Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Det er bestemt at 25 pst. av torskekvotene for fartøygruppen 15–28 meter skal tas etter 1. september. Dette tilsvarer 13 000 tonn. Samtidig vet vi at torsken i denne perioden ikke befinner seg på kystfiskernes fangstfelt. Denne fartøygruppen lander normalt bare 3 000–4 000 tonn i denne perioden, jf. Råfisklagets landingsstatistikk.

Hvordan ser statsråden på denne problemstillingen, og hvordan vil han sørge for at kystfiskerne får mulighet til å benytte seg av sine kvoter når fisken er i kystnære områder?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Årets regulering av fiske etter torsk er fastsatt i tråd med en enstemmig tilråding fra Reguleringsrådet – et reguleringsråd som består av både representanter for land- og sjøsiden. Tilrådingen innebar at man skulle sette av 25 pst. av gruppekvotene for fartøy mellom 15 og 28 meter til fiske etter 1. september. Det var et råd jeg lyttet til, og jeg tar det fulle og hele ansvaret for at slik er reguleringen blitt.

Så oppstår det paradoks at et rekordgodt lofotfiske blir et problem. På grunn av at torskefisket i vinter har vært usedvanlig godt, ble fisket for fartøy på mellom 21 og 28 meter stoppet 9. mars, og fartøy på mellom 15 og 21 meter ble stoppet 22. mars.

Fram til 1. september 2003 vil ikke disse fartøyene kunne drive et direkte fiske av torsk, men de kan fortsatt fiske etter andre fiskeslag og ha en innblanding på inntil 10 pst. torsk.

Norge har i 2003 relativt store kvoter av norsk arktisk sei og norsk arktisk hyse. Ved fiske på disse fiskeslagene vil det gå med et ikke ubetydelig kvantum torsk som bifangst. Det vet vi av erfaring. Og nøyaktig hvor stort det kvantumet er, er selvfølgelig vanskelig å forutse. Men for å sikre at sei- og hysekvotene skal kunne tas, må vi altså avsette et kvantum torsk fram til høsten. Det er til beste for også denne gruppen som det blir spurt om her.

I tillegg til å sikre utnyttelsen av sei- og hysekvotene samt å forhindre et overfiske av den norske totalkvoten, må vi heller ikke glemme landindustriens behov. Landindustrien er også en viktig del av fiskerinæringen, på linje med flåten – og en oppegående landindustri er viktig både for flåten og for sysselsettingen langs kysten. Men skal det være en oppegående industri, trenger den tilførsel av fisk mer enn i noen hektiske måneder om vinteren.

Jeg kan imidlertid forsikre representanten Bastesen om at utviklingen i torskefisket følges med argusøyne både fra departementets og fra direktoratets side.

Fra ulike hold i næringen har det kommet forespørsler om å endre årets torskeregulering slik at det kan fiskes mer torsk i vår. I reguleringsopplegget var det avsatt 13 000 tonn til fiske etter 1. september for flåtegruppen mellom 15 meter og 28 meter. Direktoratets prognoser viser at fisket i vinter har vært så godt at det nå bare gjenstår i underkant av 8 000 tonn. Periodekvotene for fartøy mellom 15 meter og 28 meter er derfor faktisk overfisket, og fisket burde sånn sett ha vært stoppet enda tidligere enn det ble.

For å sørge for at den norske torskekvoten ikke blir overfisket, for å sikre kvantum for å dekke inn torsk tatt som bifangst i fiske etter andre arter, og for å sikre leveranser av torsk til landindustrien også fra denne flåtegruppen i høst, er det dermed ikke grunnlag for å gjøre endringer i reguleringen av torskefisket i år.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende tilleggsspørsmål: Fiskeriministeren er øverste fiskerimyndighet i dette landet. Han kan ikke skyve fra seg ansvaret overfor Reguleringsrådet og de andre organisasjonene.

Vi fikk havfiskeflåten, og i den sammenheng trålerne, for å bistå landindustrien. Jeg er fullstendig klar over at landindustrien trenger råstoff. Men havfiskeflåten skulle tilføre råstoff som man kunne høste. Den er i dag fristilt og kan fiske hele sin kvote i løpet av året. Den er ikke tillagt å levere og høste slik som det var før. Fiskeriministeren legger noe helt nytt til grunn når han sier at kystflåten skal være garantist for landindustrien. Har fiskeriministeren vurdert å inndra de fastsatte trålkonsesjonene?

Statsråd Svein Ludvigsen: All erfaring viser at havfiskeflåten gjennom langsiktige avtaler har et leveringsmønster der man hele året forsyner industrien med fisk. Jeg vil ikke være med på å frita kystflåten for det samme ansvaret. Jeg fraskriver meg ingenlunde ansvaret for den reguleringen som jeg sterkt har understreket er mitt ansvar. Men fiskerne og landindustrien kan heller ikke fraskrive seg ansvaret for at de i desember gir meg ett råd og like over nyttår gir meg det motsatte råd. Jeg står fast på det vi har gjort. Erfaringen viser at det nå gjenstår så lite fisk av høstkvoten at det ikke vil være noen risiko for at kvoten ikke blir tatt.

Jeg vil minne om at fangsten i årene 1997–2002 etter 1. september har vært mellom 6 432 tonn og 1 067 tonn. Det viser at det som er avsatt for denne gruppen – det gjenstår bare 3 091 tonn – ikke er mer enn det som trengs for å holde industrien i gang. Jeg må si at solidariteten er dårlig når man ikke unner kystfiskerne i Finnmark å kunne delta i et fiske slik at industrien der kunne ha oppegående arbeidsplasser.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har ikke fått svar på spørsmålet mitt. Det forventer jeg jo heller ikke å få.

Det er vanlig å fiske 3 000–4 000 tonn i denne perioden, jf. Råfisklagets statistikk. Vi har 8 000 tonn igjen å fiske. Fisken skal fiskes. Når fiskeriministeren ikke vil svare på om han har vurdert å inndra konsesjonene, går jeg ut fra at den fisken som måtte bli til overs fra kystflåten, vil bli fisket av den samme havflåten som ikke har de leveringsbetingelsene som den hadde før. Det er noe helt nytt i fiskerisammenheng at kystflåten har blitt garantisten for at landindustrien skal få råstoff, når det var havfiskeflåten som i sin tid var garantisten da konsesjonene ble utdelt. Vil fiskeriministeren fortsatt stå på denne linjen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forsøkt å forklare at det ikke er grunnlag for å stoppe fisket. Det gjenstår bare 15 pst. av gruppekvoten. Det gjenstår 3 091 tonn av kvoten for gruppen 21–28 meter. I de siste årene har det vært tatt fra 6 400 til 1 000 tonn. Det viser at det ikke er mer fisk enn det man sårt trenger.

Når det gjelder å inndra lisenser for havfiskeflåten, finnes det ikke noe grunnlag for det. Jeg er litt overrasket over at man fra Stortingets talerstol kan kreve at fiskeriministeren skal inndra lisensene for denne flåten. Men som jeg sa: Leveringsmønsteret for havfiskeflåten viser at den bidrar med fisk til landindustrien hele året. Jeg synes ikke det er for mye forlangt at også kystflåten skal bidra. Mange av oss mener at kystflåten er ryggraden i kystsamfunnene. Jeg akter å regulere det på en slik måte at den fortsatt skal kunne være det.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.