Se også behandlingen av sak nr. 5 på formiddagsmøtet.

Torbjørn Andersen (FrP): Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på den negative utviklingen på det norske arbeidsmarkedet. Vi vil bestrebe oss på å lede an i kampen mot den stadig økende ledigheten. Arbeid til alle i dette landet vil bli en svært høyt prioritert sak for Fremskrittspartiet i tiden som kommer. Fremskrittspartiet vil derfor ha et sterkt engasjement og ta initiativ i forhold til å redusere den negative utviklingen som vi har hatt på det norske arbeidsmarkedet de siste ett til to årene. Fremskrittspartiet vil rette mye av sin innsats inn mot å fremme flere konkrete forslag til tiltak som kan bidra til at det skapes flere arbeidsplasser i Norge, og derigjennom bedre mulighetene for en ny og positiv utvikling på det norske arbeidsmarkedet.

Verdensøkonomien er for tiden preget av lavkonjunktur, noe som også rammer Norge. Men vi kan allikevel gjennomføre flere nasjonale tiltak for å rette opp noen av skadevirkningene for norsk næringsliv og norsk arbeidsmarked på grunn av den internasjonale lavkonjunktur. I alle land finnes det ledighet. I så måte kan man for så vidt kritisere enhver regjering på denne jord for manglende tiltak mot arbeidsledighet. Men skal ledigheten bringes ned i Norge, må det først og fremst skapes nye konkurransedyktige og verdiskapende arbeidsplasser i vårt land. Og vi kan få det til hvis vi vil.

I Norge finnes det i dag over 100 000 arbeidsledige, men det finnes ikke på langt nær 100 000 ledige arbeidsplasser. Dette betyr at vi må satse målrettet på en aktiv næringspolitikk og ha langt større politiske ambisjoner om en ekspansiv økonomisk utvikling – økt produktivitet, økt økonomisk vekst og en ny næringsmessig framgang for landets bedrifter og næringsliv.

Fremskrittspartiet vil hevde at dagens økonomiske politikk er feilslått. Man kneger og sparer nasjonen til fattigfant og tror at det vil skape økonomisk vekst å stramme inn på alle kanter. Norge må, som en rik nasjon, heller utnytte det enorme økonomiske potensialet som oljeinntektene gir oss, til å øke investeringene i næringslivet, øke effektiviseringen av landets infrastruktur og bedre produktiviteten i offentlig og privat sektor. Økonomiske vekstambisjoner og en mer næringsvennlig politikk betyr langt mer for å få ned ledigheten enn all verdens arbeidsmarkedstiltak, trygdeytelser eller styrking av antall ansatte i Aetat, slik Arbeiderpartiet og SV så misforstått tror så sterkt på. Å få ned ledigheten handler om å få mer fart på norsk økonomi ved å stimulere til bl.a. økt etterspørsel og økt produktivitet, å øke investeringslysten i næringslivet, sette næringspolitikken skikkelig på dagsordenen og skape ny optimisme, stimulere det private forbruket samt gi store skatte- og avgiftslettelser til både næringsliv og private forbrukere.

Det er faktisk svært mye som kan gjøres nasjonalt for å øke sysselsettingen, men debatten i dag har vist at alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, mangler politisk vilje. Man stoppes av handlingsregelen og et ensidig fokus på budsjettstramheten. Dette er fatalt og vil gi stadig økende ledighet og bortfall av norske arbeidsplasser i flere år framover.

Fremskrittspartiet støtter allikevel denne stusslige sårplastringen som de tiltakene vi i dag går inn for i denne sak, representerer, for disse tiltakene har ingen særlig strukturell betydning og er derfor bare kortsiktige tiltak av heller underordnet karakter. Allikevel vil de tiltakene som vedtas i dag, være til en viss hjelp i dagens situasjon, og derfor vil selvsagt Fremskrittspartiet være med på det regjeringspartiene og SV foreslår i denne sammenheng. Men den politikk alle de andre partiene står for i denne sal, vil garantert føre landet inn i en langvarig ledighetsperiode, om man da ikke lytter til de forslag Fremskrittspartiet har tatt til orde for i denne sammenheng.

Ivar Østberg (KrF): På Kommunenes Sentralforbunds ordførerkonferanse i går innledet administrerende direktør Finn Bergesen i NHO en paneldebatt. Noe av det han sa, var at næringslivets hovedkrav var lavere kronekurs. Den høye kronekursen har forverret konkurranseforholdet for konkurranseutsatt industri og næringsliv med 10 pst., selv etter at renten har gått ned 1,5 pst., og selv etter at vi har fått en lavere kronekurs. Og han sa at ingen bedrifter kan klare dette, og at dette vil føre til konkurs, til tap av bedrifter og til tap av arbeidsplasser.

Jeg er derfor glad for at Regjeringens hovedstrategi mot arbeidsledighet nettopp har vært å gjenreise kraften i næringslivet og sikre ny vekst i sysselsettingen, og lav ledighet på langt sikt, gjennom et stramt finanspolitisk opplegg. Det ville vært mye mer populært å bruke masse penger, men det ville vært kortsiktig.

Regjeringens politikk vil legge til rette for lavere rente, slik at den fortsatt sterke kronekursen reverseres og lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv bedres. Bergesen pekte på at selv med et nulloppgjør ville lønnsstigningen i år bli 4–5 pst., mens det var ventet at konkurrentene ute ville få en lønnsstigning på 3,5 pst. eller mindre. Altså: Til tross for et nulloppgjør ville vi likevel tape 1,5–1 pst. i forhold til konkurrentene. Derfor er det viktig at Regjeringen har lagt opp til et inntektspolitisk samarbeid med partene. Dette var også noe næringslivet, og Bergesen, ønsket seg, fordi dette ville føre til lavere rente, slik at vi kunne få redusert kronekurs.

Som statsråd Norman har gitt uttrykk for – ikke bare i dag, men også tidligere – bekymrer den økte ledigheten. Etter Kristelig Folkepartis mening, og etter Regjeringens mening, er det sløsing med ressurser å la folk gå arbeidsledige. Det er alvorlig for den enkelte som rammes av arbeidsledighet, og det er spesielt alvorlig for dem som rammes av langtidsledighet. Derfor har nettopp disse vært Regjeringens prioritering. Det er viktig at vi prøver å demme opp for langtidsledighet.

Da Regjeringen la fram budsjettet, sa man at man ville følge utviklingen nøye. Så har man altså fått kritikk fordi man ikke allerede i fjor høst foreslo mer. Men vi har fulgt nøye med. Regjeringen har levert – den lovte å komme tilbake. Og den kom tilbake. Det har vært en alvorlig utvikling, og jeg er veldig glad for at det i tillegg til det Regjeringen har foreslått, er et flertall for å trappe opp med ytterligere 2 500 tiltaksplasser. Det er av stor betydning at arbeidsledige aktiviseres og kvalifiseres for ledige jobber, samt at tilbudet på arbeidskraft opprettholdes i påvente av økt etterspørsel.

Ledighetens sammensetning, med bl.a. et økende innslag av personer fra industrien, tilsier et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak. I lys av situasjonen på de ulike lokale arbeidsmarkeder vil det være Aetats oppgave å vurdere den endelige sammensetning av arbeidsmarkedstiltakene. I tråd med gjeldende retningslinjer ved inntak på arbeidsmarkedstiltak vil langtidsledige ungdommer og innvandrere fortsatt prioriteres.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Arbeiderpartiet er dypt bekymret over den negative utviklingen som har vært med hensyn til arbeidsledigheten. Arbeid for alle er det aller viktigste politiske mål vi kan stille opp, både fordi det er avgjørende for den enkeltes velferd, og fordi det er avgjørende for samfunnets velferd. Derfor er det bekymringsfullt at arbeidsledigheten har økt med rundt 50 pst. siden Bondevik II-regjeringen overtok, og at det i gjennomsnitt har vært en økning i arbeidsledigheten på om lag 70 personer pr. dag i denne perioden.

