Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren følgende spørsmål:

«I NRK-programmet «Forbrukerinspektørene» 23. april 2003 ble det opplyst at sykehuspasienter enkelte steder må betale svært mye for telefontjenester. I ettertid er det også opplyst at fjernsynstilbudet ved enkelte sykehus er veldig kostbart.

En slik økonomisk merbelastning for sykehuspasienter kan ikke være akseptabelt, og hva vil statsråden gjøre for å rette på forholdene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først understreke hvor viktig det er med telefonkontakt mellom pasient og pårørende, og omverdenen for øvrig, under et sykehusopphold. Det er også bakgrunnen for at pasienttelefoner etter hvert er i ferd med å bli en selvfølge i sykehusene. Jeg er kjent med at en rekke sykehus sliter med gamle systemer, der pårørende via et sentralbord ringer til vaktrommet i avdelingen, og hvor pleierne så må gå med beskjed og telefon til pasientene. Dette er tidkrevende, det er uhensiktsmessig, og det tar, ikke minst, pleiernes oppmerksomhet bort fra deres egentlige oppgaver i sykehuset.

Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig med pasienttelefoner ved hver seng i sykehuset. Dette forutsetter et telenettverk som slett ikke alle sykehusene har i dag. Den teknologiske utviklingen gjør det imidlertid også mulig og ønskelig med en større grad av integrerte tjenester ved pasientens seng, dvs. tjenester som omfatter bl.a. overvåking av pasientene og kommunikasjon mellom pasient og vaktrom i avdelingen, i tillegg til telefon. Et slikt nettverk er det ikke rimelig at pasienten skal betale, verken helt eller delvis. Med de mulighetene som helseforetakene nå har for låneopptak, og konsekvensene av at de skal følge regnskapsloven, er det også enklere å forklare og forsvare sammenhengen mellom en investering i et slikt nett på den ene siden og de forbedringene som dette innebærer i arbeidsmuligheter og dermed sikkerhet på den andre siden.

Det jeg har sagt, gjenspeiler at jeg har klare forventninger til at helseforetakene gjennom utbygging av slike nett oppnår muligheter for en tilfredsstillende løsning i forhold til pasienttelefoner. Min oppfatning, som også kom til uttrykk i det nevnte programmet, er at en finner løsninger som gjør at det ikke skal koste mer å ringe til en pasient innlagt i sykehus enn hva det koster å ringe en telefonkiosk eller en mobiltelefon.

Når det gjelder de konkrete avtalene som allerede er inngått, har jeg fått opplyst at det i de samme sykehusene er mulig å ringe til og fra ordinære telefonkiosker. Men jeg vil legge til for min egen del at jeg ikke ser det som en optimal løsning.

Gjennom helseforetakene har vi for øvrig nå under etablering en felles, nasjonal innkjøpsenhet. Den vil ha som en av sine oppgaver å få på plass hensiktsmessige rammeavtaler også omkring telefoni. Erfaringene fra andre rammeavtaler viser at det er et hensiktsmessig verktøy for å få ned kostnadene, til fordel for alle som er involvert.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg finner veldig positivt.

Jeg synes det er veldig bra at helseministeren understreker at det ikke er rimelig at pasientene skal være med og betale ekstrakostnader for telefontjenester, og at man så fort som mulig vil gjøre noe slik at denne ordningen blir tatt vekk. Det er urimelig at ikke minst barn og eldre, bl.a. eldre som blir innlagt på sykehus direkte fra sykehjem og har veldig liten betalingsevne, skal være med og betale så høy pris for å ha kontakt med familie og pårørende. I en del tilfeller er det også slik at folk blir raskt og uventet lagt inn på sykehus og må ordne en del ting via telefon for å kunne få ting til å fungere mens de er på sykehus.

Jeg håper at helseministeren så snart som mulig tar tak i dette, slik at det finnes endringsordninger her raskt, hvor det ikke er slike priser som man har fått opplyst fra enkelte sykehus, på 60–100 kr pr. halvtime for utgående og inngående samtaler.

Når det gjelder fjernsynsdekningen, har jeg lyst til å høre hva helseministeren har å si til det at det er satt priser på f.eks. bare å se TV-nyhetene.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder slike grunnleggende kommunikasjonstjenester som det å kunne ringe til sine pårørende og det å kunne følge med på nyhetene, så mener jeg at det i prinsippet ikke bør være andre løsninger og ordninger når man er innlagt på sykehus, enn det man har utenfor sykehus. Jeg forutsetter at helseforetakene på en egnet måte følger opp dette, slik at en får ordninger som er gode for pasientene, og som er håndterbare for helseforetakene innenfor de rammebetingelser de har.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er glad for det prinsippielle synet, og håper at dette blir ordnet raskest mulig. Jeg er enig i at det er et grunnleggende behov å kunne følge med på hva som skjer i verden utenfor sykehusveggene når en er inneliggende pasient. Og det er spesielt de sengeliggende pasientene og langtidspasientene som jeg er bekymret for, som må få et tilbud, slik at de skal kunne følge med på hva som skjer ute. Det er en del av de grunnleggende behov som har med trivsel og velferd å gjøre, og som kanskje også bidrar til at hele sykehusoppholdet blir mer positivt og går raskere enn om man ikke får disse behovene dekket.

Jeg håper at helseministeren tar kontakt med de institusjoner som har veldig høye priser på dette i dag, og at en får endret dette raskest mulig.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror representanten Gløtvold og jeg er helt enige i de prinsippielle synspunktene på dette.

Hvis representanten Gløtvold med sitt tilleggsspørsmål nå forutsetter at statsråden skal foreta et pristilsyn i samtlige sykehus og følge opp der han synes at prisene er for høye, må jeg nok skuffe representanten. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg kommer ikke til å instruere foretakene på dette punktet, men jeg forutsetter faktisk at de, ut fra sitt ansvar og ut fra sin klare egeninteresse i å ha gode løsninger for pasientene, følger opp og finner tilpasninger som er fornuftige.