Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«Erstatningsbeløp utbetalt til barn skal vanligvis bli stående på bankkonto, styrt av overformynderiet, til vedkommende er myndig. Dersom barnet har foreldre, blir formuesskatt og skatt på avkastning belastet disse. Et erstatningsbeløp på 1 mill. kr vil medføre at foreldrene blir pålagt en ekstraskatt på flere titalls tusen kroner pr. år.

Synes statsråden at det er fornuftig å belaste foreldrene med en ekstraskatt fordi deres barn har fått utbetalt et erstatningsbeløp?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Hovedregelen er at når et barn ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret, lignes barnet sammen med foreldrene for sin formue og inntekt i henhold til skatteloven. Det innebærer i praksis at barnets eventuelle formue med avkastning blir lignet på toppen av formuen og inntekten til foreldrene. Foreldrene har imidlertid flere muligheter til å få redusert skatten som påløper på grunn av barnets formue.

Etter skattebetalingsloven § 41 kan skatten settes ned eller ettergis når det vil virke særlig urimelig å kreve at foreldrene betaler hele skatten. Gjennom skattemyndighetenes praktisering av bestemmelsen er det lagt til grunn at formuesskatt på erstatningsbeløp til barn for personskade kan lempes etter nærmere kriterier. Skatten på formuen og avkastningen av den settes da i utgangspunktet ned til det beløp som ville ha blitt utlignet dersom barnet var lignet selvstendig for denne formuen og avkastningen av den. Hvis personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt ervervsevne hos barnet, og erstatningen knytter seg til denne skaden, vil det normalt ikke bli utlignet formuesskatt av erstatningsbeløpet på foreldrenes hånd i det hele tatt.

Videre er det slik at foreldrene, med tillatelse fra overformynderiet, kan benytte barnets midler til å dekke den merskatt de får på grunn av at barnet har formue. Benytter foreldrene seg av denne muligheten, er det barnet og ikke foreldrene som har skattebelastningen. Jeg viser i denne forbindelse til at det ved erstatningsutmålingen skal tas hensyn til at erstatningsbeløpet er gjenstand for beskatning. Det innebærer at størrelsen på erstatningsbeløpet i utgangspunktet skal ta høyde for fremtidig skatt på formuen og avkastningen av den.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg takkar for svaret.

Eg oppfattar det slik at det er reglar som tek omsyn til dette, og som då medfører at det i teorien ikkje skal bli urimelege situasjonar for foreldre i form av ekstraskatt.

Elles må eg likevel seie at tilbakemeldingane som er komne både til meg og fleire andre, tyder på at desse reglane og denne praksisen ikkje alltid er kjende og blir følgde. Det er ulik praksis for dette rundt om i landet. Enkelte foreldre som blir pålagde ein slik ekstraskatt, kvir seg for å søkje om nedsetjing eller ettergiving av skatten, og dei kvir seg kanskje endå meir for å søkje overformynderiet om å ta ut pengar til å dekkje denne skatten.

Vil finansministeren ta initiativ til at desse reglane blir kjende, slik at ein kan få lik praksis i heile landet?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg regner med at svaret på dette spørsmålet på normal måte vil tilflyte skatteetaten. De er i etaten meget dyktige når det gjelder å informere om svar gitt av statsråden. Det er retningsgivende også for den ensartete praksis som skatteetaten skal legge opp til, praksis i tråd med det jeg nå har svart.

Det kan vel også tenkes at enkelte skattebetalere kanskje ikke har vært klar over sine rettigheter i så måte. Der har vi en bredere opplysningsplikt, og jeg håper at svaret og spørrerens initiativ kan bidra til at det blir kjent.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har berre eit kort oppfølgingsspørsmål. Eg vil òg takke for det siste svaret.

Dersom skatten skal dekkjast av beløpet og trekkjast ut frå overformynderiet – altså at ein søkjer overformynderiet om å trekkje beløpet ut derfrå – vil jo det bety at denne erstatninga er veldig lita, og ho vil ikkje auke noko til vedkomande er myndig. Det går jo klart i retning av at ved desse utmålingane og desse berekningane er erstatningsutbetalingar til barn veldig små.

Eg vil då stille spørsmålet til statsråden: Er statsråden einig i at utbetalingane er små, og at det dermed burde vere eit grunnlag for å gjennomgå desse utmålingane/berekningane med sikte på ein auke?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg er nå noe usikker på om spørreren spør meg om skattebestemmelsene eller om erstatningsutmålingene. Skattebestemmelsene har jeg redegjort for. De tar jo også hensyn til grad av nedsatt arbeidsevne, og jeg synes praksis slik den er og har vært, virker rimelig.

Hvis spørreren er inne på spørsmålet om erstatningsutmålingen, må jeg nok si at det er et spørsmål som går noe ut over min kompetanse, og også i og for seg utover mitt ansvarsforhold. Jeg viste i mitt første svar til at erstatningsutmålingen tar hensyn til fremtidig skatt, altså at det er samsvar mellom skattemyndighetenes praksis og erstatningsutmålingen – eller omvendt, er det kanskje riktigere å si. Men på det siste spørsmålet kan ikke jeg svare noe mer enn å vise til mitt første svar.