Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Stjørdal kommune har et registrert boligbehov for enslige, enslige forsørgere og unge barnefamilier og har inngått et samarbeid med boligbyggelaget om å bygge 12 leiligheter med nøktern standard til en rimelig pris. Av 18 søkere sitter boligbyggelaget igjen med kun 3 kontakter. De resterende søkerne må takke nei fordi de ikke får lån verken i Husbanken, pga. endrede regler, eller lån i det private markedet.

Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe disse gruppene med å skaffe seg bolig?»

Statsråd Erna Solberg: Saken som representanten Signe Øye her tar opp, gjelder det planlagte prosjektet Arnstadåsen Borettslag på Skatval i Stjørdal. Utbygger og lånesøker på vegne av borettslaget er Trondheim og Omegn boligbyggelag – TOBB. Laget har søkt Husbankens regionkontor i Trondheim om lån til oppføringen, og Husbanken har ingen innvendinger mot å innvilge det omsøkte lånebeløpet, som tilsvarer 47 pst. av totalkostnadene på ca. 16 000 kr pr. m2. Et problem her kan være at innskuddene vil bli forholdsvis høye, men Husbanken kan gi betydelig høyere låneutmåling – opp til 80 pst. – og i særlige tilfelle enda mer, slik at kravet til egenkapital kan senkes hvis TOBB ønsker det. Alternativt kan kommunen gi det nye Startlånet.

Problemet er derfor ikke, som det står i representanten Øyes spørsmål, at de aktuelle søkerne ikke får lån i Husbanken. Problemet er at TOBB ikke har fått solgt tilstrekkelig antall andelsleiligheter til å sette i gang, og en av grunnene til dette er at flere av de aktuelle søkerne ikke hadde økonomisk grunnlag til å betjene renteutgifter mv. TOBB får ikke utbetalt Husbankens lån før leilighetene er solgt, og oppnår heller ikke forsikringsgaranti. TOBB kan da ikke sette i gang med bygging.

Representanten Øye spør om hva statsråden vil gjøre for å hjelpe disse gruppene med å skaffe seg bolig. Som kjent har Regjeringen fra i år etablert en ny låneordning – Startlån – som kommunene kan gi til grupper med lave inntekter og liten egenkapital. Vanligvis brukes disse lånene til kjøp av rimeligere, brukte boliger, og dette vil kunne gi en god løsning både boligmessig og økonomisk.

I særlige tilfeller hvor husholdningen tilhører svakstilte grupper, som bostedsløse, flyktninger og andre, vil kommunen kunne innvilge boligtilskudd, som altså er en form for subsidie, for at boutgiftene kan komme ned på et nivå som disse kan makte. Det er muligens denne prioritering av tilskuddsmidler som representanten Øye sikter til når hun nevner «endrede regler». Men det er altså noe annet enn reglene for lån i Husbanken. Den prioriteringen innebærer altså at det for enkeltgrupper som søker om det hvis Stjørdal kommune innenfor det boligtilskuddet de disponerer, mener at dette er den viktigste gruppen å gi støtte til – vil være mulig å få den typen støtte.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men det var egentlig ingen løsning for dem som ikke har egenkapital, ikke får lån eller ikke får tilskudd for å kunne kjøpe disse boligene.

Det er klart at Stjørdal kommune har en viss størrelse på boligtilskudd, men problemet må jo være at det boligtilskuddet er så lavt – og det har jo Regjeringen gitt signaler om – at dette skal kun bostedsløse, innvandrere eller de aller fattigste få ta del i. Derfor er det en gruppe som her faller mellom to stoler.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at det er Stjørdal kommune som prioriterer feil, er potten for liten, eller hva er det som gjør at vi ikke har mulighet til å hjelpe disse?

Statsråd Erna Solberg: Som mitt svar avklarer, mener jeg at Signe Øye i dag stiller et spørsmål som ikke er korrekt, som ikke er en angivelse av hva som faktisk er forholdene. Hovedutgangspunktet er at hvis TOBB hadde valgt å bruke full husbankfinansiering her, ville det ikke ha vært 47 pst., men opptil 80 pst. låneutmåling. Det hadde gjort at egenandelen til de som skulle bo der, dvs. det de måtte finansiere ved andre låneordninger, ville ha vært betydelig mindre. Da ville det bare ha vært ut fra TOBBs egne vurderinger om de som kom, kunne betjene disse lånene, og om de kunne betale husleien sin. Husbanken har mulighet til å gi mer lån i særskilte tilfeller.

Derfor er det ikke slik at det i utgangspunktet er behov for å lage noen nye ordninger. Et alternativ til dette er at de 9 mill. kr i låneramme til Startlån, som nettopp skal gå til denne gruppen – de som er litt over de mest svakstilte, og som altså Stjørdal kommune vil støtte – kunne brukes til å betale og finansiere boliger. Kravene til egenfinansiering ville på det området vært mindre. Det er derfor vi har en offentlig ordning.

Jeg tror først og fremst at man må se på hvordan prosjektet er utformet og laget, for å finne kilden til at folk ikke etterspør dette prosjektet eller ikke vil bo i disse leilighetene.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det er slik at det er et definert behov for boliger for disse gruppene. Det er ingen grunn til å tro at de ikke ønsker dette, eller at det ikke er et dokumentert behov – slik statsråden nå prøver å tilbakevise.

Hva kan Stjørdal kommune gjøre? De kunne ha bidratt til å øke antallet ikke-kommersielle utleieboliger. Men også her har statsråden strammet inn, slik at det ikke er mulig for denne gruppen å få lån eller tilskudd innenfor denne ordningen. Det eneste som da står igjen, er at sosialhjelpsbudsjettet må økes fordi man må ut på det private markedet. Vi vet at hvis det bygges færre boliger, vil husleiene også øke.

Mener statsråden at det er løsningen – at man bygger færre boliger, og at husleien dermed øker for denne gruppen?

Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at representanten Signe Øye har funnet et dårlig eksempel for å markere Arbeiderpartiets generelle politikk på dette området gjennom dette spørretimespørsmålet.

Utgangspunktet er at man kunne ha utformet og brukt de låneordningene betydelig bedre enn det som har vært gjort så langt i forhold til dette prosjektet. Dette er låneordninger som ikke er avhengige av en persons inntekt, det er låneordninger som kunne ha gjort at egenandelen og behovet for ekstra finansiering ville ha vært lavere, og kostnadene ville ha vært lavere for den enkelte. Man kunne altså ha brukt en kombinasjon av Startlån for den enkelte person som søkte, eller man kunne ha utformet prosjektet med en større andel av husbanklån. Husbankens kontor har ikke sagt nei til noen lånesøknader i denne forbindelse.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi skal fordele boligtilskuddet, er det slik at vi har en prioritering for dette tilskuddet. Når det gjelder gruppen vanskeligstilte, gis det penger til kommunenes boligsosiale handlingsprogram. Hvis det er reelt vanskeligstilte som ligger på sosialbudsjettene til kommunene, har kommunene virkemidler. Halvparten av midlene som vi bruker på boligtilskudd i dag, går til kommunenes boligsosiale handlingsprogram. Det er kommunene som foretar en prioritering – de vurderer om dette er den gruppen som trenger det mest, eller om det er andre grupper som trenger det mer.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.