Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren: «Fritt sykehusvalg ble innført for å sikre pasientene bedre rettigheter og det beste faglige tilbudet. Vi har nå fått mange eksempler på at operasjoner som burde blitt henvist til sykehus med større kompetanse på området, er blitt utført lokalt fordi pasienten ikke har fått informasjon om bedre ekspertise ved andre sykehus, spesielt i forbindelse med brystkreftoperasjoner.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pasienten får best mulig grunnlag å ta avgjørelsen på?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Bekkemellem Orheim stiller et viktig spørsmål, og hun uttrykker en bekymring jeg deler.

Det er grunn til å anta at det er for store forskjeller mellom sykehusene i forhold til valg av behandlings- og operasjonsmåter, og at dette igjen har konsekvenser for det endelige resultatet. Det er grunn til bekymring når bare 25 pst. av norske kvinner med brystkreft får såkalt brystbevarende kirurgi, mens andelen i f.eks. Sverige er over 60 pst. Dette handler i første rekke om hvordan tilbudet er organisert, og hvilken kompetanse som fins der kvinnene blir behandlet. I år 2000 ble til sammen 2 240 kvinner operert for brystkreft i Norge, ved i alt 70 sykehus. Kun 14 av sykehusene opererte mer enn 50 pasienter det året. Medisinske eksperter opplyser at antall inngrep har direkte sammenheng med hvilke metoder som benyttes ved inngrepet – og her helt konkret med om man har mulighet til å tilby brystbevarende kirurgi.

Det er parallelle situasjoner for andre kreftformer, bl.a. lungekreft og tykktarmskreft. Jeg er ikke tilfreds med at mange kreftpasienter ikke får et tilbud som er kvalitetsmessig fullt ut tilfredsstillende. Som øverste sykehuseier har jeg nå en annen og bedre mulighet enn før til om nødvendig å gripe inn i det. Jeg ønsker ikke å gjøre det på en måte som kan undergrave det ansvaret for tjenestene som de regionale helseforetakene har.

Derfor har jeg i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene understreket at de tilbudene som gis, skal være i samsvar med helsepolitikkens prioriteringer og skje med god og riktig kvalitet og service og gjennom effektiv ressursbruk. I styringsdokumentene legges det også vekt på at en i kvalitetsarbeidet gjør aktiv bruk av aktuelle kompetansemiljøer og kunnskapskilder.

Det pågår som kjent en rekke prosesser i helseforetakene om det framtidige tjenestetilbudet, prosesser som ikke bare gjelder akutt- og fødetilbudet, men oppgavefordeling mer generelt. Det skjer primært for bedre å ivareta kvaliteten. Helsedepartementet sendte i februar i år ut en forespørsel til de fem regionale helseforetakene om organiseringen av tilbudet til kreftpasienter.

Tilbakemeldingene forteller at de regionale helseforetakene har tatt tak i dette. De tar grep for å strukturere tilbudet med sikte på et bedre resultat kvalitetsmessig. Dette er inkludert i de prosessene som nå gjennomføres, og det vil helt klart få konsekvenser konkret i forhold til organisering av tilbudene. De regionale helseforetakene har her et ansvar, og de tar ansvaret. Innen kreftbehandling er tilbudene allerede under omstrukturering.

La meg så komme til den andre hoveddelen av spørsmålet fra representanten Bekkemellem Orheim, om ordningen med fritt sykehusvalg. Den er etablert for å gi pasientene makt. De skal kunne velge tilbud, men dermed også velge bort noen tilbud. Det er nødvendig å gi pasientene et bedre grunnlag å velge ut fra. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å etablere en nasjonal informasjonsbase for fritt sykehusvalg. Tjenesten lanseres i disse dager. Hovedformålet med denne tjenesten er å tilby pasienter, pårørende og henvisende leger oppdatert og kvalitetssikret informasjon om pasientrettigheter og ventetider samt annen informasjon som er relevant for pasientens valg av sykehus. I tillegg skal den bidra til en bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få takke statsråden for et meget grundig svar.

Jeg er veldig glad for det svaret som statsråden gir, for vi skal huske på at dette er pasienter som har krav på en respektfull behandling og riktig og nødvendig informasjon. Dette handler om kvinner som har fått en meget alvorlig diagnose, og mange ganger vet vi at det er få muligheter til å kjempe imot et system som oppleves som mektig. Derfor er det også viktig at statsråden bruker den makten han nå har gjennom den nye organiseringen av Sykehus-Norge, til å passe på at pasientene får nødvendig informasjon. Hvis ikke vil jo de viktige intensjonene som vi hadde med fritt sykehusvalg, sakte, men sikkert bli undergravd. Jeg er derfor glad for det svaret statsråden gav.

Men helt konkret har jeg lyst til å utfordre statsråden på følgende: Er statsråden villig til å sende ut presiseringer til landets sykehus, når vi nå har blitt kjent med disse eksemplene? Vi har kunnskapen, og da handler det også om at vi er nødt til å bruke makten vår til å sørge for at dette ikke skjer flere ganger.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si at den styrkingen av informasjonen angående fritt sykehusvalg som nå skjer, vil bli fulgt opp ved at nye kvalitetsindikatorer, også informasjon om hvilke teknikker og operasjonsmåter som faktisk benyttes, vil bli lagt inn etter hvert som man bygger ut denne informasjonstjenesten.

Når det gjelder retningslinjer, har Sosial- og helsedirektoratet anbefalt at en på kort sikt bør redusere antallet sykehus som utfører brystkreftoperasjoner. Jeg synes det er viktig at en her utfordrer forestillingen om at alle sykehus skal gjøre alt. Dette er et veldig klart eksempel på at det er ikke pasientene alltid tjent med.

Direktoratet anbefaler at det opprettes en intern arbeidsgruppe som har som formål å trekke opp noen førende retningslinjer for diagnostikk og behandling av pasienter med brystkreft på landsbasis. Vi har bedt direktoratet om å følge opp dette, opprette en slik arbeidsgruppe og utarbeide slike retningslinjer. Den utfordringen tar jeg og er i gang med å følge opp.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil igjen takke og er glad for det statsråden sier. Jeg er kjent med at vi vil komme til å få nye kvalitetssikringer som gjør at vi i framtiden kanskje vil komme til å unngå dette.

Men jeg håper at statsråden i tiden som kommer, vil fokusere sterkt på kvinnehelse. Jeg føler altfor mange ganger at det som handler om barn og kvinner i helsevesenet, blir nedprioritert. Jeg vet at statsråden har hatt et engasjement når det gjelder dette, men jeg vil invitere ham til å fokusere sterkt på det, ha en klar holdning overfor den sterke profesjonen som legene representerer, med hensyn til hva som skal prioriteres. Og skjer det at en kvinne får en behandling som hun ikke trenger, er det ett tilfelle for mye. Jeg håper at statsråden vil være vaktbikkje i forhold til det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg skal love representanten Bekkemellem Orheim at jeg fortsatt skal bjeffe, og bjeffe ganske høyt, som vaktbikkje der jeg ser at det begås urett i forhold til både kvinner og barn når det gjelder prioriteringer i helsetjenesten. Dette er et engasjement som er sterkt hos meg. Jeg tror at det dette spørsmålet dreier seg om, neppe hadde sett slik ut hvis det ikke hadde vært fordi vi snakker om en sykdom som bare rammer kvinner, og det er rett og slett skammelig!