Jeg er glad for den understreking som også representanten Østberg kom med, at det er et avgjørende fundament for norsk økonomi at man fører en økonomisk politikk som kan sikre lavere rente og lavere kronekurs. Det er det bred enighet om mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet har sågar hatt et strammere økonomisk opplegg ved at man har hatt noe strammere balanse enn det Regjeringen har lagt til grunn. I så måte er hoveddiskusjonen hvordan man innretter pengebruken innenfor de rammene, og ikke i hovedsak hvor store rammene er.

Imidlertid mener vi at det i tillegg til at det føres en ansvarlig budsjettpolitikk, og i tillegg til at det er svært viktig med et forpliktende inntektspolitisk samarbeid, er nødvendig med tre elementer i en strategi mot økende ledighet og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv.

For det første er det nødvendig med en målrettet politikk mot sektorer der Norge har et fortrinn, f.eks. naturressurser, kunnskap eller kompetanse. Det er nødvendig med vilje til å satse langsiktig og systematisk på tiltak innenfor disse sektorene.

For det andre er det nødvendig med tiltak for å øke innovasjon og verdiskaping i alle deler av arbeidslivet. Målet er å sikre utviklingen av nye produkter og produksjonsprosesser, og at ressursene utnyttes mer effektivt.

Og for det tredje er det nødvendig med tiltak i arbeidsmarkedet for å bygge opp kompetansen hos arbeidsledige og permitterte, for å kvalifisere dem ytterligere for arbeid og for å hindre at de faller ut av arbeidsmarkedet.

Det er også bakgrunnen for at Arbeiderpartiet i Stortinget har lagt fram forslag om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og for å styrke det konkurranseutsatte næringslivet. Vi mener

• at det er nødvendig med tiltak for å sikre verfts- og verkstedindustrien og andre deler av offshoreleverandørindustrien, både oppdrag på kortere og lengre sikt

• at det er nødvendig med tiltak for å møte de problemer man i dag har i fiskerinæringen og oppdrettsnæringen, og medvirke til fornyelse og omstilling

• at det er nødvendig med tiltak for nyskaping og designdrevet innovasjon i møbelindustrien

• at det er nødvendig med tiltak for å styrke reiselivet ved å øke interessen for Norge som reiselivsmål

– alle disse tiltakene for å skape en aktivitet og en offensiv næringspolitikk, ikke bare en næringspolitikk som viser til at skattelette løser alle problemstillinger. Det gjør det ikke.

Samtidig trengs det en nyskapingspolitikk med generelle tiltak for å øke innovasjon og utvikling i næringslivet, og en arbeidsmarkedspolitikk hvor vi legger vekt på flere tiltaksplasser, flere plasser innenfor bedriftsintern opplæring, unntak fra permitteringsreglene, tiltak mot sosial dumping av utenlandske arbeidstakere og tiltak for å sikre ungdom under 25 år arbeid eller utdanning.

Målet med arbeidsmarkedstiltakene som vi i dag først og fremst diskuterer, må jo være å kvalifisere de arbeidsledige for arbeid. Vi har analyser som veldig klart viser at de som har vært på tiltak, i større utstrekning kommer i arbeid enn de som ikke har vært det. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er viktig at antall tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak står i større samsvar med antall arbeidsledige enn det som er tilfellet. Derfor foreslår også Arbeiderpartiet 5 000 nye tiltaksplasser, og vi foreslår videre at det er behov for flere tiltaksplasser innenfor bedriftsintern opplæring. Vi ønsker at bransjene i samarbeid med Aetat og utdanningssystemet skal utvikle bedriftsintern opplæring og arbeidsmarkedstiltak for ansatte i bedrifter som har problemer, men som kan klare seg på litt sikt.

Arbeiderpartiet har også fremmet forslag om å utvikle ungdomsgarantien og sikre tiltak mot økt ungdomsledighet. Vi er bekymret for den økende ledigheten blant ungdom og har derfor fremmet forslag om å garantere ungdom opp til 25 år et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledig utover seks måneder.

Det er behov for en mer offensiv næringspolitikk, det er behov for en mer offensiv nyskapingspolitikk, og det er behov for en mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen kommer for sent, for svakt, og stoler i altfor stor grad på sin skattepolitikk som alternativ til en mer offensiv næringspolitikk.

