Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Samferdselsdepartementet har bedt Bergen kommune om ytterligere kvalitetssikring av bybaneprosjektet. Ringveg Vest, det andre store prosjektet i Bergensprogrammet, har tidligere fått kraftig kritikk i en forskningsrapport (NIBR 2000:1). Det ble hevdet at prosjektet ikke oppfyller kravene til å utrede andre alternativer enn økt veikapasitet (RPR-SAT, § 3.5).

Vil statsråden pålegge Hordaland vegkontor å kvalitetssikre Ringveg Vest, slik som hun har pålagt kvalitetssikring av bybaneprosjektet?»

Statsråd Torild Skogsholm: Bygging av bybane i Bergen er forutsatt finansiert med riksvegmidler og bompenger fra vegtrafikk. For å kunne finansiere bygging av infrastruktur til bane med riksvegmidler og bompenger er det stilt krav om at en slik alternativ bruk skal avlaste vegsystemet og redusere behovet for ordinære veginvesteringer. Det må derfor dokumenteres at et kollektivsystem vil kunne bidra til å avlaste vegnettet ved at trafikk flyttes fra veg- til kollektivsystem, om nødvendig også med supplerende restriktive tiltak med hensyn til biltrafikk. Det er en slik utredning Samferdselsdepartementet har bedt Bergen kommune om. Jeg ser ikke på dette som en svekkelse av bybaneprosjektet – tvert imot vil det være svært positivt for bybanen og kollektivtrafikken i Bergen at prosjektet tilrettelegges slik at mest mulig trafikk flyttes over til kollektive transportmidler.

Når det gjelder Ringveg Vest, var Bergen kommune ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. Det ble i forbindelse med konsekvensutredningen laget en egen kollektivtransportutredning. Hensikten var å vurdere ulike kollektivalternativer som skulle sammenstilles med eller være et alternativ til vegbygging. Selv om det i høringsrunden i forbindelse med konsekvensutredningen kom innspill på at kollektivtransporten ikke var godt nok utredet, vurderte Bergen kommune, som både var ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen og planmyndighet for tiltaket, at disse problemstillingene var godt nok utredet.

Alle statlige prosjekter over 500 mill. kr skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring. Et slikt krav vil også gjelde for Ringveg Vest. Når det gjelder bybanen, vil dette ikke være et statlig prosjekt, og dermed i prinsippet ikke bli underlagt reglene som gjelder for statlige prosjekter. Behovet for ekstern kvalitetssikring av bybanen vil bli vurdert etter at byggherreansvaret og finansieringsplanen for prosjektet er avklart nærmere.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret, men jeg tror kanskje samferdselsministeren misforstod innretningen i mitt spørsmål litt.

Jeg er positivt innstilt til at samferdselsministeren stiller kvalitetskrav til bybaneprosjektet. Jeg tror det vil styrke prosjektet. Det jeg etterlyser, er at tilsvarende logikk legges til grunn for det andre dominerende prosjektet i Bergensprogrammet. Da er det altså slik at vi i Hordaland, under ledelse av Hordaland vegkontor, har en historie for tvilsom prosjektledelse, store overskridelser: vestre innfartsåre, som nå ligger til behandling i kontrollkomiteen her i huset, Nordhordlandsbroen og Osterøybroen, som har utviklet seg på en svært betenkelig måte. Og da er spørsmålet hvorfor det bare er i kollektivprosjektene alle steiner skal snus, når det i retningslinjene heter:

«Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje.»

Spørsmålet er om ikke samferdselsministeren nå har interesse av å sørge for at en slik vurdering blir gjort også når det gjelder Ringveg Vest.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er ikke riktig at det bare er bybanen som skal kvalitetssikres på en spesiell måte. Det er, som jeg sa i svaret mitt, slik at alle statlige prosjekter over 500 mill. kr skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring. Vi har hatt en solid gjennomgang av kostnadsutviklingen ved de store prosjektene, og vi har hatt en solid gjennomgang av hva som kan gjøres av forbedringer for å unngå kostnadsoverskridelser av de dimensjonene som det ble vist til. Derfor er det viktig at vi har god kvalitetssikring av samtlige prosjekter, det være seg kommunale prosjekter – som en bybane er – hvor vi da skal bruke statlige midler og bompenger, eller andre prosjekter med ordinære statlige bevilgninger.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Takk.

Det forundrer meg litt at ikke samferdselsministeren ønsker å gå nærmere inn i dette når det i prosjektet som jo samferdselsministeren på mange måter vil stå ansvarlig for – altså i den nevnte forskningsrapporten – blir konkludert med at man ikke har oppfylt kravene om å utrede andre alternativer enn økt veikapasitet. Jeg har lyst til å lese fra den samme rapporten, som handler om tiltakshavers og veibyggers måte å håndtere disse kravene på:

«De gir så konsulenter bestillinger på kollektivtransportutredninger som vegetatens egne folk åpent sier ikke er gjennomførbare med de transportanalysemodeller som finnes i markedet i dag. Vi har ikke funnet noen fullgod forklaring på hvorfor vegsjefene opptrer slik. Men det er nærliggende å anta at legitimering av det nye vegtiltaket kan være en del av forklaringen.»

Spørsmålet gjelder altså dette som går på å utrede andre alternativer enn økt veikapasitet. Mener samferdselsministeren at dette generelt sett skjer i tilstrekkelig grad i dag? Hvis ikke, hva vil hun gjøre med det?

Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg si at om representanten Lysbakken er imot kollektivsatsingen som er lagt inn i Bergensprogrammet, bl.a. gjennom det arbeidet som har pågått i forbindelse med bybanen, får det være en sak for seg.

Jeg er opptatt av at når vi har denne type bypakker som vi snakker om her, skal det ligge inne vurderinger av kollektivsatsingen. Der har også Bergen kommune gjort en solid jobb. Dette er også prinsipper som har vært oppe her i Stortinget, og som det har vært gitt bred tilslutning til. Jeg støtter Bergen i det arbeidet de gjør nettopp for å finne fram til gode kollektivløsninger. Det tror jeg er en dyd av nødvendighet for framtiden når det gjelder storbypolitikken vår.