Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Reiselivsnæringen er en betydelig næring for Norge, både når det gjelder sysselsetting og når det gjelder valutainntekter. En samordnet og effektiv innsats også fra norske myndigheters side er viktig for å legge forholdene til rette for å sikre reiselivsnæringens virksomhet samt skape vekst. Ikke minst på bakgrunn av internasjonale hendelser som nå skaper uro og medfølgende reduksjon i internasjonal turisme, er det viktig at myndighetene bidrar.

Hvordan følger statsråden opp reiselivsmeldingen og -næringen?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Norge har absolutt et potensial som reiselivsland. Reiselivsnæringen har en verdiskaping som utgjør om lag 4 pst. av BNP, men den sysselsetter faktisk 7 pst. av den yrkesaktive befolkningen og gir valutainntekter på ca. 22 milliarder kr. Som representanten Sortevik påpeker, er dette en betydelig gruppe næringer i det som inngår i det som kan kalles for norsk reiseliv.

Norge regnes som et trygt land. Dette bør representere et konkurransefortrinn. Når Norge har hatt en viss stagnasjon i turisttrafikken, skyldes det at konkurransen stadig skjerpes, et høyt prisnivå og at det skjer endringer i reisemønstrene.

Reiselivsnæringene er som andre næringer avhengige av de generelle rammebetingelsene i næringslivet. Skatte- og avgiftslettelser kommer også reiselivsnæringene til gode. Skattelettelser sammen med å tilrettelegge for moderat lønnsvekst, rentenedgang, fallende kronekurs og et stramt budsjett er de viktigste bidragene fra Regjeringens side for å øke verdiskapingen og styrke konkurransekraften og lønnsomheten i reiselivsnæringene.

I forbindelse med budsjettet til høsten vil Regjeringen fremme en handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap. Vi ønsker å legge til rette for at de mange kreative menneskene i vårt land i større grad skal kunne realisere sine ideer. Regjeringen er i ferd med å gjennomføre en betydelig omorganisering av den offentlige virkemiddelbruken, noe som også vil være av betydning for reiselivsnæringene.

Reiselivsnæringene er i en spesiell situasjon ved at de får støtte til sin markedsføring. Rundt 100 mill. kr gis årlig som tilskudd til Norges Turistråd, og det forutsettes at reiselivsnæringene selv skal matche et tilsvarende beløp. En del av tilskuddet til Turistrådet har som en oppfølging av reiselivsmeldingen blitt brukt til merkevarebygging og internettportalen «visitnorway.com». Vi vil evaluere Turistrådets virksomhet i løpet av dette året.

Reiselivsnæringene står overfor store utfordringer i tiden fremover. Vi er et høykostland og må forvente å leve med det. Det er vanskelig for oss å konkurrere på billige produkter – og det er kanskje heller ikke ønskelig, ei heller fra næringen selv. I stedet må vi konkurrere på kvalitet og med produkter som de reisende etterspør.

Jeg tror at reiselivsnæringene har et betydelig markedspotensial. Det er imidlertid opp til reiselivsbedriftene selv og deres organisasjoner å utnytte de mulighetene som ligger i markedet, med de midlene som til enhver tid er stilt til disposisjon fra Stortinget.

Arne Sortevik (FrP): St.meld. nr. 15 for 1999–2000 ble behandlet i Stortinget for snart tre år siden, den 6. juni 2000. Da var Stortinget samstemt i at det må foretas merkebygging av Norge som reisemål, og sluttet seg til at det skal prioriteres midler til formålet fra det offentliges side.

Så sent som den 13. juni 2001 bad Stortinget Regjeringen legge frem en femårig opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging. Det blir derfor noe underlig når man får som delsvar at det nå skal komme et nytt handlingsprogram. Det som for bransjen nok er langt viktigere, er at man følger opp den opptrappingsplanen over fem år som det ble bedt om, og som man faktisk har startet opp. Men det er jo en klar forutsetning at det gis finansiell forutsigbarhet for aktørene. Merkevarebygging gjøres ikke fra det ene budsjettår til det andre, men må foretas på lang sikt. Da må altså næringen være sikker på at det følges opp med de midler fra det offentliges side som et enstemmig storting har sluttet opp om.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Da St.meld. nr. 15 ble behandlet, var jeg med både i debatten og i næringskomiteen.

Det som er hovedproblemet, og som representanten Sortevik antakeligvis er fullt klar over, er at Stortinget også har fattet en del andre vedtak siden vedtakene i forbindelse med St.meld. nr. 15 ble fattet. Det innebærer at summen av alle de stortingsvedtak som er fattet, ikke lar seg forene innenfor den ytre rammen som Stortinget er villig til å bruke av offentlige penger. Da må det altså foretas en prioritering. Det er slik at i de årlige budsjettene som har vært, har verken Regjeringen eller Stortinget greid å prioritere utover det nivået som det altså nå ligger på, i overkant av 100 mill. kr. Med den budsjettsituasjonen som er nå, ser jeg det ikke som realistisk at man skal kunne greie å følge dette med direkte bevilgninger. Men det jeg vil peke på, er at denne bransjen har fått flere hundre millioner kroner i skatte- og avgiftsreduksjoner i løpet av de to siste årene. Bransjen har da på en mye bedre måte enn tidligere blitt satt i stand til selv å håndtere de markedsføringsutfordringene som dette lille kuttet skulle tilsi.

Arne Sortevik (FrP): Vi er for tiden i en situasjon med krig og urolighet. Det fører til usikkerhet i reiselivet, med permitteringer og oppsigelser som konsekvens. Kortsiktige virkemidler fra det offentlige kan være i form av midler som brukes til salgsutløsende markedsføring i samarbeid mellom reiselivsnæringene og Norges Turistråd. Da snakker vi om midler som skal brukes i utlandet, utgifter i utlandet til markedsføring i utlandet for å skaffe utenlandske turister til Norge. Da har jeg problemer med å følge statsrådens resonnement om at det er budsjettrammer innenlands som skal legge føringer for hva den rike oljenasjonen faktisk kan bruke av midler i utlandet. Utgifter til å dekke regninger fra utenlandske vareleverandører som altså skal foreta markedsføringen i utenlandske markeder, kan umulig bidra til å overopphete norsk økonomi eller skape ubalanse i innenlandske budsjetter.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten sier at han kan vanskelig forstå at utgifter til dette skal kunne påvirke presset i norsk økonomi. Det jeg i hvert fall kan være enig med representanten i, er at det ikke alltid er enkelt å ha den totale oversikt over sammenhengen i de makroøkonomiske virkningene av det man gjør i budsjettpolitikken. Det gjelder ikke bare representanten Sortevik. Det gjelder også meg.

Men det som likevel er et uomtvistelig faktum, er at et flertall i Stortinget ikke vurderer situasjonen slik som Sortevik gjør, ved at man ikke har etablert et utenlandsbudsjett, der det ikke er noen limit, og der man kan skrive ut de sjekkene man til enhver tid måtte finne formålstjenlige, under vignetten «det gir ikke press i norsk økonomi».

Etter mitt skjønn er denne næringen i stand til å prioritere det viktigste innenfor de rammene den har fått. Næringen får altså en tilførsel på ca. 2 mill. kr i uken fra Næringsdepartementet. Det er en forutsetning at den skal bruke ca. et tilsvarende beløp selv. Med de skatte- og avgiftsreduksjonene den har fått, tror jeg den må basere seg på at det blir nivået også i fremtiden.