Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 7. mai 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ranveig Frøiland til olje- og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Olav Akselsen.

Olav Akselsen (A): ««I løpet av et par uker har energiverk i Danmark tatt i bruk tre gamle nedlagte kullfyrte kraftverk for å forsyne norske strømkunder,» skriv Bergens Tidende. Nærings- og ervervsministeren vil ikkje gripa inn, fordi det er gode pengar å tena. Klimautslepp kjenner ingen grenser, men med desse anlegga vil Noreg medverka til vesentleg auke av klimautsleppa.

Kva tykkjer statsråden om dette, og kva strategi har statsråden for å dekkja Noreg sitt behov for straum frå meir miljøvennlege energiverk?»

Statsråd Einar Steensnæs: Vi har i vinter fått oppleve hvor sårbar den norske elektrisitetsproduksjonen er for variasjonene i nedbøren. Regjeringen ser det derfor som helt avgjørende å bedre sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Departementet forbereder nå en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for å løse denne oppgaven.

Representanten Akselsen viser til muligheten for import av strøm i perioder hvor tilsiget til vannkraftverkene svikter. Med den norske vannkraftavhengigheten er det helt nødvendig å være tilkoblet et større og mer stabilt marked enn det norske. Dette gjelder overføringsforbindelser både til Norden og til andre europeiske land.

Miljøvirkningene av kraftutveksling med utlandet vil variere. Så lenge Norge er en del av et nordisk kraftmarked, kan og bør kraftflyten til andre land svinge over døgnet og over ulike deler av året. I tillegg vil utvekslingen variere fra år til år. På denne måten bidrar det felles kraftmarkedet til å utnytte ressursene våre på en mest mulig effektiv måte.

Jeg vil understreke at det er et mål for Regjeringen at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger og industri og for den offentlige forvaltningen. For å oppnå dette er det nødvendig med omfattende tiltak over et bredt felt. I tillegg til å styrke overføringskapasiteten for å unngå unødvendige flaskehalser, både innenlands og mot utlandet, vil jeg trekke fram fire viktige elementer som Regjeringen prioriterer:

  • 1. Den rike tilgangen på ulike nye, fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen og energiforbruket. For å få dette til er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.

  • 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedrede muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Jeg har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010.

  • 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre.

  • 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Jeg ser med forventning fram til det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

Jeg mener Regjeringens satsingsområder viser at vi ønsker å imøtekomme framtidens krav til energiforsyningen med en betydelig innsats. Det er nødvendig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre forsyningen. Som tidligere varslet arbeider departementet nå med en stortingsmelding om forsyningssikkerheten i energimarkedet der en rekke av disse spørsmålene vil bli belyst.

Olav Akselsen (A): Då vil eg på vegner av spørjaren takka for svaret.

Det som me opplevde sist vinter, var først og fremst at dei spådomane som var sette fram bl.a. i ei stortingmelding frå den førre regjeringa, slo til, nemleg at me i Noreg har stilt oss i ein situasjon der me har mykje lågare energiproduksjon enn det me har bruk for, spesielt i eit tørrår. Situasjonen førre vinter viser òg at det ikkje nyttar å sjå dette spørsmålet i eit norsk perspektiv. Me er heldige som er knytte til ein nordeuropeisk og nordisk marknad på dette området, men ved å importera kraft bidreg me til å auka utsleppa langt meir enn det me kunne gjort om me hadde produsert denne krafta på ein noko mindre forureinande måte i Noreg.

Det eksemplet som kjem fram i spørsmålet, viser at fordi me har teke heilt nasjonale miljøgrep, har me faktisk påført det internasjonale samfunnet større utslepp.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig at vi fikk en situasjon som beskrevet i energimeldingen, fordi det oppstod en helt spesiell værsituasjon. Men før eller senere ville vi nok ha møtt den situasjonen, hvis vi ikke da var i stand til å forsyne markedet med ny energi. Det er en viktig målsetting for Regjeringen, og det bør være en viktig målsetting for det samlede politiske miljøet, at vi forsyner det nordiske markedet med mest mulig miljøvennlig energi. Men så lenge vi deltar i dette markedet, må vi selvfølgelig trekke på alle de typer energiproduksjon som finnes i de ulike land, enten det er kullkraftverk i Danmark eller atomkraftverk i Finland og Sverige. Men som sagt, jo mer vi kan bidra med i dette nordiske markedet, jo mer miljøvennlig vil også sammensetningen av den nordiske energiporteføljen bli. Og der har Norge en viktig oppgave og et viktig ansvar å ivareta.

Olav Akselsen (A): Det er slik at det i denne sal for nokre år sidan var ein større debatt om bruk av gass i Noreg. Ein del av dei som var motstandarar, hadde som grunngjeving at då ville dei norske utsleppa bli større, mens tilhengjarane meinte at det ville bidra til at ein fekk lågare nordiske utslepp.

Mitt spørsmål er: Dersom ein i dag hadde hatt gasskraftverk i Noreg, ville utsleppa i Norden førre vinter vore større eller mindre enn det dei blei?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg skal svare på det også. Men det mest interessante er hva et gasskraftverk vil bidra med på lengre sikt når det gjelder det som jeg framholdt som et hovedansvar for Norge, nemlig å sørge for miljøvennlig energiproduksjon i det nordiske markedet. Det er åpenbart at det er gasskraftverk med CO2-håndtering som vil gi det. Gasskraftverk etter konvensjonell metode, som slipper ut CO2, vil ikke bidra.

Når det gjelder sist vinter, er det selvfølgelig slik at et gasskraftverk, selv om det er konvensjonelt, gir mindre utslipp enn et kullkraftverk. Men det er på kort sikt. Det er en kortsiktig løsning og vil ikke gi den viktige, stabile, forutsigbare og langsiktige energiproduksjonen som også gjør at vi kan overholde internasjonale protokoller, som Kyotoprotokollen i dette tilfellet.

: