Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Personer med språk- og talevansker har rettigheter både etter opplæringsloven og etter folketrygdloven. Tiltak for denne gruppen skjer gjennom kommunens utdanningstilbud og det private «logopedmarkedet». Finansiering går gjennom kommunene (kommunalt ansatte) og folketrygden. Det er behov for å samordne og legge det samlede ansvaret ett sted.

Vil statsråden ta initiativ til at kommunene får et samordningsansvar som også sikrer kommunene finansieringsgrunnlag med utgangspunkt i det som folketrygden i dag bruker?»

Statsråd Kristin Clemet: Først vil jeg gi en beskrivelse av gjeldende rett på området.

Elever med språk- og talevansker i grunnskole og videregående skole har etter opplæringsloven rett til å få tilpasset opplæring, eventuelt spesialundervisning dersom man etter en sakkyndig vurdering kommer til at elevene ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære språk- og taleopplæringen. Retten til spesialundervisning vil også kunne omfatte bl.a. logopedhjelp. Rettighetene etter opplæringsloven innebærer derfor at i de fleste tilfeller vil kommunene og fylkeskommunene med hjemmel i opplæringsloven være ansvarlige for utgifter til logopedtjenester for elever med språk- og talevansker.

Ansvaret for å sørge for logopediske tiltak ligger hos kommunene når det gjelder barn før skolepliktig alder, for elever i grunnskolen og for voksne. Fylkeskommunene har ansvaret når det gjelder elever i videregående skole.

Rettigheter etter opplæringsloven når det gjelder videregående opplæring, er betinget av at man er elev i videregående skole. Fylkeskommunen har derfor ikke ansvar for logopediske tiltak for ungdom som ikke er elever i videregående skole. Disse har i dag rett til refusjon for utgifter til logopedhjelp etter folketrygdloven § 5–10. Dette har sammenheng med folketrygdlovens bestemmelser om at i den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, skal det ikke ytes stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 5–1.

Så til det konkrete spørsmålet fra representanten Reikvam: Jeg kan opplyse om at Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet arbeider med denne saken med sikte på å samordne dette feltet. Det er for tidlig å si noe om resultatet av dette arbeidet, så jeg er ikke beredt her og nå til å trekke en endelig konklusjon. Men prioritet nr. 1 er at løsningen som blir valgt, skal være til beste for brukerne.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg er litt overrasket over at en ikke er klarere med hensyn til at dette må være et kommunalt ansvar. Det skyldes rett og slett det faktum at opplæringsloven legger ansvaret for både barns og voksnes rett til opplæring på kommunene. Jeg hadde derfor kanskje forventet at statsråden hadde vært rimelig tydelig på at dette slik det nå er formulert i opplæringsloven, er et kommunalt ansvar. Det gjelder også samordningsansvar, som det nå helt åpenbart er behov for fordi det er en del kommuner som dytter dette over på folketrygden. Det er kanskje en påstand, men jeg tror det er riktig at det blir gjort i en del tilfeller. Derfor er det helt sentralt at vi klarer å si at dette er et kommunalt ansvar, dette skal kommunene drive. Og hvis vi bestemmer oss for det, er det også viktig at kommunene får tilført de ressursene som i dag går inn til denne tjenesten ad andre veier.

Hvis vi klarer å pålegge kommunene dette ansvaret og samtidig overfører ressurser til kommunene, er jeg helt overbevist om at dette kommer til å bli den aller beste ordningen.

Statsråd Kristin Clemet: Det er på det rene at jeg ikke var beredt til å trekke en endelig konklusjon her. Men jeg kan jo røpe at jeg har stor sympati for de synspunkter som spørreren her fremfører, og at det er mye som taler for at nettopp det bør vurderes. Det kan være fagligjuridiske grunner for det, men ikke minst behov for samordning, som representanten Reikvam er opptatt av.

Problemet med folketrygdens ansvar i denne sammenhengen er at det er et rent finansieringsansvar. Trygdekontorene har ikke ansvar for planlegging, utbygging og drift av logopedtjenester.

Jeg må nesten bare be om respekt for at vi trenger litt mer tid for å konkludere. Men vi tar sikte på å konkludere relativt raskt, og jeg melder at jeg synes at representanten Reikvam gir til kjenne ganske kloke synspunkter her.

Rolf Reikvam (SV): Jeg er fornøyd med å få denne attesten fra statsråden, så jeg synes jeg er kommet langt nok nå. Jeg venter da på den videre behandling i departementet og samarbeid om dette.

Så takk for svaret.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 5.