Stortinget - Møte onsdag den 14. mai 2003 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 16
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:
«Havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk slår fast i nye rapporter at store verdier tilsvarende 2 pst. av oppfisket kvantum kastes over bord av russiske fiskere. Det slås fast at også norske fiskere kaster store verdier. Utfordringene i fiskerinæringa er store, med konkurser og en økende arbeidsledighet. En større grad av utnyttelse av den totale kvoten ville bidratt positivt. For eksempel Island har en utnyttelsesgrad på torsken på 95 pst.
Hva vil statsråden gjøre med denne problematikken?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Problematikken knyttet til utnyttelse av fiskeressursene generelt og torsken spesielt dreier seg egentlig om to problemstillinger – ikke bare én. Den første problemstillingen er knyttet til utkast av fisk, mens den andre problemstillingen dreier seg om i hvor stor grad man utnytter råstoffet etter at fisken er landet.
Utkast av fisk representerer en alvorlig form for ressurssløsing. Utkast er ikke etisk forsvarlig lenger, og er selvfølgelig noe som i størst mulig grad må og skal unngås. Allerede for 15 år siden innførte vi derfor i Norge utkastforbud for torsk og hyse i norsk økonomisk sone, og innen fem år var alle de viktigste kommersielle artene vi fisker på, underlagt et tilsvarende forbud.
I tillegg har vi etter hvert utviklet ganske omfattende tiltak som i størst mulig grad skal hindre at fiskerne tar opp fisk som de ikke ser seg tjent med å beholde. Disse virkemidlene består bl.a. i minstemåls- og maskeviddebestemmelser for redskapen, samt stenging av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål. Dessuten har det i en årrekke vært satset betydelig på utvikling av redskapsteknologi, bl.a. med det formål å sikre en bedre seleksjon. På disse områdene er Norge faktisk blant de aller fremste i verden, og vi bruker betydelige ressurser på å inspirere andre land til å benytte seg av de samme teknologiske løsningene og innta de samme holdningene.
Sist, men ikke minst, forsøker vi å forhindre utkast gjennom Kystvaktens inspeksjoner ute på fiskefeltene. Jeg kan derfor forsikre om at vi tar det forholdet som tas opp her, på en svært alvorlig måte, og at alle former for ulovlig utkast av fisk som blir avdekket, blir slått hardt ned på, for det er en form for miljøkriminalitet som ikke er akseptabel.
Når det så gjelder Russland, har de hatt et tilsvarende utkastforbud for torsk og andre viktige kommersielle arter i sin økonomiske sone omtrent i like lang tid som vi har hatt det i Norge. Og akkurat som det er norske kontrollmyndigheter som håndhever regelverket i norsk fiskerijurisdiksjonsområde, er det russiske kontrollmyndigheter som håndhever regelverket i russisk økonomisk sone. Norge har derfor egentlig ingen mulighet til å påvirke graden av utkast i russisk økonomisk sone direkte, utover at det er en problemstilling som drøftes i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Dette er et tema nær sagt ved enhver anledning.
President, hvis jeg bare kan få tid til å touche den andre problemstillingen som jeg reiste, vil jeg si at utnyttelse av råstoffet etter at fisken er landet, er noe som vi også er særdeles opptatt av. Jeg har arvet fra en tidligere regjering som ikke er fremmed for spørreren, departementets visjon «Verdier fra havet – Norges framtid». Det ligger nettopp innenfor det området som det her spørres om, det å utnytte ressursene på en fullverdig måte, og det er ikke å sløse med ressursene i form av utkast.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke for statsrådens grundige svar.
Forrige spørsmål viste også at utfordringene langs hele kysten vår er veldig store. Det er konkurser og nedleggelser som kommer i fokus.
Jeg har lyst til å høre veldig klart fra statsråden om han kan bekrefte de opplysningene som går fram av mitt spørsmål, at det er en faktisk dumping som skjer. Selv om vi i dag har klare bestemmelser og forbud – vi har lovreguleringer på det – er vi nødt til, hvis dette foregår i stor skala, å gå inn i problemstillingene på en ny måte og se på andre typer virkemidler for å stoppe det. Jeg synes at det blir feil hvis vi hviler oss på gjeldende lov og ikke er villige til å gå inn og se på disse store utfordringene på en ny måte. Vi ser at det er en del andre land som tenker nytt i forhold til å kunne utnytte en større del av fisken.
