Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I merknad til statsbudsjettet for 2003 for kirke-, utdannings- og forskningskomiteens rammeområder uttalte et flertall om fullfinansiering av Kvalitetsreformen: «Flertallet forutsetter at Regjeringen følger utviklingen nøye, med sikte på at det ikke skal være tvil om at Regjeringen følger opp følgende flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 337 (2000-2001) (fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre).» Det vises også til at det nye finansierings- og budsjetteringssystemet ikke må gi negativ virkning.

Hvordan følger Regjeringen opp dette?»

Statsråd Kristin Clemet: I arbeidet med budsjettforslaget for 2003 la Regjeringen vekt på å prioritere midler til gjennomføringen av Kvalitetsreformen, og jeg mener det i 2003 er bevilget tilstrekkelig med midler til at Kvalitetsreformen kan iverksettes. Dette er for øvrig et syn Universitets- og høgskolerådet ser ut til å dele med meg. Vedrørende finansiering av Kvalitetsreformen neste år er dette et spørsmål Regjeringen vil komme tilbake til i sitt budsjettforslag for 2004.

Representanten Sortevik tar i sitt spørsmål også opp finansierings- og budsjetteringssystemet i universitets- og høgskolesektoren. Finansieringssystemet er til en viss grad resultatbasert, og er i tråd med de føringer Stortinget har lagt i behandlingen av stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen og senere budsjetter. Hensikten med finansieringsmodellen er blant annet å oppmuntre universitetene og høgskolene til å sørge for at studentene i større grad lykkes med å gjennomføre studiene og til å premiere forskningsresultater av dokumentert kvalitet. Jeg vil understreke at 2003 er det første budsjettåret da denne finansieringsmodellen har effekt på de økonomiske rammene til institusjonene, og det kreves mer tid og erfaring for å vurdere hvordan modellen fungerer. Som opplyst i budsjettframlegget for 2003 arbeider departementet med å komme fram til bedre indikatorer for å måle forskningsresultater, og departementet vil når finasieringssystemet har fått virke noe lenger, foreta en helhetlig gjennomgang og vurdere de virkninger systemet har.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Det er riktig som statsråden sier, at det er midler til oppstart. Men alle har vel den forutsetningen at vi skal komme lenger enn oppstart, at vi skal komme i fullt inngrep med hele reformen, altså få en full gjennomføring. Der er det gjennomført flere beregninger, blant annet fra Universitets- og høgskolerådet, som peker på hvilke midler som må til til en full gjennomføring av reformen, og også det forhold at det faktisk er knyttet til oppstartaktivitet i inneværende budsjettår, altså 2003, hvor det er et budsjettetterslep på grunn av manglende inndekning av pris-, lønns- og pensjonsutgifter. Etter det jeg kjenner til, er departementet og statsråden vel kjent med regnestykkene i disse beregningene. Kan statsråden svare på om det er innsigelser til beregningsgrunnlaget både knyttet til det som skal til for å gjennomføre reformen fullt ut, og knyttet til de manglende lønns- og priskompensasjonsmidler for 2003?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan bekrefte at vi har en meget åpen og konstruktiv dialog med Universitets- og høgskolerådet når det gjelder behovet for omstillingsmidler og midler i sektoren i det hele tatt. Og om vi kanskje ikke er enige på hvert eneste komma, så ble vi ganske enige om hvorledes vi skulle tolke de ulike beregningene forut for at vi la frem inneværende års statsbudsjett, og vi har som målsetting at vi også skal ha det samme fortolkningsgrunnlaget og den samme forståelsen av tallene forut for neste års statsbudsjett.

Reformen skal implementeres fullt ut fra høsten 2003. Universitets- og høgskolerådet mener at det er tilstrekkelig med midler for å igangsette denne implementeringen. Så har de kommet med ønsker når det gjelder neste års statsbudsjett. Det går vi selvfølgelig inn i og tar med oss inn i budsjettbehandlingen for 2004.

Så er det et særskilt spørsmål knyttet til dette med lønnskompensasjon. Det er slik at i det tredje budsjettåret med nettobudsjettering blir man kompensert for forventet lønns- og prisvekst. Det skjer for universitetene nå. Det er et kutt på 140 mill. kr, og jeg kan ikke erindre at det er noen uenighet om det tallet mellom Universitets- og høgskolerådet og departementet.

Arne Sortevik (FrP): Da er det vel også slik at hvis man drar med seg denne underdekningen knyttet til pris- og lønnskompensasjon for 2003, som det synes å være enighet om når det gjelder beløpsstørrelse, videre til 2004, som skal være et universitetsår med fullskaladrift av Kvalitetsreformen, så vil det faktisk mangle betydelige midler i forhold til det som trengs for full gjennomføring, hvis man ikke får en kompensasjon i 2004 som dekker både 2003 og 2004.

Jeg skal ikke avkreve noen budsjettrøping her, men bare peke på at det er fare for at det kan mangle penger, og det kan ha to virkninger. Den ene er at en full implementering blir med dårlig kvalitet, den andre at kvalitetsreformen begrenses til første studieår, og at videre arbeid stopper opp. Jeg går ut fra at departementet og statsråden ikke er interessert i noen av de to alternativene, så jeg tolker svaret som en bekreftelse på en positiv vilje til å finne en løsning.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror ikke man skal gå altfor langt i å tolke det slik. Man må se på dette spørsmålet om Kvalitetsreformen og gjennomføringen av den og behovet for omstillingsmidler som et litt annet spørsmål.

Man kan si at denne manglende kompensasjonen er en effekt av kombinasjonen av nettobudsjettering og den gjeldende organisasjons- og tilknytningsform som universitetene pr. i dag har. Det betyr at man blir forhåndskompensert for en forventet pris- og lønnsutvikling og ikke etterkompensert. Hvis man skulle fulgt det mønsteret at man nå skulle bli kompensert i ettertid, måtte det samme prinsipp gjøres gjeldende dersom lønns- og prisutviklingen ble lavere enn forventet. Det vil jeg gå ut fra at ingen i sektoren eller ingen representanter for opposisjonen ville ha krevd. Med en annen organisasjonsform derimot ville dette ikke vært det samme problemet. Så dette er på en måte en effekt av at man er nettobudsjettert og samtidig forvaltningsetater med særskilte fullmakter. Man kan si det er en beklagelig systemeffekt, men den ligger der og må ses litt isolert fra kvalitetsreformen og gjennomføringen av den.