Britt Hildeng (A): «I budsjettet for 2003 forventet Stortinget at ordningen med rehabilitering av tannsett for periodontittpasienter kom på plass. Da det ikke skjedde, ble departementet bedt særskilt om å vurdere ved forskrift å sikre midler til dette, og Stortinget øremerket 50 mill. kr til dette formålet for å sikre rask gjennomføring av refusjon til pasientene. Flere pasienter har henvendt seg fordi ingen endring er gjennomført.

Når kan statsråden makte å gjennomføre stortingsvedtaket?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I Regjeringens budsjettforslag for inneværende år framgikk det at refusjon for rehabiliterende tannbehandling som følge av tenner tapt ved periodontitt ikke ble innført i denne omgang. Årsaken var mangel på dokumentasjon om behandlingsbehov og kostnader ved denne typen behandling. Stortinget vedtok å øremerke 50 mill. kr i 2003 til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget 11. desember i fjor, sa jeg at jeg ville komme tilbake med et opplegg for gjennomføring av en refusjonsordning ved tanntap som følge av periodontitt i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig sa jeg at en endring av forskriften måtte bygge på en grundig kartlegging av pasientgruppen dette skal gjelde. Dette arbeidet er i full gang. Rikstrygdeverket skal forelegge for departementet både nødvendig dokumentasjon og et forslag til refusjonsordning i løpet av våren. Et opplegg for gjennomføring av en refusjonsordning vil det bli redegjort for i revidert nasjonalbudsjett, slik jeg tidligere har lovet Stortinget.

Britt Hildeng (A): Vi får stadig henvendelser fra pasienter som forventer å få sine utgifter i forbindelse med denne behandlingen refundert. De forteller om tannleger som ikke vet hvordan de skal forholde seg, og tannleger uttrykker sin nød fordi de mener at de ikke har klare retningslinjer fra departementet. Og til nå synes departementet å ha hatt en uklar holdning til det. For eksempel har vi fått vite at de takstene som faktisk ble innført 1. januar, og som inngår i den vedtatte tak 2-ordningen, ble økt med 60 pst. fra 1. mars, visstnok fordi takstene var for lave i forhold til Stortingets bevilgning. Hvordan kan dette ha seg?

Jeg må si at det virker ikke som om departementet har veldig stor oversikt over denne problematikken.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det spørsmålet fra Britt Hildeng dreide seg om, var gjennomføringen av en refusjonsordning for rehabiliterende tannbehandling som følge av periodontitt.

Det er klart for alle, inklusiv norske tannleger, at vi i dag ikke har noen refusjonsordning for slik behandling. Stortinget har vedtatt at man vil reservere 50 mill. kr for å komme i gang med en slik ordning. Jeg har lovet Stortinget å sette fortgang i arbeidet med å skaffe det faglige grunnlaget og utforme en ordning, og jeg vil komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett, slik jeg har lovet.

Det representanten Hildeng nå viser til, er utformingen av takstene i forhold til den generelle refusjonsordningen for periodontitt, altså for det som ikke har med rehabilitering å gjøre. Der er det departementets ansvar å sørge for at ordningen er utformet mest mulig i tråd med de vedtak Stortinget har gjort, og det er bakgrunnen for at vi har justert kursen underveis.

Britt Hildeng (A): Det har jo over lang tid i Stortinget vært etterlyst ulike sider når det gjelder tannbehandlingen i Norge, bl.a. fordi vi må konstatere at vi på mange områder ligger langt etter andre land som det er vanlig å sammenlikne oss med. Og på bakgrunn av de mange vedtakene som er fattet, må jeg si at det er akkurat som om det er en slags vegring fra departementets side i forhold til å etterkomme Stortingets vedtak. Det gjelder den lange saksbehandlingstiden som nå har vært knyttet til periodontittbehandlingen, men det gjelder også andre forhold. Ved flere anledninger har Stortinget etterlyst en egen melding om tannhelsetjenesten, og det foreligger heller ikke.

Når kan Stortinget forvente at statsråden følger opp dette vedtaket?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan ikke si meg enig i den mistenkeliggjøring av departementets motiver som representanten Hildeng nå gir uttrykk for. Det er min klare ambisjon som statsråd at Stortingets vedtak ikke bare skal respekteres, men de skal følges, og de skal følges opp. Og i den grad det er problemer med å følge opp Stortingets vedtak, er Stortinget de første som skal få vite om det og få forslag som tar utgangspunkt i den status som departementet har.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, har jeg til punkt og prikke gjennomført det jeg sa i Stortinget 11. desember: Jeg kommer i revidert nasjonalbudsjett med et opplegg for gjennomføring. Jeg har i møte med Rikstrygdeverket forsikret meg om at arbeidet med både den faglige kartleggingen og utformingen av refusjonsordningen er i rute i forhold til dette, og det er min klare ambisjon at vi til høsten skal kunne få gjennomført en slik ordning.

Med samme samvittighetsfullhet vil jeg følge opp øvrige vedtak som Stortinget fatter.