Jeg har også lyst til å spørre statsråden når det gjelder maskevidde, om det er slik at statsråden også vil kunne endre på en del av de bestemmelsene som foreligger nå, slik at vi faktisk kan ta i bruk også mindre fisk.
Statsråd Svein Ludvigsen: Spørreren sier at det er fokusering på konkurser. Det er et faktum at næringen har problemer. Men jeg skulle håpe at vi også i denne sal kunne være med på å løfte fram de muligheter som er innenfor norsk fiskerinæring. For hver gang alle i denne sal er opptatt av bare elendighetsbeskrivelser, forsterker vi det. Derfor synes jeg det er veldig positivt at et problemområde som dette blir reist.
Når det gjelder Russlands håndtering av dette, er vår innflytelse begrenset til den dialog vi har i Den norsk-russiske fiskerikommisjon, hvor utkast er et tema fra tid til annen. Vi kan ikke gå inn og kontrollere i russisk sone, like lite som norske fiskere ville sette pris på at russerne foretok kontroll av denne type i norsk sone.
Når det gjelder maskevidde, er det selvfølgelig opp til oss å endre det på norsk side. Men det er ikke en aktuell problemstilling, for det som beskrives her, er ikke en norsk problemstilling. Etter mitt skjønn har vi en kontroll på dette fra norsk side som er tilfredsstillende. De store utfordringene er jo å utnytte 100 pst. av fisken. I dag er det slik at vi kaster store deler eller ikke utnytter såkalte biprodukter på en fullverdig måte. Her ligger et enormt utviklingspotensial. Og med den tilnærming spørreren har, ser jeg at vi har mye å utrette i fellesskap.
Karita Bekkemellem Orheim (A): For en gangs skyld tror jeg at fiskeriministeren og jeg er veldig enige om det som handler om mulighetene for hele Kyst-Norge. Men samtidig må vi også fokusere på det som er negativt, på en konstruktiv måte, og når vi får den type kunnskap, synes jeg at en er nødt til å gå inn i det på en seriøs måte, når en ser det som skjer langs hele kysten. Jeg synes at statsråden er litt defensiv i forhold til det som går på våre muligheter med hensyn til Russland, selv om vi har utvalg som skal håndtere det. Politisk press, det at en er pådriver og har et sterkt engasjement, kan også føre fram på tvers av landegrensene. Jeg vil oppfordre statsråden så sterkt jeg kan til å ta opp disse problemstillingene i kraft av sin posisjon og ikke delegere dette nedover i systemet.
Når det gjelder spørsmålet om maskevidde, handler dette om hvordan vi kan utnytte en større del av fangsten vår enn hva vi faktisk klarer i dag. Når det er andre land som har klart (presidenten klubber) dette på en god måte, må vår holdning og tilnærming være at vi skal makte det samme. Da er spørsmålet – jeg skal avslutte – til statsråden: Hva er hans ambisjon, eller hvordan tenker han å ta tak i denne utfordringen i tiden som kommer?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg håper det er forståelse for at hvis jeg skal redegjøre for mine ambisjoner på dette området i løpet av det ene minuttet jeg har, får jeg kort tid, for jeg har større ambisjoner enn som så.
Jeg er ikke enig i den beskrivelsen at vi nærmest skulle være en sinke både når det gjelder redskapsteknologi og når det gjelder utnyttelse av biproduktene. Der er vi langt fremme. Fra Regjeringens side har vi satt inn betydelige ressurser på forskningsbiten, akkurat som også næringen gjør, for å utnytte bifangst og såkalte avfallsprodukter. Men det må ikke blandes med utkastet. Utkastproblematikken er knyttet til å fiske undermålsfisk, ulovlig fisk, eller fisk som ikke blir utnyttbar. Det er to problemstillinger som vi må holde atskilt. Men vi må nok samtidig erkjenne at fra norsk side er det gjennom dialog og utveksling av synspunkter og kunnskaper vi kan påvirke russerne. Norske fiskere og norske myndigheter ville nok ikke sette pris på at russiske myndigheter skulle foreta denne kontrollen som det tillegges nasjonale myndigheter å gjøre. Men vi har en offensiv holdning. Jeg skal møte den nye russiske fiskeriministeren i Canada hvis Stortinget tillater det i forhold til noen debatter som skal gå, og jeg håper at vi skal få en god dialog på politisk nivå også i framtiden, slik mine forgjengere har hatt med forgjengerne i Russland.
Presidenten: Da skal fiskeriministeren få en velfortjent avløsning!