Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren, som er bortreist.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Ved Samisk høgskole i Kautokeino har ledelsen varslet at de fratrer sine stillinger dersom skolens økonomi ikke snarlig bedres. Ut fra oppslag i Finnmark Dagblad den 25. april d.å. dreier det seg om 3,1 mill. kr i ekstrabevilgninger som skolen mener er nødvendig for å kunne videreføre driften i tråd med ledelsens intensjoner.

Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre som ledd i å sikre skolens videre drift?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Styret ved Samisk høgskole varslet på et tidspunkt at det ville trekke seg fra sine verv, slik også spørreren var inne på, dersom høgskolen ikke ble tildelt ca. 3 mill. kr ekstra i 2003.

Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å finne en løsning på den videre utvikling av høgskolen, og som grunnlag for en vurdering er det etter departementets syn behov for en gjennomgang av budsjettsituasjonen ved Samisk høgskole. Departementet har derfor, etter dialog med Samisk høgskole, satt i gang en prosess der man i fellesskap og med ekstern bistand analyserer årsaken til høgskolens økonomiske situasjon. Siktemålet er å skaffe et materiale som gir grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak i 2003, og se dette i forhold til høgskolens faglige utvikling videre, jf. St.meld. nr. 34 for 2001-2002 om høyere samisk utdanning og forskning.

Departementet legger vekt på at det videre arbeidet gjennomføres i dialog med Samisk høgskole, og at arbeidet gjennomføres raskt.

Olav Gunnar Ballo (SV): Stortinget har fått seg forelagt finnmarksloven, der man på et overordnet nivå skisserer et lovverk knyttet opp mot det som skulle være spesielle rettigheter for urfolk. Det er jo en stor sak i seg selv. Jeg skal ikke komme inn på detaljer i den saken nå.

Det vi ser her, er – jeg vet ikke om vi skal si mindre – eksempler på den konkrete hverdagen i forhold til den kampen man gjerne står i når det gjelder samisk kultur, samisk språk og ivaretakelsen av den samiske utdannelsen, som også gjelder samisk journalistutdanning. Det ser ut til å være behov for en annen type forståelse for at man trenger ekstra midler i miljøer som er særlig sårbare. Ser statsråden at man ikke kan betrakte universiteter og høgskoler generelt og samiske høgskolemiljøer likt, ut fra den sårbarheten som gjelder i små miljøer, der man ofte trenger større ressurser for å bygge opp og ta vare på fagmiljøene, større ressurser for å bygge f. eks. en samisk journalistutdanning og andre fagmiljøer, og at man bør unngå situasjoner der miljøene presses, fagmiljøet løses opp og fagfolk sier opp sine stillinger?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er jo nettopp departementets oppfatning av at man må ha en annen forståelse av Samisk høgskole, som har gjort at man har gått i dialog. Det er en konsesjon – hvis man kan si det slik – fra departementets side, fordi man ønsker å gå bak tallene og få en god dialog, slik at man skal ha en felles forståelse av de behovene som er, og som klart er knyttet til de spesielle utfordringer som ligger i samisk kultur, språk og utdanning. Derfor har man nå gått inn i en dialog for å få klarhet i hvordan og hvorfor det har oppstått behov for tilleggsbevilgninger. Etter en rekke runder mellom departementet og administrasjonen ved høgskolen er partene kommet fram til enighet om et mandat for gjennomgang av den økonomiske situasjonen ved høgskolen. Det har forhindret truslene som har vært framsatt, om å fratre stillingene.

Så er det også slik at man har blitt enige om at dette skal gjennomføres raskt av hensyn til den videre planlegging av høgskolen. Jeg viste jo til at man også har utpekt Samisk høgskole til å bli en vitenskapelig høgskole. Man har trukket inn eksterne miljøer, og på den måten vil man få et godt grunnlag for å bedømme behovet i framtiden.

Olav Gunnar Ballo (SV): I og med at det er fiskeriministeren som svarer her i dag, har jeg lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål som for så vidt knytter seg til det spesielle i Finnmark, med den avhengigheten man har til fiskeriressursene nettopp i forhold til utdanning.

Det vi ser, er at man ofte, også i kystmiljøene i Finnmark, mangler kompetanse når det gjelder fiskeri. Man går inn i basis, primærnæringene, men ikke nødvendigvis på en slik måte at man bygger opp kompetansegivende tiltak og har folk med høy utdannelse innenfor fiskerifaget. Har statsråden noen tanker om Samisk høgskole og høgskolemiljøet generelt i Finnmark når det gjelder å benytte denne type kompetanse i typiske kystsamiske områder, hvor det kanskje ikke er reindriften, men nettopp fiskeriene som har vært den tradisjonelle leveveien, og der man ser at det er behov for tiltak for å videreføre den type kultur og sikre bosetting og levedyktige lokalmiljøer i tiden som kommer?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nå er jeg usikker på om spørreren spør om tankene i fiskeriministerens hode eller tankene i utdanningsministerens hode!

Det er klart at fjordfiske og fiske knyttet til de samiske miljøene er en utfordring innenfor fiskeripolitikken. Det er klart at høgskolen i Kautokeino, som på mange måter forvalter vesentlige deler av utdanningskulturen, kan ha noe å bidra med i denne sammenheng. Her ser jeg ikke bort fra at vi i Fiskeridepartementet – og hvis jeg kan si vi i Utdanningsdepartementet – faktisk har en del berøringspunkter som vi bør se nærmere på i tiden framover, ikke minst når nå høgskolen forhåpentligvis skal utvikles til en vitenskapelig høgskole.

Presidenten: Presidenten må si at det var en elegant overføring fra den ene til den andre!