Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ifølge oppslag i VG 19. mars d.å. utarbeides det planer om mulig strømrasjonering. Forbruk utover gitte kvoter skal straffes med pris rundt 10 kr pr. kWh. Kvoten skal angivelig tilsvare 70 pst. av forbruket i fjor. Mange personer vil ha store problemer med å kutte strømforbruket så betydelig, og vil få en betydelig ekstraregning.

Mener statsråden dette er en fornuftig måte å sikre kraftbalansen på?»

Statsråd Einar Steensnæs: Vi har som kjent hatt en meget bekymringsfull kraftforsyningssituasjon i vinter. Nå ser det ut som det går bedre, og det er jeg selvfølgelig glad for, sammen med alle dem som er avhengige av en sikker energiforsyning. NVE, som ansvarlig rasjoneringsmyndighet, har intensivert arbeidet med å gjøre de nødvendige forberedelser for likevel å kunne håndtere en eventuell situasjon med rasjonering. Det er deres ansvar. Som sagt ser nå NVE heldigvis en positiv utvikling i kraftsituasjonen og mener at faren for rasjonering er betydelig redusert. Men situasjonen kan fremdeles bli alvorlig, og jeg mener derfor det er nødvendig at det positive beredskapsarbeidet som nå er i gang, blir videreført.

Skulle det oppstå en faktisk situasjon hvor forbruket av elektrisk energi er større enn tilgangen, vil det bli nødvendig å gjennomføre rasjonering. I en rasjoneringssituasjon, som jeg understreker er mindre sannsynlig nå enn tidligere, vil det bli aktuelt å gjennomføre tvangsmessige tiltak ved å holde igjen på produksjonen, dvs. spare på vannet i magasinene, og i tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre tiltak for å redusere forbruket. Alt dette skjer for å sikre at balansen i systemet opprettholdes, og at vi har energi til viktige samfunnsformål.

Forbruksreduksjoner kan gjennomføres enten gjennom sonevis roterende bortkobling, dvs. at strømmen blir frakoblet i hele eller deler av døgnet, eller at forbrukerne tildeles kvoter. Jeg vil understreke at NVE ikke – jeg sier ikke – har tatt endelig stilling til hvilke av disse forbruksreduserende tiltakene som eventuelt vil bli tatt i bruk. Valget vil bl.a. avhenge av både det aktuelle området og den gitte situasjonen.

Ved eventuell tildeling av kvoter til forbrukerne har NVE ikke besluttet at forbruket skal reduseres med 30 pst., og de har heller ikke besluttet at det skal innføres en straffeavgift på 10 kr pr. kWh, slik det framkommer av oppslaget i VG som representanten Hagesæter refererer til. Størrelsen på en eventuell tildelt kvote vil avhenge av nødvendige sparevolumer i de berørte rasjoneringsområder, hvilke typer forbruk og de nødvendige prioriteringer av disse i aktuelle områder og kundenes forbruk, i tillegg til mulighetene for å redusere forbruket. Valg av metode for rasjonering vil være basert på ønsket om å gjennomføre rasjonering til minst mulig ulempe for dem som berøres. I motsetning til sonevis utkobling gir kvoterasjonering kundene selv en mulighet til å prioritere sitt eget forbruk innenfor en tildelt kvote. Jeg vil i den forbindelse minne om at bestemmelsene om rasjonering inngikk i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret, sjølv om eg ikkje fekk heilt klart med meg svaret på spørsmålet mitt, om statsråden synest dette er ein fornuftig måte å sikre kraftbalansen på.

Det er sjølvsagt heilt riktig, som statsråden seier, at kraftsituasjonen har vore urovekkjande. Derfor har det òg vore fremma forslag om å setje i verk mellombelse gasskraftverk for å sikre denne balansen. Då har eg lyst til å spørje statsråden: Synest ikkje statsråden at det ville ha vore ein betre idé å auke produksjonen, bl.a. ved å få i gang mellombelse gasskraftverk, og også permanente gasskraftverk på sikt, for å sikre ein betre balanse i kraftmarknaden?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder det svaret som representanten Hagesæter ikke helt hadde fått med seg, vil jeg bare gjenta at det er to typer tiltak som kan være aktuelle. Det er sonevis roterende bortkobling, eller det er kvoter. De to metodene har NVE ikke tatt stilling til. Hypotetiske spørsmål som stilles, synes jeg heller ikke det er nødvendig å svare på. Det er altså ikke slik at det er tatt noen avgjørelse om kvoter og med de priser pr. kWh som det refereres til i oppslaget i VG.

Så vil jeg for min del også understreke at i en trengt situasjon må en bruke de midler som er tilgjengelige. Jeg minner om at jeg for min del var positiv til å kunne bruke midlertidige gasskraftverk om nødvendig, for å lette en trang forsyningssituasjon, men at søkerne kom til at dette ikke var økonomisk lønnsomt, og at det derfor heller ikke – før det var en rasjoneringstilstand – var aktuelt for staten å gå inn med støttebeløp.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg fekk utmerkt godt med meg det statsråden sa om at det ikkje var teke noka stilling til dette frå NVE si side, men det var ikkje det som var spørsmålet mitt. Eg stilte spørsmål om statsråden syntest eit slikt tiltak var fornuftig.

I samband med det eg sa om mellombelse gasskraftverk, vil eg også vise til at det er fremma eit Dokument nr. 8-forslag om at ein skulle subsidiere den kostnaden dette medførte, for å sikre ein betre kraftbalanse og for å sikre at ein slepp å setje i verk slike uheldige tiltak som vil få skadelege konsekvensar.

Så til tilleggsspørsmålet mitt. Dersom ein må setje i verk slike tiltak, vil dette medføre at endå fleire får problem med å betale straumrekninga, og då er spørsmålet mitt: Har statsråden nokon gode råd til desse i tilfelle dette blir aktuelt?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg synes ikke det er fornuftig å diskutere hypotetiske oppstillinger gjennom presseoppslag som ikke baserer seg på konkrete forslag hos rasjoneringsmyndighetene.

Jeg har også i Stortinget klart gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å subsidiere krafttiltak. Det er heller ikke anledning til å gjøre det. En rasjoneringstilstand gjør dette mulig i tråd med konkurransereglene innenfor EU, men direkte subsidier til kraftproduksjon er ikke i overensstemmelse med EU-regelverket. Men i en rasjoneringstilstand er situasjonen en annen.

Vi får bare være fornøyd med at vi ser ut til å kunne klare å komme gjennom denne vinteren uten ytterligere tiltak for å berge kraftsituasjonen. Men jeg er selvfølgelig klar over at det innebærer høye strømregninger enda et kvartal før prisene kommer ned på et mer normalt nivå. Og Regjeringen har også gjennomført viktige tiltak for å hjelpe strømkundene i en slik situasjon.