Ågot Valle (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«En del av dem som har deltatt i utenlandsoperasjoner, sliter med psykiske skader i ettertid og opplever at de i stor grad er overlatt til seg selv. De føler at de blir utsatt for en svært urettferdig behandling fra samfunnet, ved at de f.eks. ikke blir tilkjent noen erstatning som følge av de skader de er påført under tjeneste.

Har statsråden oversikt over hvor mange som i dag er arbeidsuføre pga. psykiske problemer etter utenlandstjeneste, og hva vil Regjeringen gjøre for å bedre deres situasjon?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er svært glad for dette spørsmålet, for det er en viktig problemstilling.

Forsvaret har satt i verk en rekke tiltak for å hindre at personell som deltar i internasjonal tjeneste får psykiske skader. Før avreise blir personellet testet grundig fysisk og psykisk, og bare de som blir funnet skikket, tilbys internasjonal tjeneste. I løpet av tjenesten får personellet kontinuerlig tilbud om medisinske tjenester, herunder støtte fra stressmestringsteam. Etter avsluttet tjeneste gjennomgår personellet en grundig medisinsk vurdering og får informasjon om alle de støttetilbud som finnes. Ved behov blir personellet henvist videre til det sivile helsevesenet.

Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange som er arbeidsuføre på grunn av psykiske problemer etter internasjonal tjeneste. Forsvaret har imidlertid gjennomført omfattende undersøkelser som gir oss en viss indikasjon på problemets omfang.

For perioden 1990–2001 er opplysninger fra Rikstrygdeverket benyttet i en større undersøkelse om soldathelse. Undersøkelsen viser gledelig nok at færre var sykmeldt på grunn av psykiske problem blant personell som hadde deltatt i internasjonal tjeneste, enn hva tilfellet var for en sammenlignbar kontrollgruppe som ikke hadde deltatt i internasjonal tjeneste. Antallet uføretrygdede var under halvparten – i den gruppen som hadde deltatt i internasjonal tjeneste – i forhold til funn i kontrollgruppen. Dette tyder på at de tiltak Forsvaret har iverksatt for å sikre soldatenes psykiske helse, fungerer godt.

Det er det sivile helsevesenet, og ikke Forsvaret, som har det lovpålagte ansvaret for å yte helsetjenester til tidligere militært personell. Forsvaret er imidlertid opptatt av å gi personell som har vært i internasjonal tjeneste, nødvendig oppfølging. Derfor arbeider vi i dag i Forsvarsdepartementet med et forslag til forskrift om erstatning for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Utkastet vil i løpet av denne måneden bli sendt på høring. Formålet er nettopp det spørreren tar opp, å yte økonomisk kompensasjon til personell som har pådratt seg psykiske lidelser, og som ikke er tilkjent erstatning på annet grunnlag.

Forsvarets sanitet skal også i løpet av året vurdere et utvidet tilbud om psykisk helsevern, bl.a. ved en tettere og mer langvarig oppfølging etter endt tjeneste. Fokus rettes mot rask behandling etter hendelser for å unngå at plagene blir kroniske. I tillegg er Forsvarets sanitet i ferd med å planlegge et medisinsk senter ved Ullevål universitetssykehus. Senteret skal bl.a. skaffe erfaringsdata fra internasjonale operasjoner for å sørge for at utvelgelse, veiledning og eventuell behandling av personellet blir optimal. Målet er en mest mulig integrert løsning med det sivile helsevesenet.

Nettopp i en situasjon der Forsvaret har et høyt internasjonalt engasjement i fredsskapende arbeid, er det arbeidet som nå er igangsatt i Forsvarsdepartementet, viktig, og jeg er derfor glad for at jeg fikk anledning til å si at det skjer noe i praksis.

Ågot Valle (SV): Det siste er jo utrolig viktig, at en samtidig, mens en sender folk til utlandet, virkelig følger opp hjemme. Det er altså utrolig viktig at både Forsvaret og statsråden erkjenner det ansvaret en har overfor disse, slik at ikke den store uretten som ble gjort mot krigsseilerne, blir gjort på nytt igjen.

