Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Trafikkmengda ved Stavanger lufthamn, Sola, aukar igjen og overgår no langt terminalkapasiteten ved flyplassen.

Kan statsråden gjera greie for utviklingsplanane for flyplassen, og her medrekna kva planar det er for framdrift av denne utviklinga?»

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder utviklingsplanene for Sola, har styret i Avinor AS nylig besluttet at ombygging skal skje for å utbedre en del forhold som oppfattes som flaskehalser for passasjerer og brukere av terminalen. Dette dreier seg i hovedsak om justeringer innenfor eksisterende bygningsmasse for å øke kapasiteten på områdene ankomsthall utland, avgangshall utland, innsjekkingsområde, kontrollområdet for trafikk til land utenfor Schengen-området samt bagasjesorteringen. I tillegg vil man vurdere en del tekniske oppgraderinger.

I 1990-årene var det en jevn trafikkøkning over Sola fram til 1998. Da var antallet passasjerer nær 3 millioner. Fra og med 1999 har det vært nedgang i totaltrafikken hvert år til i underkant av 2,5 millioner passasjerer i 2002. Hele trafikksvikten skjer innenlands. Utenlandstrafikken har hele tiden økt. Avinor vil derfor utbedre forholdene der hvor trafikkveksten skjer, dvs. i utenlandstrafikken. Det opplyses at detaljplanleggingen nå pågår, og at investeringsbeslutning ventes høsten 2003.

Avinor har drøftet nevnte tiltak med SAS-gruppen som i hovedtrekk stiller seg bak prioriteringene. Videre har Avinor hatt møter med regionens politikere og representanter for Sola Terminalbygg AS. Jeg vil også understreke betydningen av Regjeringens forslag om betydelig økte bevilgninger til kjøp av lufthavntjenester i det regionale flyplassnettet i inneværende år, som Stortinget støttet opp om. Dette har styrket Avinors økonomiske evne til nødvendig utvikling også på stamflyplassene.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret, som for så vidt ikkje var heilt negativt. Omfanget av dette bekymrar meg. Her er det altså laga fem fullstendige planar for ombygging av Sola flyplass. Betyr det at ein no skal laga ein sjette? Kan statsråden forsikra meg om at det ikkje er lappverk som ein no skal setja i gang med?

Det er ikkje slik at det berre er innanlandstrafikken som er gått ned. Nedgangen har stoppa opp, og utanlandstrafikken aukar sterkt og er no på høgd med i toppåra 1998 og 1999. Det er noko med å følgja med i timen, for her skjer det ganske fort. Det eg no spør om, er: Kan statsråden forklara kvifor ein skal laga ein sjette plan, og kan statsråden forsikra meg om at dersom det skal vera ein sjette plan, må han byggja først og fremst på det som er gjort før, og det må skje i nær dialog med aktive krefter i Rogaland som vil denne flyplassen vel – ikkje flyplassen i og for seg, men regionen rundt?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har det vært en utvikling i forhold til passasjerantallet, og man har hele tiden foretatt en analyse av behovet. Det er riktig at det har vært flere planer knyttet til løsningene på flyplassen. Jeg vil understreke at det er inngått et nært samarbeid med lokale krefter om flyplassen for å være sikker på at Avinor får de innspill som de bør ha i denne runden.

Så vil jeg også minne om at vi har et ansvar for helheten i en solidarisk luftfartspolitikk i Norge. Derfor må vi ta høyde for at det er flere plasser vi trenger å ta i et tak, og vi trenger å ta i et tak på Sola lufthavn. Jeg får selvfølgelig innspill fra Avinor når det gjelder de analysene de gjør, og jeg stoler på det samarbeidet de har både med lokale krefter og ikke minst med flyselskap som trafikkerer flyplassen. Det er veldig viktige innspill i forhold til hvilke løsninger som er nødvendige, og som bør gjennomføres på Sola.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret. No er nok ikkje opplevinga av det nære samarbeidet på Sola blant dei kreftene som jobbar for utviklinga av Sola flyplass, akkurat lik det som statsråden gjev uttrykk for. Dei kjenner seg til dels ganske avviste når dei kjem med konstruktive innspel. Så eg håpar at ho tek affære og ser til at det vert eit reelt samarbeid der ikkje Avinor dikterer kva som er fornuftig å gjera, men at dei går inn i ein klår dialog.

Det andre eg har lyst til å spørja om, er om statsråden kan forsikra meg om at ein i vurderingane ikkje tenkjer snever bedriftsøkonomi for Avinor. Det er faktisk slik at tåkelys på Sola kunne forhindra mange stengde dagar på flyplassen. Der var nettopp stengt fem dagar, og ringverknadene av stenginga ein dag er mykje større enn det det kostar å investera i tåkelys. Det viser kor utilstrekkeleg rein bedriftsøkonomisk tenking er i denne samanhengen, og det er igjen bedriftsøkonomi Randi Flesland, Avinor-direktøren, har vist til når ho har vore i Stavanger. Dersom det skal vera leiestjerna, er eg ikkje så roleg som eg hadde ynskt eg skulle vera.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil gjerne minne om hvorfor staten velger å bruke så mye midler som vi dog gjør, på kjøp av lufthavntjenester. Det er fordi vi skal sørge for at vi har et solid og godt lufthavnnett i Norge. Det gir Avinor økonomisk rom for å gjøre ting vi ikke fikk gjort tidligere. Omdanningen til AS sammen med at vi nå bruker mer penger på luftfarten, gjør at vi er i stand til å gjennomføre de tingene som vi tidligere ikke kunne gjennomføre. Vi er nå kommet lenger i forhold til Sola enn vi har vært før, bl.a. takket være omgjøringen til AS. Det er også åpnet for et samarbeid med lokale krefter, som jeg har sagt jeg ønsker velkommen.

Når det gjelder de analyser som nå gjøres, vurderer man hvilke tekniske oppgraderinger som er nødvendige. Tåkelys er en av de tingene som da naturlig bør inngå, og vil inngå og skal inngå. Disse vurderingene gjøres.

Når det gjelder at dette er en bedriftsøkonomisk analyse, vil jeg si at slike analyser gjøres også, men de blir sett i et samfunnsøkonomisk og et helhetlig perspektiv. Det er en del av denne regjeringens politikk.