Jan Tore Sanner (H): Denne saken handler om Aetat og arbeidsmarkedstiltak. Arbeiderpartiet har valgt å gjøre dette til en generell debatt om arbeidsledighet, og det er en debatt vi gjerne tar.

Å trygge arbeidsplassene og legge til rette for ny verdiskaping er en av Regjeringens aller viktigste oppgaver. Derfor har vi lagt vekt på en ansvarlig økonomisk politikk, som skal få ned renten og svekke kronekursen. Vi ser at Regjeringens politikk virker. Det bidrar til å styrke bedriftenes konkurranseevne. Derfor har vi gjennomført store skatte- og avgiftslettelser nettopp for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Derfor har vi satset på et inntektspolitisk samarbeid for å få til et moderat lønnsoppgjør. Derfor satses det på utdanning og forskning for å øke kompetansen i arbeidslivet. Derfor åpner også Regjeringen og regjeringspartiene for samarbeid med andre partier for å komme frem til aktuelle tiltak som kan trekke i samme retning.

Regjeringens politikk har bred støtte. Senest i går la Holden II-utvalget, ekspertutvalget som skulle se på situasjonen for konkurranseutsatt virksomhet, frem sin rapport. I den rapporten advares det mot å åpne pengesekken, og det advares mot «tiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter». Dette er et signal som både Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV bør merke seg. Til og med LOs sjeføkonom Reegård er med på å understreke at man advarer mot tiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter.

Når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen snakker om arbeidsledighet, virker det nesten som han befinner seg i en retorisk ekstase. Med sin sterke kritikk mot Regjeringen virker det som han fullstendig har glemt Arbeiderpartiets egen politikk, hvor målet har vært at man skal la offentlig sektor vokse på bekostning av privat sektor og på bekostning av konkurranseutsatt sektor. Trodde man ikke at det skulle ha konsekvenser? Da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister, gikk renten bare opp. Trodde man ikke at det skulle ha konsekvenser? Da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister, slo man til med de største skatte- og avgiftsskjerpelsene overfor næringslivet siden annen verdenskrig. Trodde man ikke at det skulle ha konsekvenser? Arbeiderpartiets tidligere næringspolitiske talsmann, Kjell Opseth, forklarte hvilke konsekvenser dette ville ha i Dagsavisen den 7. oktober 2000. Der sier han:

«Når de» – altså industrien – «til de grader frykter konsekvensene av de nye avgiftene, er det grunn for industrien til å se på mulighetene for å slanke staben.»

Klarere kan det ikke sies: Konsekvensene av høyere skatter og avgifter er at industrien må slanke staben.

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bruker en debatt om arbeidsledighet til å raljere over Regjeringens skatte- og avgiftslettelser. Hvilken regjering er det som i tider med økende arbeidsledighet ville øke skatter og avgifter? Hvilke konsekvenser ville ikke det ha for et næringsliv som allerede sliter med å holde hjulene i gang? Jeg må få lov til å spørre: Hvis det er slik at Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftslettelsene er et problem for næringslivet, hvilke skatter er det man da tenker på? Var det forslaget om å fjerne investeringsavgiften som er et problem for næringslivet, var det forslaget om å fjerne flyseteavgiften, eller var det avskrivningssatsene? Hvilke skatter er det Arbeiderpartiet har tenkt å øke for å lette situasjonen for næringslivet?

Regjeringen og regjeringspartiene tar selvsagt ansvar for den politikken vi fører. Vi ser at den har gode konsekvenser. Stigende arbeidsledighet er et problem, men man skal heller ikke glemme at i 1993, da Arbeiderpartiet styrte Norge, da Gro Harlem Brundtland var statsminister, var arbeidsledigheten nesten dobbelt så høy. Da skyldte Gro Harlem Brundtland fortsatt på Kåre Willoch, selv om han hadde gått av sju år tidligere. Vi tar ansvar for den politikken som vi fører. Vi ser at den har bred støtte i fagmiljøene. Som sagt, senest i går la Holden II-utvalget frem en innstilling som gir god støtte til den politikken som føres, og med klare advarsler til dem som nå ønsker å åpne pengesekken og gå inn med selektive støttetiltak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.