Synnøve Konglevoll (A): Mitt spørsmål gjelder noe av det samme som den forrige representanten tok opp knyttet til sikkerhet langs kysten. Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Skipstrafikken til og fra Nordvest-Russland langs norskekysten er sterkt økende, særlig knyttet til frakt av olje fra Russland. Det er usikkerhet knyttet til kvaliteten på båtene, og det framgikk av NRK Brennpunkt 13. mai d.å., at det har vært registrert flere potensielt farlige situasjoner. Det er nå viktig å få på plass slepebåtkapasitet i nordområdene så raskt som mulig.

Hva vil Regjeringen gjøre med dette?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Oljetransportene utenfor Nord-Norge har, som jeg også sa i mitt forrige svar, økt i 2002, og det ble registrert i underkant av 200 oljefrakter fra Nordvest-Russland forbi norskekysten. Antallet vil utvilsomt stige i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i nordområdene. Det forventes bl.a. en betydelig økning i oljeutvinningen i Nordvest-Russland.

I St. meld. nr. 12 for 2001-2002, Rent og rikt hav, orienterte Regjeringen om at vi ville foreta en nærmere vurdering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Kystdirektoratet har på oppdrag av Fiskeridepartementet foretatt en gjennomgang av saken, og herunder utarbeidet en rapport som ble oversendt Fiskeridepartementet den 29. april i år.

I den rapporten fremmes det forslag om at det leies inn en havgående slepebåt for å dekke de østlige delene av Finnmark, videre at det leies inn et fartøy for å dekke Vest-Finnmark og Nord-Troms inntil gassterminalen på Melkøya med fasiliteter er ferdig etablert i 2006, og at det inngås en avtale med Kystvakten om tilstedeværelse i Vesterålen og Troms, samt at det kjøpes inn nødslepeutstyr.

Rapporten har vært ute på en begrenset høring våren 2003 nettopp fordi vi har hastverk, og høringsinstansene har i hovedsak sluttet seg til de vurderinger og forslag som framgår av rapporten. Fiskeridepartementet arbeider nå med å vurdere rapporten nærmere og vil komme tilbake til spørsmålet om slepebåtkapasitet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Regjeringen prioriterer arbeidet knyttet til sikkerheten til sjøs høyt. Regjeringen har derfor fremmet et forslag om etablering av trafikksentral i Vardø for å overvåke sjøtrafikken i Nord-Norge, og vi er i ferd med å få etablert og få opp å gå dette automatiske identifikasjonssystemet AIS.

Når Stortinget har fattet sine endelige vedtak hva angår utvidelse av territorialfarvannet til 12 nautiske mil, vil vi komme tilbake til forslaget om å opprette påbudte seilingsleder, slik jeg redegjorde for i forrige spørsmål. I sum betyr dette at Regjeringen har høyt trykk på disse problemstillingene, og slepebåtkapasiteten er en del av det. Det skal da også legges til at det i dag er en viss slepebåtkapasitet. Man må ikke framstille det som om det ikke er noen slepebåtkapasitet i Nord-Norge.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke for svaret. Når det gjelder det siste, har Stortinget, så vidt jeg kjenner til, vedtatt å utvide territorialsona, så det er vel i orden.

Dette spørsmålet tok jeg opp i spontanspørretimen forrige uke – da til miljøvernministeren. Han viste til at fiskeriministeren, som står her i dag, var den ansvarlige statsråden, og derfor tar jeg dette opp igjen i dag.

Risikoen for ulykker knyttet til en oljetanker, eller i framtida en atomdrevet båt, er en av de største miljøtruslene folk langs kysten står overfor. Det har de siste åra vært en eksplosiv økning i denne skipstrafikken, så dette er en sak det haster å få gjort noe med.

Da Stortinget i mars i år behandlet havmiljømeldinga som statsråden refererte til, var det et enstemmig storting, inkludert regjeringspartiene, som sa at dette var en sak Regjeringa måtte komme tilbake til med både en vurdering av og forslag om konkrete tiltak til i revidert nasjonalbudsjett.

Nå går altså regjeringspartiene bort fra løftene som man kom med i vår. Mitt spørsmål er: Hvorfor går Regjeringa bort fra det de i mars forpliktet seg til?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg beklager hvis jeg tar feil når det gjelder Stortingets behandling av forslaget om territorialfarvannet. Jeg trodde det ikke var ferdigbehandlet i Lagtinget, bare at det var ferdig i Odelstinget. Men det er ingen stor sak i denne sammenhengen.

Det er klart at disse store fartøyene er en trussel, og selv om vi i dag fra Kirkenes, inklusiv Svalbard, og ned til Ålesund har en slepebåtkapasitet på 20 slepebåter, og selv om Forsvaret har flere fartøy, er kapasiteten på disse båtene ikke tilstrekkelig. De største oljetankerne krever antakelig slepebåter som kan håndtere 100 – 150 tonn, og det er nok bare KV «Svalbard», som vel er det største av marinefartøyene, som har en kapasitet som begynner å nærme seg det. Derfor har vi følt behov for å gjøre et grundig arbeid, og med den framdriften som det var mulig å få til, for å foreta en forsvarlig vurdering av både behov og hva slags kapasitet som er der allerede. Vi har ment at det ikke var forsvarlig å legge det fram for Stortinget før i budsjettet til høsten. I den sammenhengen vurderer vi også de største fiskefartøyene, for en rekke av de fartøyene kan med ombygging og tilpassing ha en slepebåtkapasitet i størrelsesorden 100 tonn.

Synnøve Konglevoll (A): Nettopp det at vi ikke har slepebåter som har kapasitet til å ta seg av de største fartøyene, er en av hovedutfordringene i denne saken. Det går store fartøy langs norskekysten, og det vil gjøre det i sommer og utover høsten. Jeg skjønner at det er nødvendig å ha utredninger, vurderinger og prosesser, men det må jo være mulig i mellomtida å komme med noen midlertidige tiltak. Det er slik at mens vi venter på disse utredningene, er denne trusselen allerede der. Spørsmålet er: Hvorfor har ikke Regjeringa foreslått noen midlertidige tiltak, iallfall for å redusere denne miljøtrusselen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg redegjorde for både framdriften og en del av tiltakene som er under planlegging. Det er da slik at det faktisk finnes en slepebåtkapasitet. Man kan få inntrykk av fra spørreren at det ikke er noen slepebåtkapasitet. Jeg minner om KV «Svalbard», jeg minner om at Nordkapp-klassen har tre fartøy, og om at KV «Tromsø» og KV «Malene Østervold» er der. Det er altså en rekke taubåter i området. Også det nye forskningsfartøyet «G.O. Sars» har en betydelig slepebåtkapasitet – når det befinner seg i området. Vi skal komme tilbake til saken.

Men det er ikke til å komme fra at det både for tidligere regjeringer og denne er slik at økningen i antall fartøy har kommet mye raskere og i et mye større omfang enn noen hadde forutsett. Derfor er det nå nødvendig å gjøre grep, som Regjeringen gjør, og da må vi vite at vi gjør de riktige grepene. Det kan ikke framstilles slik at Regjeringen forholder seg passiv til dette, og Kystdirektoratets og min vurdering er at vi har en kapasitet som kan settes inn dersom en ulykke skulle skje.