnsomheten og sikre både næringen og hjørnesteinsbedriftene. Det er en bedre løsning enn den som representanten anbefaler.