Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. mars 2003 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Hydro må i løpet av få år avgjøre om det skal investeres 6 mrd. kr i nye aluminiumsverk på Karmøy. Strenge miljøkrav gjør at dagens Søderbergteknologi blir utdatert, og uten nyinvesteringer kan 1 000 jobber forsvinne. Energi til forutsigbare og akseptable priser er viktige faktorer i investeringsbeslutningen. Ifølge Norsk Hydro og Alnor Kjemiske Fagforening vil vannkraft fra Sauda være et viktig bidrag.

Vil statsråden sikre tilstrekkelig kraftutbygging til å sikre energiforutsetningene Hydro trenger?»

Statsråd Einar Steensnæs: Det er viktig med en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen. For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som reduserer sårbarheten i energiforsyningen. Regjeringen har allerede satt i gang arbeid med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning.

I en slik sammenheng vil det også på bakgrunn av erfaringene vi gjør oss denne vinteren, være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Særlig vil det være viktig å utrede om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne sammenheng er det også naturlig å se på om det er behov for justeringer i lovgivningen.

Vi er i dag for sårbare for lange perioder med lite nedbør. Dette må rettes opp. Løsningen på vårt sårbarhetsproblem er å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengige av vannkraften. I denne sammenheng står omleggingen av energiforbruk og -produksjon sentralt. I en slik bred satsing vil jeg trekke fram fem viktige elementer:

  • 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.

  • 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedrede muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere.

  • 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. Jeg viser her til representantens spørsmål om Sauda-utbyggingen, som vil bli ferdigbehandlet av Regjeringen forhåpentligvis før påske.

  • 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. I gassmeldingen, som behandles i morgen, har Regjeringen lagt fram en langsiktig strategi for en fornuftig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning.

  • 5. Vi må også sørge for overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, og at dette ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten.

Jeg mener Regjeringens satsingsområder viser at vi ønsker å imøtekomme framtidens krav til energiforsyningen med en omfattende innsats. Det er nødvendig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre energiforsyningen. Det vil komme både husholdningene og norsk industri til gode.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var særlig oppløftende.

Norsk kraftkrevende industri er uten tvil den mest miljøvennlige i verden. Aluminiumsindustrien har i tillegg gjennomført energieffektiviserende tiltak som gjør at man i dag produserer langt mer aluminium pr. kilowatttime enn det som var tilfellet tidligere. Likevel ser man at strenge miljøkrav og mangel på kraft setter arbeidsplasser i fare. Føler ikke Regjeringen og statsråden et ansvar for at man fortsatt skal ha denne type industri i Norge, i hvert fall for å sikre kraftforsyningen til denne viktige industrien? Da nytter det ikke å satse på vindmøller, for det er ikke slik at denne industrien kan skru av produksjonen den dagen det er vindstille.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er nok klar over at uansett hvor mange ganger jeg kommer i Stortinget og forklarer Regjeringens strategi for å bedre energiforsyningen, både for å få mer kraft inn i markedet og for å gjøre den mindre avhengig av vannkraften og dermed mindre sårbar for vekslende nedbørsforhold, så vil ikke representanten Vaksdal uten videre være fornøyd. Det virker som om det er ferdigskrevne replikker på statsrådens svar, og jeg er lite fornøyd med det, for Regjeringen tar faktisk denne situasjonen på alvor.

Vi ønsker å bedre situasjonen i kraftmarkedet. Situasjonen i vinter har vist at det er nødvendig å ta skikkelige tak, og det dreier seg ikke bare om vindmøller. Jeg skal ikke gjenta de fem punktene som jeg gikk igjennom, men jeg vil bare vise til at både alternative energikilder, kabling, energisparing og en bedre utnyttelse av vannkraften er elementer i denne sammenheng, og jeg viste også til at Sauda-utbyggingen vil bli vurdert i denne sammenheng.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Manglende kraft og strenge miljøkrav er i tillegg til et høyt kostnadsnivå viktige årsaker til at vi nå ser utflagging av produksjon og arbeidsplasser. Vi vet alle at så lenge det er etterspørsel i markedet etter de produkter som vår industri produserer, vil denne produksjonen dukke opp et annet sted dersom produksjonen opphører i Norge. Vi vet i tillegg at de fleste andre land har en helt annen og mer forurensende energiproduksjon enn det vi har.

Ser ikke statsråden som følge av dette at norsk gjeldende energi- og miljøpolitikk i realiteten er miljøfiendtlig?

Statsråd Einar Steensnæs: For det første vil jeg si at norsk aluminiumsindustri fremdeles har store konkurransemessige fordeler ved å være i Norge, og jeg antar at vi vil finne den nødvendige kraften til denne viktige industrien også i tiden framover. La meg nå si det.

For det andre vil jeg gjerne presisere overfor representanten at Regjeringen ikke ønsker å følge mønsteret fra andre land hva angår klimapolitikk og forurensning, der hvor en slik politikk ikke er i tråd med internasjonale avtaler. Norge har forpliktet seg på Kyotoprotokollens bestemmelser hva angår klimareduksjoner, og jeg anser det som en viktig forpliktelse for en energinasjon som Norge å følge opp dette. Jeg anser at det er fullt mulig å bidra til en forbedret energiforsyning i dette landet uten at man dermed setter seg utover de klimaforpliktelser som Norge har inngått internasjonalt.

: