Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

«I avisen Glåmdalen av 2. og 3. april d.å. kan vi lese at noen elever ved en ungdomsskole i Solør bruker forskjellige typer narkotiske stoffer (dop), bl.a. i skoletiden. Dette skjer sannsynligvis også på andre skoler i landet.

Ser statsråden alvorlig på dette problemet, og hva vil statsråden gjøre for å få fjernet det?»

Statsråd Kristin Clemet: Bruk og besittelse av narkotiske stoffer er straffbart i Norge. Om slik bruk skjer på skolene, slik det antydes i artiklene som representanten Bredvold viser til, har skoleledelse og skoleeier plikt til å gripe inn. Et godt og etablert lokalt samarbeid mellom skole og hjem, barnevern, sosialtjeneste, helsevesen og politi er påkrevd dersom narkotikamisbruk avdekkes. 1. april i år ble nytt kapittel 9a i opplæringsloven om skolemiljøet til elevene satt i kraft. De nye bestemmelsene slår fast:

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Dette kapitlet vil ha betydning for skolenes plikt til også å gripe inn mot eventuelt narkotikamisbruk i skolene. Jeg vil særlig peke på § 9a-4, som gir skolene en plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i skolen. Dersom det er fare for rusproblemer ved skolen, bør skolen etter denne bestemmelsen ha en plan for hvordan de skal håndtere slike problemer.

Samtidig er det nødvendig med en målrettet innsats for å forebygge rusmisbruk. Læreplanverket for grunnskolen inneholder en rekke rusforebyggende emner, både i læreplanene for fag og som egne temaområder. Det forebyggende arbeidet er mest effektivt når det er tilpasset lokale forhold og utfordringene på den enkelte skole.

Regjeringen la i oktober 2002 frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005. Et av planens viktige mål er å forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med en særlig innsats for det forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Barn og unge er i en særstilling når det gjelder bruk av rusmidler og negative konsekvenser av slik bruk. De er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon.

Regjeringen har gjennom handlingsplanen foreslått flere tiltak for å styrke bekjempelsen av narkotikamisbruk. Blant aktuelle tiltak for å forebygge narkotikamisbruk i skolen vil jeg nevne:

• kunnskapsbasert rusmiddelundervisning der man særlig legger vekt på sosiale ferdigheter og mestring hos elevene

• aktiv deltagelse fra foreldrene

• å lære barn og unge regler og teknikker for å bli trygge nok på seg selv til å si nei til å prøve narkotika

• at politiet skal, i samarbeid med skolene, informere elever og foreldre om konsekvenser av bruk av narkotika

Læringssenteret arbeider nært med Sosial- og helsedirektoratet om oppfølging av handlingsplanen. Læringssenteret har også opprettet et eget nettsted for lærings- og oppvekstmiljø, der arbeid mot rusmiddelmisbruk er et eget tema.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et godt og informativt svar, bl.a. når det gjelder hva opplæringsloven sier i et nytt kapittel 9a-4, hvor man tar dette problemet med rusmiddelmisbruk på alvor og sier at skolen har plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i skolen.

Men jeg er ikke helt overbevist om at det er nok. Jeg tror at mange må inn i et arbeid her – bl.a. foreldre og hjem, som statsråden sier, og ikke minst politi.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvorledes mener statsråden politi- og lensmannsetaten skal inn i dette arbeidet? Kan statsråden tenke seg at politi- og lensmannsetaten får fri adgang til når som helst å komme inn på skolens område, både for å drive veiledende arbeid, for å få fjernet det som er ulovlig, og ikke minst for å drive forebyggende arbeid?

Statsråd Kristin Clemet: Mitt generelle inntrykk er nok at samarbeidet mellom de ulike offentlige etater, og i og for seg også samarbeidet mellom hjem og skole, er meget viktig, men at det fungerer i varierende grad rundt om i landet. Noen steder fungerer samarbeidet mellom offentlige etater i saker som gjelder f.eks. barn og unge, veldig godt, andre steder fungerer det dårlig. Det er viktig at det fungerer godt, for at man skal kunne forebygge slike problemer som ikke er rent skolefaglige. Dette er jo absolutt tverrsektorielle problemer.

Samtidig tror jeg det er viktig at man på det enkelte sted innleder et samarbeid som tar utgangspunkt i de lokale utfordringene man har. Akkurat det lokalsamfunnet som representanten Bredvold viser til, har jo hatt sine problemer, og i lys av det er man derfor naturligvis redd. Da skal man også takle problemet i lys av det.

Samarbeidet med politiet er viktig. Jeg tror mange skoler inviterer politiet på besøk. Flere kunne sikkert gjort det. Når det gjelder det rent politimessige, hva man kan gjøre mer i retning av tvangstiltak, må det tas hensyn til at elever og lærlinger er underlagt de samme lover og regler som befolkningen for øvrig.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er riktig at dette er et stort problem. Det kan man bl.a. se av den lokalavisen som jeg henviste til i dag, der det står at man har funnet fire sprøyter på den skoleveien som bl.a. førsteklassinger bruker.

Et nytt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Kan det gis noen økonomiske midler for å forebygge dette problemet? Det er jo mye positivt arbeid som gjøres av foreldre og andre foresatte, bl.a. av Natteravnene, som går rundt og passer på ungdommen. Det er klart at ungdom i denne aldersgruppen er veldig sårbare. Det er lett å bli fristet til å prøve forskjellige ting, og man trenger kanskje litt mer voksenhjelp og voksenkontakt. Ser statsråden at det kan finnes noen måter å hjelpe de voksne som vil prøve å redusere dette problemet?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har dyp respekt for den bekymring som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet i Solør. Jeg må likevel legge til at jeg ikke er kjent med at narkotikamisbruk har funnet sted på selve skolen. Men det er klart at skoleveien også er et sted hvor man skal være trygg. Derfor betyr det at også vi andre voksne, utenom de voksne som er ansatt på skolen, må ta et ansvar.

Representanten Bredvold spør her om økonomiske midler. Jeg har vel en følelse av at vi befinner oss på et område hvor kanskje flere departementer kunne ha gitt et svar. For Utdannings- og forskningsdepartementets vedkommende gis det masse midler og mye veiledning når det gjelder det som dreier seg om elevenes psykososiale læringsmiljø, altså utover det fysiske. Læringssenteret er her den utøvende etat. Der ligger det mange veiledninger. Men det gis også midler for å styrke arbeidet mot rasisme, diskriminering og mobbing og for å skape gode læringsmiljøer. Jeg vil jo si at dette er beslektet.