Stortinget - Møte onsdag den 26. mars 2003 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til olje- og energiministeren, er overført til nærings- og handelsministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren, som er overført til næringsministeren, og det lyder som følger:
«Statkraft er blitt pålagt å selge sine aksjer i enkelte kraftselskaper. Det er nå på tale å selge deler av disse aksjene til utenlandske bedrifter.
Mener statsråden at et varslet salg til utlandet av 20 pst.-andeler av norske kraftverk er i tråd med de intensjoner som lå til grunn da Statkrafts oppkjøpsevne ble styrket i 2001?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Norsk konsesjonslovgivning skiller ikke mellom privateide norske selskaper og selskaper registret i EØS-land. Disse aktørene vil derfor stille likt når det gjelder erverv av norsk kraftproduksjon og erverv av norske kraftverk. Tilsvarende vil konkurransemyndighetene behandle private og offentlige aktører, enten de er norske eller utenlandske, likt.
Konkurransemyndighetene har fattet vedtak vedrørende Statkrafts erverv av aksjer i Trondheim Energiverk og i Agder Energi. Disse vedtakene medfører krav om avhending av virksomhet, og da vil også utenlandske selskaper kunne melde sin interesse ved kjøp. Konkurransemyndighetenes behandling og pålegg følger således de ordinære norske lovregler og norsk forvaltningspraksis.
Det er ikke konflikt mellom de intensjoner som ble lagt til grunn av Stortinget ved behandlingen av St. prp. nr. 51 for 2000-2001 om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF, og konkurransemyndighetenes vedtak.
Jeg tar disse vedtakene til etterretning og viser til at det ved behandling av St. prp. nr. 51 for 2000-2001 ble forutsatt av stortingsflertallet at
«Statkrafts oppkjøp i Norge vil bli vurdert av konkurransemyndighetene i hvert enkelt tilfelle».
Også øvrige partier, som var i mindretall, forutsatte at konkurransemyndighetene skulle følge konkurransesituasjonen nøye. Det fremgår av Innst. S. nr. 200 for 2000-2001 fra energi- og miljøkomiteen om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF.
Steinar Bastesen (Kp): Stortinget har sagt nei til privatisering av Statkraft, og dagens situasjon på kraftmarkedet tilsier at Stortinget går inn og bruker de styringsmuligheter vi har for å forhindre at kraften selges ut av landet, med de økonomiske konsekvenser dette har fått for vannkraftens egentlige eiere, det norske folk. I stedet krever Regjeringen at Statkraft selger deler av innkjøpte kraftselskap for å beholde 45,4 pst. av aksjene i Agder Energi, og salg til utlandet planlegges gjennomført på en måte som unngår hjemfall og konsesjonsbehandling.
I Kristelig Folkepartis merknad fra 2001 står det at Statkrafts eierstruktur og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen skal ligge fast. Mener statsråden at dette fortsatt er tilfellet? Dersom andeler tilsvarende 10 milliarder kr selges ut av landet på en slik måte at hjemfallsretten til disse andelene ikke kan gjøres gjeldende?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første har ikke Regjeringen forelagt noen sak for Stortinget om delprivatisering eller privatisering av Statkraft. Det betyr at det ikke er fattet noe vedtak i Stortinget om at man ikke skal privatisere, for det har vi ikke forelagt. Det har vi heller ingen sak på gang om.
Så til det som er spørrerens spørsmål, nemlig om salg av deler av Statkrafts portefølje. Dette er ikke en del av det Statkraft har hatt eierskap til over tid. Det var et nyerverv som ble gjort, men som de ikke fikk godkjent av konkurransemyndighetene, og som de følgelig ikke fikk anledning til å kjøpe, og da må selge ut igjen. Beløpet 10 milliarder kr, som ble nevnt, er et mulig estimat på de verdiene, og da er det ifølge industrikonsesjonsloven anledning for selskap i EØS-området til å legge inn bud på det på lik linje med det som gjelder for norske selskap. Det er gammel lovgivning vedtatt av denne forsamling.
Steinar Bastesen (Kp): Når fylker og kommuner selger sine kraftselskap, er det et utslag av nød – ikke lyst – til å selge. Situasjonen er på mange måter parallell til den dagens «strømofre» opplever når de kommer på sosialkontoret for å få hjelp med strømregningen. Først må de selge alt de eier, så kan vi snakkes. Slik har det vært for norske kommuner helt siden Bondeviks første regjering. De har ikke hatt penger nok til å oppfylle de forpliktelsene og de påleggene som de har fått. Og mange har ikke sett annen utveg enn å selge det de eier. Det skjer samtidig som landets oljeinntekter spilles bort på internasjonale børser i fritt fall. Har statsråden forståelse for de store deler av folket som mener at de sitter igjen med følelsen av at staten stjeler av folkets eiendom?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har ingen forståelse for at representanten Bastesen må ty til den type ordbruk for å karakterisere en situasjon. Jeg er helt uenig i analysen og definitivt i konklusjonen.
Det er slik at strømprisen som har vært i år, har gjort at svært mange har fått en mye høyere regning enn de fikk i fjor. Men det er uomtvistelig slik at det regimet som gjelder kraft, som dette hus har vedtatt – om ikke enstemmig, så bortimot det – har vært til gunst for norske husholdninger gjennom hele 1990-tallet. Det er ingen kobling mellom strømpris og hvem som er eier av disse selskapene. Det er ingen indikasjoner på at et selskap som er 100 pst. fylkeskommunalt eid, har en annen prispolitikk enn f.eks. et 100 pst. privateid selskap, ei heller der det er et innslag av utenlandsk eierskap. Her er det full konkurranse. Den virker. Det er andre forhold enn eierskap som har bevirket prisen denne vinteren.