Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Det viser seg at flere kontaktbyråer driver en uvanlig form for markedsføring, der de reklamerer med tre måneders «bytterett» på kvinnene. Mediene refererer til at Thailands ambassade nylig måtte stoppe en nordmann da han var i ferd med å hente kvinne nummer 12 til landet.

Hva gjør statsråden for å beskytte disse kvinnene?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Stadig flere kvinner kommer til landet gjennom familiegjenforening på grunnlag av ekteskap. Ekteskapet kan i noen tilfeller være formidlet via Internett eller gjennom et ekteskapsbyrå, slik det refereres til i representanten Bekkemellem Orheims spørsmål. Vi er kjent med at en økende andel av disse kvinnene også utsettes for vold og overgrep av ektefellen og må søke tilflukt på krisesentrene. I noen tilfeller finner vi eksempler på at en og samme mann har hentet mange kvinner som etter kort tid byttes ut med nye.

Vi har iverksatt tiltak for at disse kvinnene skal få en best mulig behandling i de tilfeller de henvender seg til politiet. Alle politidistrikter fikk fra 1. juli en familievoldskoordinator, som skal bidra til at politidistriktene behandler alle slike saker med høy profesjonalitet, uansett hvilket politidistrikt ofrene henvender seg til.

Problemene i noen tilfeller er at politiet kommer til kunnskap om disse sakene i ettertid. I tillegg er dette meget komplekse saker, som krever individuell behandling. Jeg vil imidlertid vurdere flere tiltak. Dette gjelder bl.a. forslaget om å gi utlendingsmyndighetene mulighet til å innhente opplysninger fra strafferegisteret, slik at de kvinner som søker familiegjenforening med herboende ektefelle, kan advares mot å inngå ekteskap med vedkommende mann. Pr. i dag har utlendingsmyndighetene ikke hjemmel for å avslå en søknad om familiegjenforening fordi det foreligger opplysninger eller mistanke om at norske borgere har mishandlet tidligere ektefelle. Et lovutvalg som er nedsatt for å gjennomgå utlendingsloven, vil imidlertid se nærmere på disse spørsmålene. Lovutvalget vil levere sin innstilling ved utgangen av 2003.

Jeg er imidlertid skeptisk til å iverksette tiltak som utelukkende baseres på å lovregulere slik virksomhet. I mange tilfeller vil ikke politiet være kjent med at en lovovertredelse kan eller vil bli begått. Lovregulerende tiltak vil derfor kunne gi falsk trygghet og således få ingen eller kun en begrenset virkning i forhold til det som er hensikten, nemlig å forhindre at disse kvinnene utsettes for nedverdigende behandling eller alvorlig voldskriminalitet.

I tillegg til en eventuell lovregulering bør det derfor utarbeides informasjonsmateriell på aktuelle språk, der kvinnene gis informasjon om sine rettigheter og hvordan det offentlige hjelpeapparatet fungerer i Norge. En mulighet vil kunne være å distribuere informasjonsmateriellet i forbindelse med søknaden om opphold i Norge.

I forbindelse med arbeidet med ny handlingsplan, «Vold mot kvinner», vil de nevnte tiltak bli vurdert. Der vil vi også vurdere ytterligere tiltak for å beskytte denne gruppen kvinner, slik de er presentert i representantens spørsmål.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som positivt. Jeg skjønner at statsråden er nødt til å vente på utvalget før han kvitterer ut alle enkeltdelene i det, men jeg tolker svaret positivt i forhold til at han er villig til også å komme med kanskje litt kontroversielle tiltak for å stoppe denne uverdige trafikken av kvinner fra fattige land.

Vi vet at Sverige har kommet et stykke på vei. De har forsøkt ut vandelsattest, som har kunnet gi kvinner informasjon om mannen de skal inngå ekteskap med. Mitt klare spørsmål til statsråden er om han er villig til om nødvendig å bruke loven, slik at vi sikrer disse jentene en god rettssikkerhet. Vi kan ikke bruke loven som en unnskyldning for ikke å gjøre noe for disse unge jentene. Det viktigste må være å gi dem beskyttelse, og hvis det er nødvendig gjennom en lov, mener jeg at regjering og storting er nødt til å gjøre det. Dette er en ny virksomhet, som har stilt oss overfor problemer som vi har vært ukjent med, og derfor håper jeg at statsråden vil være offensiv i tiden som kommer på akkurat dette området.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg har det samme engasjementet. Vi skal bruke loven der den rekker og med fornuft kan anvendes. Det var det jeg sa i hovedsvaret, og det er rett oppfattet, slik som det er blitt fortolket.

Jeg er også kjent med den svenske ordningen, og det er nettopp slike tiltak som vil aktualiseres i forbindelse med det å gå inn i strafferegisteret, slik at man kan gi opplysninger i tilfeller hvor en person tidligere er straffet for vold. Den andre siden av dette er å nå fram med informasjon. Det har vi lagt opp til i forbindelse med et annet tiltak, som dessverre er i slekt med dette, nemlig trafficking, hvor vi i tillegg til lovregulering også bruker informasjonstiltak.

Jeg er enig med representanten i at i situasjoner der ekteskap inngås på dette grunnlag, er vi nødt til å styrke rettssikkerheten for kvinnene som utsettes for overgrep. Jeg har tidligere svart på spørsmål til meg i Stortinget at den svenske ordningen er ett av de tiltak som vi vil ta med i jobben til dette lovutvalget som jeg har vist til i hovedsvaret mitt. Vi har en ny utfordring, og den må vi møte.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Helt kort: Det høres ut som om justisministeren og jeg er rimelig enige på dette punktet. Jeg kan i hvert fall love at fra Arbeiderpartiets side vil vi følge utviklingen på dette feltet meget nøye og passe på hva justisministeren gjør når han har fått sin innstilling på bordet og skal legge fram konkrete forslag til Stortinget.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen som dør av å være romslig. Jeg startet Handlingsplanen mot vold i samliv, som også hadde med noen av disse aspektene, og den ble videreført av justisminister Hanne Harlem. Det gav jeg henne ros for, og det var helt naturlig å ta opp tråden. Som politikere må vi av og til konstatere at vi faktisk står sammen i saker, og da gjør vi det. Så kan vi benytte vår politiske kreativitet til å bli dyktige politiske håndverkere for å hjelpe dem som trenger det. Og der føler jeg at representanten og jeg er på den samme banehalvdelen.