For å ta noe av det statsråden svarte på: Jeg tror at en er nødt til å gjøre enda flere undersøkelser enn de Rikstrygdeverket har foretatt. For det er jo nettopp det mange av disse – iallfall de jeg har snakket med – opplever, at inngangen inn for å bli anerkjent i Rikstrygdeverket er veldig smal. Derfor tror jeg en trenger en mye større forskningsbase. Så er også problemet at stressmestringsteamet pr. i dag ikke gir god nok oppfølging. Men hovedspørsmålet er: Erkjenner statsråden at Forsvarsdepartementet, og statsråden, har et ansvar for disse også når de kommer ut i det sivile liv, et godt stykke ut i det sivile liv?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Både jeg selv og Forsvarsdepartementet erkjenner selvsagt at når vi sender personell til internasjonale tjenester, har vi både en moralsk og en formell forpliktelse til å sørge for at det blir en minimal belastning for dem resten av livet. De gjør en utrolig viktig jobb på vegne av landet, og de er sendt ut med et klart politisk mandat i ryggen. Samtidig er det viktig å finne løsninger der Forsvarsdepartementet sammen med andre departement er i stand til å gi dem et optimalt tilbud når de kommer hjem igjen. Det er f.eks. ikke ønskelig med et eget helsetilbud ved siden av det ordinære helsevesenet. Det er også grunnen til at vi har gått i dialog med Ullevål sykehus om et samarbeid på oppfølgingssiden, et samarbeid for å utrede hvilke behov det er, og et samarbeid om erfaringsdata. Jeg er den første til å innrømme at vi trenger erfaringsdata fra dem som har vært ute, og tiltak er i gang for å la det komme dem som har vært ute, til gode.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg tar det svaret for et ja – at ja, vi skal ta et større ansvar enn det vi gjør i dag – fra statsrådens side. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter det.

Så vil jeg gjerne at hun skal utdype forskriftene som det nå arbeides med for å gi økonomisk hjelp, for det er jo også noe av problemet, at fallet er veldig stort. Verdigheten faller fort når en har vært soldat ute og så kommer hjem til veldig store økonomiske problemer, som mange av dem har. Jeg har fått innspill på en ordning som jeg gjerne vil at statsråden skal kommentere, nemlig at Forsvaret kommer inn med en økonomisk startpakke før forsikringsordninger er kommet på plass – for det vet vi tar veldig lang tid.

Jeg vil også utfordre statsråden på at hun setter ned en gruppe som kan se på dette fra et tverrfaglig synspunkt, og at det offentlige kan få anledning til å diskutere dette problemet senere.

Presidenten: Presidenten har forståelse for at statsråden på 1 minutt ikke har svaret på alle disse spørsmålene.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skal gjøre mitt beste.

Først: Det er riktig at erstatnings- og forsikringsordninger vi har i dag, er basert på prinsippet «full erstatning», altså at skadelidte skal stilles i den samme økonomiske situasjon som han ville vært i uten skaden. Det er prinsippet.

Men så peker spørsmålsstilleren på noe viktig, nemlig på problemet f.eks. med den tiden som går etter at man er kommet hjem, før erstatningen utbetales – for utbetalingen kan ta tid. I tillegg har spørreren pekt på problemet for mennesker som kan ha psykiske senskader, og som ikke kommer inn under vanlige erstatningskriterier. Denne siste gruppen mener vi å fange opp med de nye forskriftene som er på høring.

Når det gjelder praktiske tiltak som kan avhjelpe den enkelte mens han venter på erstatning – enten han står i kø innenfor trygdesystemet eller i andre typer køer i andre typer offentlige instanser – er jeg villig til å se på på hvilke måter Forsvaret her kan være til hjelp, enten ved å søke å få fortgang i saksbehandlingen eller på andre måter minimere konsekvensen for den enkelte.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 10.