Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Det har den siste tiden framkommet opplysninger om at forskere mener at gytebestanden av torsk er 3 ganger større enn forutsatt, bl.a. i den framlagte strukturmelding. Regjeringen har tidligere fremmet flere forslag som alle har det til felles at de forutsetter at det er stor overkapasitet.

Hvordan ser statsråden på de nye anslagene for gytebestanden, og rokker ikke disse ved fundamentale forutsetninger for de forslag som Regjeringen har kommet med i forhold til å redusere den såkalte overkapasitet i kystflåten?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at foreløpige beregninger fra Havforskningsinstituttets årlige skreitokt i Lofoten viser at det er vesentlig mer skrei i området enn det som ble funnet i fjor. Dette innebærer imidlertid ikke at forskerne mener at gytebestanden er tre ganger høyere i år enn det som faktisk var forutsatt. Faktisk samsvarer mengden skrei som er observert i år med de prognosene som var lagt til grunn i fjor. Det internasjonale havforskningsrådet la jo fram prognoser med en gytebestand et sted mellom 400 000 og 450 000 tonn i 2003.

Derimot var mengden skrei som ble observert under fjorårets tokt, mindre representativ for totalen, ettersom den indikerte en langt lavere gytebestand enn det forskerne til slutt beregnet seg fram til for 2002, nemlig det samme nivået som i år, altså i størrelsesorden 400 000–450 000 tonn. Dette er ca. halvparten av det høyeste nivået som er registrert i tidsrommet fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag.

Forvaltningsplanen som Norge og Russland ble enige om sist høst, og de beregningene som ligger til grunn for denne, tilsier riktignok en gradvis økning i gytebestanden de nærmeste tre til fire årene, men det vil være langt igjen til en tredobling, dessverre.

Det er altså lite i bestandsituasjonen for torsk som for tiden tilsier at behovet for kapasitetsreduksjoner i flåten er mindre enn opprinnelig forutsatt.

Fiskeriforvaltningen må uansett kontinuerlig ta i betraktning at ressursgrunnlaget svinger over tid. Få næringsgrener lever med større usikkerhet enn de som er basert på biologiske ressurser, og i særdeleshet fiskeriene. Dette gjelder både markedsmessige, miljømessige og ressursmessige svingninger. I tillegg har fiskerne også måttet forholde seg til usikkerhet knyttet til ressursfordelingen mellom grupper og innenfor fartøygrupper.

Slik usikkerhet skaper liten forutsigbarhet for dem som skal investere i denne næringen. Det er derfor viktig at næringsutøverne nå gis rammevilkår som både er forutsigbare og stabile over tid, og som bedre kan imøtekomme de ulike usikkerhetsfaktorene i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar dette på alvor, og har derfor fremmet den stortingsmeldingen som representanten Bastesen henviste til, om strukturtiltak for kystfiskeflåten.

I dag er fiskeflåten av forholdsvis høy alder, og lønnsomheten og evnen til fornying er for dårlig.

Hvis vi nå kan få antall fartøy redusert, vil de gjenværende kunne tildeles nok kvoter til å få økt lønnsomheten og dermed gjøre den enkelte fartøyeier i stand til å fornye flåten. Dette er nødvendig for å sikre rekruttering av dyktig arbeidskraft og for å få til en best mulig utnyttelse av det kvantum fisk som tas ut av havet. Dette skal også være frivillige tiltak, som skal bidra til at kystflåten kan opprettholde sin posisjon – for det er målsettingen.

Steinar Bastesen (Kp): Vi har i denne salen hørt fiskeriministerens uttalelse om at fisket har vært særdeles godt, og at det har gått så fort at det ikke er behov for periodisering av trålerne. Så vi har det altså fra fiskeriministerens munn at gytebestanden er vesentlig større enn hva den er foreslått av forskerne.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren blir da om det ikke er på tide at han innrømmer at vi har mer fisk tilgjengelig på kysten enn hva som var forutsatt av forskerne i Bergen.

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi har altså konstatert at det ikke er riktig som representanten Bastesen sier, at forskerne mener at vi kunne ha tredoblet kvotene. Jeg har redegjort for gytebestanden og de beregninger som er gjort.

For øvrig minner jeg om at Den rådgivende komite for fiskeriforvaltning – ACFM – som arbeider under ICES, i disse dager har møter i Spania. Man skal da bl.a. utarbeide bestandsestimater og kvoteanbefalinger for torsk for 2004. Vi avventer et resultat derfra, og det arbeidet vil bli presentert i løpet av juni i år. Inntil da er min holdning at vi må forholde oss til det Havforskningsinstituttet faktisk har kunnet opplyse så langt, nemlig at mengden av skrei som er observert i Lofoten i år, samsvarer med de prognosene som ble lagt til grunn for årets kvotetilrådning for i år.

Havforskningsinstituttet har altså ikke sagt – jeg understreker det – at årets skreitokt i Lofoten indikerer at gytebestanden er tre ganger større enn det de forutsa i fjor.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg registrerer hva fiskeriministeren sier, men det underslår ikke det faktum at Fiskeridepartementet sier at vi har dårlig lønnsomhet i kystflåten. Hvis en sjark går på havet og har lønnsomhet av å gå på havet, så har sjarkfiskeren lønnsomhet. Men han har kanskje ikke lønnsomhet etter fiskeriministerens vurdering. Kan fiskeriministeren bekrefte at det er lønnsomt for båten når mannen i båten finner ut at det er lønnsomt – men altså ikke etter fiskeriministerens forutsetning?

Statsråd Svein Ludvigsen: Ja, man kan kanskje ønske at det hadde vært mer lønnsomhet, da hadde vi fått en bedre fornyelse av flåten. Men det er også et faktum at den minste flåten, båter under 10 m – 65 pst. av antall fartøyer – ble redusert fra 1990-2002. Vi ser at det er en dramatisk foreldelse av flåten. Vi ser at rekrutteringen til kystflåten svikter. I 1988 var én av tre fiskere under 30 år. I dag, 12–14 år etter, er én av fem fiskere under 30 år. Det forteller noe om mangelen på lønnsomhet, og det forteller noe om at de små kvotene vi har, ikke strekker til til helårs arbeidsplasser. Det gjør at unge fiskere med forpliktelser til hus, hjem og familie ikke finner det interessant. Det er en utvikling som jeg vil være med på å snu for å sikre at det skal være levelig i næringen. Jeg vil forandre for å bevare, og jeg hadde håpet at representanten Bastesen, som har en fot på kysten, skulle innse nødvendigheten av at man må forandre for å bevare.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.